TØFF JOBB: Kåre Eriksen, førstekandidat for Demokratene i Oslo, på partiets stand i Karl Johans gate. Demokratene er ett av småpartiene som stiller liste i årets valg og går under betegnelsen «andre» i meningsmålingene. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

Partiene ingen snakker om

Få vet at de er der, men gruppen «andre» kjemper hardt og forgjeves om oppmerksomheten. På meningsmålingene blir de knapt registrert.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 11

Tekst:

Søndag 30.08.2009, kl. 14:56

Oppdatert: Mandag 31.08.2009, kl. 18:24


Partiene og listene som utgjør betegnelsen hadde en oppslutning ved siste valg på vel 1,6 prosent. Likevel kjemper flere av dem om velgernes gunst i valg etter valg, mens andre forsvinner fort ut av det politiske landskapet.

Ved årets valg stiller 24 partier eller lister. De sju stortingspartiene og Rødt tilhører den etablerte delen og får oppmerksomhet i riksmediene, mens de andre må klare seg som best de kan.

Utelukket av mediene

Leder Ragnar Dahl i et av de mest etablerte andrepartiene, Pensjonistpartiet, slår fast at de små er utelukket fra store deler av norske medier.

– Dette ødelegger en del av det norske demokratiet. Det er mediene som for en stor del avgjør valget, sier han til NTB.

Dahl trekker fram valgomatene som flere medier bruker på sine nettsider.

– Her er bare åtte partier med som alternativ. At de 16 andre ikke får være med, fører til tap av mange stemmer. For oss virker dette utelukkende, ikke inkluderende, hevder Dahl.

– Aldri noen endring

Han mener at denne diskrimineringen vil føre til at det aldri blir noen endring i norsk politikk.

Småpartiene som deltok ved valget i 2005 har imidlertid fått stemmestøtte fra staten de fire siste årene. For Pensjonistpartiet dreier det seg om rundt 1,3 millioner kroner årlig som partiet nå kan bruke på valgkampen.

Mange av de andre-partiene bare har en eller to saker på programmet. Dahl sier det er lett å bli oppfattet som et særinteresseparti, men understreker at det er fort gjort å bli satt i bås når man ikke har muligheter til å komme fram med hele partiprogrammet.

– Vi får aldri vist at eldre også har omtanke for interessene til barn og barnebarn og for miljø og forsvar, sier partilederen.

Tre andre i hele landet

Av partiene som blir betegnet som andre, stiller tre lister i alle landets fylker. De tre landsomfattende partiene er Demokratene, Miljøpartiet De Grønne og Kystpartiet.

Kristent Samlingsparti stiller liste i alle fylker bortsett fra Hedmark og Sogn og Fjordane. Pensjonistpartiet deltar i tolv fylker og Norges Kommunistiske Parti i åtte. Det Liberale Folkepartiet stiller i Oslo, Hedmark og Rogaland. Samfunnstpartiet er med i Oslo og Nordland, mens de andre bare har liste i ett fylke. Disse er Ett (skrift) språk i Akershus, Vigrid i Buskerud, Sentrumsalliansen i Hordaland, Tverrpolitiske Folkevalgte i Nordland, Norsk Republikansk Allianse i Oslo, Samtidspartiets Liste i Oslo, NorgesPatriotene i Vestfold og Abort-motstandernes liste i Østfold.

En broket forsamling

Under betegnelsen andre skjuler det seg et mangfold av meninger. To av listene er erklært fremmedfiendtlige: Vigrid i Buskerud som baserer sin ideologi på norrøn mytologi og raselære, og NorgesPatriotene i Vestfold som har som eneste kampsak å stoppe ikke-vestlig innvandring i Norge.

Kristent Samlingspartis politiske utgangspunkt er at det skal stå for det som står klart i Bibelen, mens Abort-motstandernes liste ikke har noe program ut over abortsaken.

Ett (skrift) språk har som fanesak å fjerne nynorsk fra skolen og offentlig sektor. Norsk Republikansk Allianse vil fjerne matmoms, redusere bensinavgiftene og avgrense antallet perioder noen kan sitte på Stortinget til tre perioder. Som navnet sier, kjemper dette partiet også for republikk. (©NTB)

Lesernes kommentarer

Christen Krogvig

30. august 2009 - 15:25

Stort problem for demokratiet

De små får ikke oppmerksomhet fordi de er små. Resultatet er at de forblir små. Dette er et stort problem for demokratiet. En kan håpe at flere journalister etter hvert innser dette...

Olaf Roalkvam

30. august 2009 - 17:24

Småpartiene

Christen
Det er ikke journalistene som bestemmer i norske medier. Det er medieeierne.
Og så lenge medieeierne er mest interessert i bunnlinjen og pressestøtten vil det forbli slik.
De som sier at mediene vinner valget har sørgerlig rett i det.
Hvem styrer NRK?
Hvem eier TV2?

Sveinung Lunestad

31. august 2009 - 10:57

Schibsted, A-pressen, EDDA media

Der har du eierene av nesten alle medier i Norge, men Schibsted er desidert størrst:(Wikepedia sier:)
"Schibsted ASA har følgende eierinteresser i norske mediavirksomheter:

Adresseavisen ASA (33,3 %)
Aftenposten AS (100 %)
Asker og Bærums Budstikke ASA (10,1 %)
Bergens Tidende AS (24,4 %)
Fædrelandsvennen AS (25 %)
Harstad Tidende-gruppen AS (49,3 %)
Schibsted Print Media AS (100 %)
Stavanger Aftenblad ASA (31,5 %)
Verdens Gang AS (100 %)
Rubicon TV (100% gjennom Metronome Film og Television AB)
Andre selskaper som eies av Schibsted:

Schibsted Søk AS (Sesam.no) (100 %)
E24.no (100%, gjennom Aftenposten (60%) og VG (40%))
Basefarm AS (73.5 %)
Aspiro AS (42,9 %)
Retriever Norge AS‎
Schibsted ASA eier også Sveriges største rubrikkannonsør på nett: Blocket.se og kontrollerer dessuten rubrikkannonsøren FINN.no via Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad."

Og det er bare Schibsted, alle medier er unna full kontroll, Journalister har svært liten makt. Det skulle vært en regel som sa at medier skulle vært sjekket før publisering for å garantere at Vi fikk ekte og viktig informasjon, eg må si at mye av det eg leser i aviser er tull, noe "soft-news" som nesten ikke hører hjemme i Se&Hør. Hvem garantere at vi får ekte informasjon når journalister bare oversetter ting dei leser på Reuters. Dere Journalister har en plikt å garantere at den informasjonen dere legger frem er sjekket opp mot fakta, og ikke bare høre på andre.

Men verden funker desverre ikke sånn og journalister er ikke ekte journalister før dei kan undersøke alle sider av en sak, for å så komme til en konkluksjon. Enn å bare høre på den ene siden og le og kalle andre for Konspirasjons teoretiker, uten å ha et bedre alternativ. Trodde journalister var "etterforskere" eg, dei var vertfall det før når dei kunne gå imot store bedrifter å røpe alle feilene den hadde og så kansje få en medalje. Men i dag har vel alle medier en "sjef" over seg som den må tenke på, som aksjeholdere og andre selskaper som har kjøpt opp aksjene.
Ja det er noen år siden vi hadde "fri" presse.

30. august 2009 - 15:39

Kan ikke si at det er en svakhet for demokratiet

at lassevis av minipartier ikke får oppmerksomhet.

Dersom de hadde fått oppmerksomhet som igjen hadde fått 20 minipartier opp på en prosent eller to hver, ville det blitt det totale kaoset.

Da kunne disse ha bygget alianser som hadde hindret de store i å styre, og vi ville ha fått det komplette kaos..

Kaoset er evig stort som det er, og jeg mener at partier som er under en 7-8 prosent rått og brutalt hadde blitt skubbet bort fra den store oppmerksomheten fra mediene.

Egentlig burde 10 % ha vært grensen. Da måtte hjemmesitterne ha blitt moblisert for å kanskje nå oppmerksomhetsgrensen....Og hadde de ikke, så over og ut...

30. august 2009 - 16:39

Demokratiet

Reelt demokrati blir det ikke uansett selv om det blir flere partier. Partiene går til valg på
et program som velgerne stemmer på. Men i regjering blir det tatt avgjørelser i saker som
velgerne slett ikke er enig i. Dette er saker som ikke er nevnt i noe partiprogram, og disse
sakene utgjør en mye større andel enn i selve partiprogrammene som blir servert for
velgerne. Så på mange måter blir velgerne lurt trill rundt.
Dette fører i det lange løp til synkende interesse blandt velgerne med resultat at det
blir flere hjemmesittere.
Det spekuleres i om dette er en bevisst strategi i enkelte politiske kretser, at disse ønsker
flest mulig hjemmesittere fordi disse har en trofast velgerskare likevel. Fordi da trenger
disse bare la oss si bare 10% oppslutning for å regjere over 100% av befolkningen.

Kjellemann Svendsen

30. august 2009 - 17:40

Se andre

Det er jo en grunn til at de små partiene er det , små det har jo noe med stantpunkt og innehold i partiene å gjøre, de er faktisk ikke større del av befolkningen som deler disse partiene sine hoved paroler, Hvor mange er det som lever etter norøn mytologi i dag, hvor mange er det som faktisk vil at morge skal bli fri for"negre", eller eller har senjorsakene på daksorden i det daglige...Nei det er en grunn til at de små partiene er små, men det hadde jo hvert ryddig og morro å fått de presangtert.

kjellmann

Kristian Brauteset Henning

30. august 2009 - 18:02

Første akt klar

Rett er det - som noen heldigvis påpeker - at det ikke er journalistene men medieeierne som regjerer mye av den politiske støtten. Disse har uten tvil sine allianser, eller truende overhoder som de blir "nødt" til å spille på lag med.
En god del av de store i norsk media og politikk er Bilderbergere, dvs at de deltar på svære hemmelige møter med globaliseringseliten, og media dekker selvsagt aldri dette selv om det er av stor betydning for oss hva som holdes skjult!
Stoltenberg eller Jensen, de er en del av samme kontroll i ulik innpakning. Skaff deg egen viten der det ikke er kontrollert, i f.eks bøker fra Per-Aslak Ertresvåg som tar opp dette og andre høyst aktuelle saker. Hvem sa at verden ville bli bedratt tror du...

Hans Thomassen

30. august 2009 - 18:08

Slå dere sammen!

Småpartier som bare stiller lister i noen få fylker har vel ikke livets rett på Stortinget. ER det ikke bedre at disse folkene, som jo virkelig er engasjerte, markerer seg lokalpolitisk i et større parti. Da blir nog muligheten for nominasjon større. Pensjonistpartiet burde trå til og utfordre de kjente ved å melde seg inn i et lokallag. Kollektivt. Da ville de bli hørt og fått omtale.
Demokratene er jo kun en turboutgave av FrP. Kutt ut de mest ekstreme holdningene og hatet til Hagen og Jensen så kan dere samarbeide. Det er ved å være mange man blir lyttet til!
Og hush, ikke alle kan bli den øverste leder og ikke alle kan til enhver tid få sin mening vedtatt.

Arvid Lenes

30. august 2009 - 21:56

REELT DEMOKRATI = DATADEMOKRATI

Som eg ser det burde verden styres ved hjelp av dataleste spørreskjemaer til folket - dagens partisystem er ineffektivt og udemokratisk , orda demos og kratos betyr direkte oversatt folke styre - men nå har folket i praksis fks ingen reell saksinnflytelse , alt er diktert av kapitaleierne / forvalterne av våre skatte & oljepenger .....

Ivar Abrahamsen

31. august 2009 - 12:17

Demokrati.

For å få et reelt demokrati er det kun en vei å gå , nemlig å sette opp sperregrensen for politiske parti fra 3% til 10%.
Mindre partikoalisjoner ville da måtte finne sin tilhørighet i partier de sympatiserte med.

Forusigbarheten i regjeringssammenheng vil da bli meget bedre.

Kjell Tangen

31. august 2009 - 14:24

Demokrati - folk og parti.

Som Arvid Lenes skriver, ordet betyr folket.
Folket er summen av alle enkeltindivider, og i valgsammenheng summen av alle med stemmerett.

Det er altså menneskene, individene som er utgangsunkt, ikke de politiske partiene.
Det påstås også at vårt system er et representativ demokrati.
Det innbærer at partienes representasjon på Stortinget skal gjenspeile oppslutningen, blant de oppmøtte velgerne. Dette stemmer ikke, først og fremst fordi første delingstall er 1,4, ikke 1. Dette fører til at "små" parti blir underrepresentert.

Når det kastes frem forslag om å innføre en sperregrense på opptil 10%, er dette en grov voldtekt av demokratibegrepet og slett ikke en styrking.

Det er ikke velgerne som skaper kaos, men de politiske partienes manglende vilje/evne til samarbeid.
Å innføre en slik sperregrense er en belønning for dette, og det er folket/individene som straffes.

Det er enkelt å peke å oppslutningen om enkeltparti, men i den store sammenheng må helhetsbildet vurderes.
I de siste meningsmålingene får, de andre, rødt, SV, SP, V, og Kr.F mellom 25-29% oppslutning.
Dette er mer enn dobbelt så mye som H, mer enn Fr.P og nært AP.
Denne velgergruppen er det noen mener ikke skal få innflytelse. Det kan kalles mye, men i hvertfall ikke demokratisk=folkestyre.

Tar vi med de mer enn 20% hjemmesittere (tilfelle de 4 siste valg), innebærer det at mindre enn 60% av de med stemmerett bestemmer 100% av Stortingets sammensetning.
Det vil sikkert også medføre at hjemmesittergruppen på sikt blir betydelig større.

De som kaller dette for demokrati forstår lite av ordets betydning.