VM-klare Moen tok tak etter alt trøbbelet

Det er OL i Tokyo som er det neste store målet. Etter kjempesesongen i 2017 da han satte europeisk rekord med 2.05.48 på maraton, dukket problemene opp. I fjor kom han småskadd inn til maratondistansen i EM i Berlin, og det endte med at han måtte bryte.

I vår fikk 28-åringen en stressfraktur i korsbeinet som gjorde at han igjen måtte trene alternativt.

Det har vært mye opp og ned i de siste to årene. I det siste har pilen pekt opp igjen. I august løp han inn til norsk rekord på 10.000 meter da han ved hjelp av Henrik Ingebrigtsen klokket inn til 27.24,78 på Stadionmila i Kristiansand og slettet Are Nakkims 29 år gamle rekord.

– Jeg har vært skadefri siden i midten av mai, men jeg er i full maratontrening og det er ikke slik at sesongen min er over i morgen. Jeg er i god form, jeg er skadefri, jeg har tatt VM-kravet og jeg har satt norsk rekord på distansen. Jeg er en av to ikke-afrikanske løpere som løper distansen her i Doha, og alt ser bra ut.

Full guffe

Moen føler uansett at han har noe i mesterskapet å gjøre, men som han selv sier: Det er vanskelig å si hvor mye bedre han hadde prestert om han hadde spisset formen inn mot mesterskapet.

– Men nå er det en gang slik at 10.000 meter er en ganske enkel øvelse med mindre du er her for å kjempe om medaljer. Jeg er her for å kjempe om medaljer jeg også, men jeg møter folk som har løpt et halvminutt fortere og vel så det. Et taktisk løp for dem vil være et løp på nærmest full guffe for min del. Jeg får prøve å finne min plass i feltet og ta meg rundt så fort jeg kan.

Maratontreningen han legger ned er gjort med tanke på Tokyo-OL. Planen er at han skal klare OL-kravet i et maraton i Valencia 1. desember. Der er målet at han skal løpe et løp på underkant av 2.07 minutter.

– Tidsmessig vil jeg være fornøyd med under 2.07. Det er fort, men det ryr inn med 2.02- 2.03-tider hver helg, og skal en henge med i dette gamet må en rett og slett bare utvikle seg selv.

Moen vet at han lever et løperliv på grensen, men er samtidig klar på at han ikke kan gå rundt å være redd for å bli skadd.

Både før og etter rekordløpet på Sørlandet har han oppholdt seg på rundt 2000 meters høyde i italienske Sestriere. Han tror at han er blitt mer fornuftig og har tatt mer hensyn til kroppen i de siste månedene.

En storbonde fra Kenya er storfavoritten som Jakob Ingebrigtsen må slå

LES SAKEN

Tatt tak

– Jeg har tatt tak i en del småting som innebærer at jeg er litt mer nøye på at kroppen er klar til en hver økt, at jeg aktiverer muskulatur som har vært svak og lite prioritert. Vi snakker om muskulatur som ikke er veldig sentral i et løpesteg, men vi snakker om at hele kroppen må være i samspill.

Kanskje bikket det over for trønderen i en periode. Kanskje gikk det rett og slett gikk for glatt og smertefritt.

– Etter den enorme kontinuiteten jeg fikk fram til 2017-sesongen, så tror jeg mest sannsynlig at den samme kontinuiteten ble et hinder. Ting gikk så bra at jeg på en måte ikke torde å slippe meg ned før kroppen begynte å bryte seg ned selv.

Derfor er det aller viktigste fram mot Tokyo-OL at han holder seg skadefri og at han faktisk klarer å komme seg til start.

– På de tre månedene fra starten av juni til slutten av august så gikk jeg fra 29-blankform til 27,24-form. Det viser bare at jeg må stole på at det jeg får av kontinuitet gjør meg bedre. Det hjelper ikke hvor god form du er i en måned før et mesterskapet om du står på startstrek med en og halv fot.

– Hva er realistisk å tro på i morgen? Er du i 27.24-form nå?

– Treningen indikerer på at jeg er i samme slag nå. Treneren min sier et sted mellom 27.15 og 28 blank, men at det ikke er jeg selv som bestemmer hva sluttiden blir.

Pappa Gjert spekulerer om Filip kan ha reagert på isbadene

LES SAKEN

Solskjær må bryte negativ trend for å sikre etterlengtet seier

LES SAKEN