Jimmy Greenhoff – beste uten landskamper?

Jimmy Greenhoff – beste uten landskamper?
Jimmy Greenhoff – beste uten landskamper?
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med sin sympatiske og vennlige væremåte ble på mange måter Jimmy Greenhoff 1970 – tallets «Mr Nice Guy». Det hjalp godt på populariteten at han også kunne håndtere en fotball.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOPPALLKORTET

Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.

I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.

Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.

Runde 1: Chris Waddle

Runde 2: Mickey Thomas

Runde 3: Bobby Moore

Runde 4: Peter Bonetti

Runde 5: Liam Brady

Runde 6: Steve Highway

Runde 7: Malcolm Macdonald

Runde 8: John Burridge

Runde 9: Viv Anderson

Runde 10: Frank Worthington

Runde 11: Steve Archibald

Runde 12. Francis Lee og Norman Hunter

Runde 13: Bobby Charlton

Runde 14: Colin Bell

Runde 15: Justin Fashanu

Runde 16: Trevor Francis

Runde 17: John Wark

Runde 18: Ron Harris

Runde 19: Peter Shilton

Runde 20: Bob Latchford

Runde 21: Charlie George

Runde 22: Peter Lorimer

Runde 23: Terry Venables

Runde 24. Tony Brown

Runde 25: Trevor Brooking

Runde 26: Peter Osgood

Runde 27: Kenny Hibbitt

Runde 28: Arnold Muhren

Runde 29: Phil Parks

Runde 30: Jimmy Greenhoff

Karrieren begynte som læregutt på Elland Road. På et glitrende Leeds – lag fikk han ikke spille så mye som han ønsket og flyttet til Birmingham i 1968. Et artig poeng med denne overgangen er at han som Leeds - spiller nettopp hadde fått med seg den første av to Fairs – cup finalekamper. Da den andre skulle spilles var han Birmingham – spiller. Han ble altså solgt i løpet av en finale. Fairs – cup var forøvrig forløperen til dagens UEFA – cup som startet i 1971.

Greenhoff gikk deretter til Stoke for £100.000 i 1969. Og det var i perioden mellom 1969 og 1979 han oppnådde kultstatus blant fansen til Stoke og Manchester United. For Stoke vant han ligacupen i 1972, lagets hittil største triumf. De yppet seg jevnlig mot de beste med flott fotball, karismatiske spillere og flere sesonger i UEFA - cupen. Det ble 76 mål på 274 kamper for han ble kjøpt av Manchester United i 1976.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her spilte han med lillebror Brian, som faktisk seinere gikk til Leeds. Mange mener Brian var en langt dårligere fotballspiller selv om han fikk 18 landskamper og Jimmy ingen. Brødrenes største stund på Old Trafford var seier i FA – cupen i 1977 mot Liverpool. Jimmy Greenhoff ble også kreditert en scoring etter at et skudd fra Lou Macari traff han, skiftet retning og gikk i mål. Macari hevder likevel den dag i dag at det var hans mål..

Etter noen år i USA prøvde han seg som trener og manager i Port Vale og Rochdale før han forlot fotballen på midten av 1980 – tallet. Han drev deretter i forsikringsbransjen sammen med en kamerat. Det endte med konkurs på 90 - tallet. Han var nær ved å måtte selge alle medaljene fra en strålende karriere for å ha brød på bordet. Han slapp det, men kjørte truck og jobbet på supermarked i mange år for å komme seg på beina igjen.

Det sies at det fortsatt ropes etter Jimmy Greenhoff på Stoke sine hjemmekamper. Historiens kanskje beste spiller uten landskamp ble da også for få år siden kåret til tidenes Stoke - spiller.

Se en klassisk Greenhoff – volley her: