Freeskikjører Aleksander Aurdal:– Deilig å vinne over egen frykt

Dagens siste lunkne solstråler presser seg inn i snøen på Folgefonna-breen høyt over Vestlandet. Langt utenfor allfarvei har en gjeng ivrige skikjørere fått bygget et gigantisk hopp.

Aleksander Aurdal er en av dem som holder høyest fart nedover overrennet. De store skiklærne blafrer i lufta. Allerede har flere ski- og brettkjørere falt stygt denne kvelden. Noen har blitt fraktet til legevakta med skuter.

Likevel satser Aurdal alt i sitt forsøk på å gjøre sin tolkning av den doble saltoen så stilfull som mulig.

Men denne gangen går ikke lufteferden som planlagt. Overkroppen er det første som treffer snøen. Deretter beina. Skiene ligger strødd utover landingsområdet. Helt nederst ligger Aurdal og vrir seg i smerter.

VERTIGO VERTIGO: Freeski-kjører Aleksander Aurdal vet forskjell på opp og ne, men freeskikjøreren må fortsatt tåle et tryn i ny og ned for å lande nye triks. Foto: Skjermdump, Antimedias "Crash & Learn"

Elsker frykten

– Når du driver med noe som er litt ekstremt, så vet du at du kommer til å falle. Du vet at du kommer til å slå deg, sier Aleksander Aurdal.

Han er olympisk freeski-utøver og har i en årrekke vært en av Norges mest stilfulle moderne skikjørere. Aurdal lever av å gjennomføre krevende manøvre på ski og ønsker redselen velkommen.

– Jeg er veldig god venn med min egen frykt. Når jeg er litt småredd, presses grensene mine. Da vet jeg at jeg er i ferd med å ta steget videre og at jeg vinner over frykten hvis jeg lander det neste trikset. Det er en deilig følelse, sier Aurdal som i starten av sin skikarriere kjente på denne spesielle mestringsfølelsen langt oftere enn hva han gjør nå.

Jo flinkere han blir jo lengre tid går det mellom hver gang han får oppleve gleden av å ta ferdighetene sine til et nytt nivå.

Les også: Lær de spektakulære triksene av X Games-mester Andreas Håtveit

Kjører 90% safet

Men frykten fungerer også preventivt for Aurdal. Blir den for stor, vet han at det er på tide å trekke i nødbremsen. Hvis redselen dominerer i sinnet, tar han det som et signal på at han ikke er klar for å ta det neste steget.

Aurdal følger sin egen regel om å være 90 % sikker på å lande på beina før han prøver et nytt triks. 10 % risiko kan han leve med. Men ikke mer enn det. Da må han gå tilbake til delmålene og terpe på detaljer før han prøver på nye utfordringer.

FILM PÅ TRYNET: I "Crash & Learn" forteller Aurdal om hvordan det er å tryne for å bli god og om hvordan nivået på skikjøringen har hevet seg enormt fra den tid han var fersking. Foto: Thomas Kleiven, Sporten.com

Les og se også: Lysende skikjøring slik du neppe har sett før.

Men Aurdal har ikke alltid tenkt slik. Hans hardeste møte med snøen kom tidlig i karrieren da han dro til Japan for å konkurrere mot verdenseliten. På en såkalt kangaroo flip (dobbel sidelengs salto) landet han på tvers av landingen og slo hodet hardt i bakken.

Aurdal reiste seg opp, men klarte ikke å treffe bindingen med støvelen da han skulle ta på seg skiene. Han ble bare stående å sparke foten ned i snøen ved siden av skien. Likevel tok han ikke imot hjelp og dyttet unna japanerne som kom til unnsetning. Etter hvert fikk han skiene på seg og tok heisen opp for å prøve trikset på nytt. Men da han sto på toppen av løypa husket han ikke hvor han var eller hvilket triks han skulle gjøre.

Aurdal innså etterhvert at han ikke kunne kjøre mer ski den dagen. Da kvelden kom hadde han glemt at han hadde vært med på en konkurranse og skjønte ikke hvorfor kompisene gikk opp på scenen for å få medaljer. Dette ble hans første møte med de potensielt store konsekvensene moderne skikjøring fører med seg. Han innså at sin egen kropp ikke er uovervinnelig selv om den er solid bygd.

90% SAFE: Aleksander Aurdal tillater 10% usikkerhet på om han klarer å lande et hopp. Fordi han har tryna mye i sitt liv, er han i dag en av verdens beste freeski-utøvere. Foto: Skjermdump, Antimedias "Chrash & Learn"

Må slå seg

– Å tryne er helt nødvendig for å bli god. Det lærer deg å kjenne din egen kropp og du blir bevisst på hvor grensene går. Du lærer din egen smertegrense å kjenne og innser hvor mye eller lite du er villig til å satse for å lære nye triks, sier Aurdal som alltid bruker sin egen krasjerfaring til å vurdere hvor stor sjansene er for at han kommer til å tryne på neste triks.

Da han for to år siden prøvde sin første trippelcork 1440 (fire rotasjoner rundt egen akse hvor utøveren iløpet av svevet dupper hodet under hoften tre ganger), hadde han på forhånd visualisert på hvilke fem måter det var sannsynelig at han kom til å tryne. Evnen til å forutse dette er kun mulig å bygge opp gjennom å ha gått mye på tryne, mener Aurdal.

Da han i luften kjente at han kom til å overroterte, var han forberedt på hvordan han skulle møte det harde sammenstøtet. Likevel smilte og lo han der han lå hardt forslått i landingen. Nå visste han at dette nye store tikset var innenfor rekkevidde. Han hadde overvunnet sin egen frykt og visste at han en dag kom til å nå målet sitt.

– Det hører til sjeldenhetene at en skikjører i verdensklasse har gått gjennom karrieren uten noen harde smeller. Å tryne mye er et stort pluss, sier Aurdal.

FORDEL Å TRYNE: – Å tryne mye på ski er et stort pluss, mener Aleksander Aurdal, som etter denne nedfarten antageligvis kan sette et stort pluss i margen for egen innsats. Foto: Skjermdump, Antimedias "Crash & Learn"

Hadde høyde- og berg-og dalbane-frykt

Som barn var situasjonen annerledes for gutten som i dag lever av å utfordre tyngdekraften. Helt fram til slutten av ungdomsskolen unngikk Aurdal å konfrontere sin egen frykt. Han hadde høydeskrekk og var blant annet livredd for berg- og dalbaner.

Men alt dette endret seg da klassen skulle på skoletur til Tusenfryd. Aurdal viste at han kom til å hate det. Det var ingenting i han som ønsket å prøve de luftige karusellene. Derfor tok moren han med til fornøyelsesparken utenfor Oslo en uke før skoleturen.

"Nå blir du med! Jeg er like redd som deg og nå gjør vi dette sammen", sa moren. Til Aurdals store forbauselse likte han de adrenalinfylte turene. For første gang overvant han sin egen frykt og klarte å overbevise seg selv om at han ikke var en feiging. Å vise fingeren til det han fryktet mest føltes herlig, og aktiviteter som tidligere hadde blitt vurdert som for ekstreme ble nå utforsket.

KURERT AV MOR: Aleksander Aurdals høydeskrekk ble kurert av en Tusenfryd-tur med mamma, en mor som i dag kanskje fortjener litt av æren for dagens luftige karriere Foto: Antimedia

Dagene ble fylt med rulleskøyter, klatring, basket og skating i tillegg til fotball. Ekeberg-gutten var en talentfull høyreving helt til han i 10. klasse begynte å føle at hobbyen ble til en jobb. Treningsopplegget var strengt og søndag var eneste fridag.

Regimet passet Aurdal dårlig. Han ønsket mer frihet. Den midlertidige redningen ble en annen del av vennegjengen som elsket å feste jackass-stunts til film. Sammen hoppet de ned fra høye tak, klatret gjennom ventilasjonsanlegg, tok saltoer på ymse vis og kjørte i høy fart inn i hekker med rulleskøyter. Ofte med intensjon om å tryne. Aurdal elsket det.

Han forlot den organiserte fotballens strenge treningsklokke og begynte å gjøre akkurat som han selv ville.

– Det uorganiserte appellerte veldig til meg. Dette var mye kulere. Dette var mye mer moro, sier Aurdal som også begynte å trikse med sykler.

På kort tid lærte han seg både baklengss salto og 360 graders rotasjon. Han kjente mer og mer på hvordan han omfavnet det mange andre oppfattet som ekstremt. Erfaringene fra alle sine tidligere aktiviteter og tryn kom godt med.

Begynte på ski som 17-åring

Skikjøring begynte ikke Aurdal med før han var 17 år gammel. På skolen så han en avisannonse for den nye G-sport-butikken på Ryen. På åpningsdagen skulle de selge ut 10 stykk twintip-ski med bindinger for bare 100 kroner per par. Aurdal så på kompisen sin og bestemte at de skulle vinne kampen om billigskiene.

Dermed rullet de to guttene ut soveposen foran butikkdøren mens vinterens kaldeste netter nærmet seg. To hutrende døgn senere var twintip-skiene deres og de kunne begynne sin egen utforskning av den nye sporten.

KJØRER PÅ: – Selv om du har slått deg, kan du fortsette å kjøre hardt, sier Aleksander Aurdal, som har lite til overs for sytete fotballspillere som faller om og blir liggende over et vondt ord. Foto: Thomas Kleiven, Sporten.com

Aurdal skjønte fort at freeski var hans greie. Dette mestret han raskt. Fra nå av fylte twintip-skiene hele hans liv. Ski ble hans verden og hver eneste dag dro han til Tryvann for å lære nye triks. Men suksessen kom ikke gratis.

Hjernerystelser, forslåtte hæler, fingre ute av ledd og knekte bein hadde han allerede erfart. Snart kom kuler på hoftene som ga kvalmende smerte ved bare den minste berøring, knekte ribbein, kuttskader og en skulder helt ute av ledd. Men smertene stopper ikke Aurdal. Så lenge det er fysisk mulig å stå på ski kaster han ikke inn håndkleet.

– Selv om du har slått deg kan, du fortsette å kjøre hardt. Så lenge du klarer å overvinne smerten er det bare å kjøre på. Du trenger ikke sitte inn å vente i to uker på at kulen du har fått på leggen skal bli borte. Den kulen blir borte uansett, sier Aurdal, som under en filminnspilling med Field Productions på Strandafjellet fikk skulderen ut av ledd like før han skulle sette sine største triks. Ingen i filmcrewet ønsket at Aurdal skulle kjøre mer på ski den dagen.

Men skikjøreren selv hadde andre planer. Så lenge han gjorde triks som ikke inkluderte venstrehånden kunne skulderen hvile, tenkte han og trosset smertene. Han valgte å ikke fokusere på hvor vondt det gjorde før han senere måtte operere fire skruer inn i den forslåtte skulderen.

– Fotball er en stor vits

Aurdal opplever en helt annen tilnærming til skader og smerte i freeskimiljøet enn hva han var vant til i fotballmiljøet.

Han blir oppgitt av å se hvordan fotballspillere blir liggende nede etter vanlige dueller.

– Fotball er en stor vits. Hver gang spillerne får vondt ser det ut som de er hardt skadet. Så snart de får en trøkk halter de av banen og får trøst av foreldrene, sier Aurdal som ikke mener han selv er ordentlig skadet før det er fysisk umulig for ham å stå på ski.

Nesten hver gang kan smerten overvinnes ved hjelp av riktig mental innstilling.

– Hvis du har lyst å gjennomføre noe så er det bare å gjøre det. Det er bare deg selv som stopper deg. I freeski er det ingen foreldre som kommer for å tørke tårene dine. Her er du din egen herre. Du kan selv velge å fortsette selv om du har vondt. Du må bare gjøre det som skal til, så får du slappe av og slikke sårene etterpå. Smerten er bare en liten bagatell som du kan lære deg å håndtere.

Denne saken ble først publisert på Sporten.com