Mener dopingproblemet er løst
Barland mener Stiftelsen Antidoping Norge nå får betalt for hardt arbeid gjennom mange år og at norsk idrett i særklasse gjør den beste jobben innen antidopingarbeid internasjonalt.
– Det er så profesjonelt at det helt klart bidrar til å holde et mulig dopingproblem i idretten i sjakk. Norge er best i klassen på dette området, og har vært det helt siden den første dopingsaken i 1976, hevder han overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Les også: Finsk langrennsløper mistenkt for doping
Mange mener doping innenfor den organiserte idretten er mye mer utbredt enn tallene gir uttrykk for. Det er Barland sterkt uenig i.
– Jeg er overbevist om at doping er et lite problem i norsk idrett. Det lave antallet dommer år etter år, til tross for ekstremt mye testing, er et uttrykk for dette. Også det de fleste av de dømte er tatt for, sier han og legger til at mange er tatt for bruk av cannabis - et stoff Barland mener ikke engang burde stått på listen over forbudte midler.
Likevel mener Barland at man ikke kan slippe opp på det intensive antidopingarbeidet.
– Det er nok prisen vi må betale for å holde idretten ren for doping, påpeker han.
Det norske antidopingbyrået gjennomfører årlig mellom 2500 og 3000 tester og bare noen få promille blir senere dømt for dopingbruk. De siste årene har mellom 10 og 20 utøvere blitt dømt. Hittil i år er tallet på fellende dommer på 12.


Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
EM 1960 - en franskmann får viljen sin
Festfotball da Guardiola takket av med cupgull