Miljødepartementet tar ikke ansvar for dumpet ammunisjon

Dumpet ammunisjon ved fjære sjø. Innfelt bilder av sjøminer og granater som er funnet i Norge. Miljødepartementet sier de ikke har råd til å bidra til å kartlegge hvor mer enn 200.000 tonn eksplosiver ligger dumpet eller glemt.
Dumpet ammunisjon ved fjære sjø. Innfelt bilder av sjøminer og granater som er funnet i Norge. Miljødepartementet sier de ikke har råd til å bidra til å kartlegge hvor mer enn 200.000 tonn eksplosiver ligger dumpet eller glemt. Foto: FFI
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om det fra gammel ammunisjon lekker kjemikalier som utgjør en potensiell fare for liv, vil ikke Miljødepartementet bidra med én krone til kartlegging. – Vi har ikke midler, sier de.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvaret forskningsinstitutt (FFI) ba i mai departement og etater om økonomiske bidrag til å kartlegge de store mengdene ammunisjon som er dumpet, gjemt eller glemt i norsk natur.

Et opprinnelig treårig budsjett var satt opp til 26,5 millioner kroner, men etter «tiggerrunden» har FFI bare fått tilsagn om 9 millioner kroner.

Og av dette bidrar instituttet selv med mer enn halvparten av midlene til prosjektet. Men et innledende arbeid kan likevel begynne:

– Jeg tenker at det gir anledning til å starte opp, sier forskningssjef Øyvind Voie ved FFI til ABC Nyheter.

Problemet har vært beskrevet som Norges glemte dødsfare.

Les også: Dumpet ammunisjon er Norges glemte dødsfare

Minst dumpet 200.000 tonn

Det er kassert, dumpet og begravd enorme mengder ammunisjon, en metode som man inntil 80-tallet mente var den beste måten å kvitte seg med risiko.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er snakk om minst 200.000 tonn - og da er ikke Finnmark, krigsvrak og den massive mengden miner som fortsatt ligger på havbunnen, regnet med.

– Det er grunnlag for å starte opp med skrivebordkartlegging og intervjuer. Men de toktene vi ønsket for å granske havbunnen, må utsettes. Arbeidet kan likevel bidra til å avklare om noen områder kan ha en ekstrem preferanse, sier Voie som påpeker at en endelig avklaring vil finne sted i januar.

Han påpeker at de enorme mengdene med ammunisjon er et samfunnsproblem, og at det var grunnen til at man ba aktører utenfor forsvarssektoren om å bidra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Forskere bekrefter massiv koralldød i Australia

De som foreløpig har sagt ja til bevilgninger er Mattilsynet, Samferdselsdepartementet, Kystvakten og Forsvarsdepartementet.

– Trist, sier FFIs forskningssjef Øyvind Voie om at Miljø- og klimadepartementet ikke vil bidra til å kartlegge minst 200.000 tonn dumpet ammunisjon i norske fjorder og fjell. Foto: FFI
– Trist, sier FFIs forskningssjef Øyvind Voie om at Miljø- og klimadepartementet ikke vil bidra til å kartlegge minst 200.000 tonn dumpet ammunisjon i norske fjorder og fjell. Foto: FFI

I tillegg til økonomiske bidrag har Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) sagt seg villige til å stå for konkrete arbeidsoppgaver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljødepartementet sier nei

Men noe overraskende har Klima- og miljødepartementet sagt nei til FFIs planer og vil ikke bidra med en eneste krone for å legge grunnen for et fremtidig opprydningsarbeide.

– Klima- og miljødepartementet har ikke midler til dette prosjektet nå, men vi er alltid åpne for gode ideer og vil kunne vurdere om vi kan bidra i en senere fase, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H), i en epost til ABC Nyheter.

Holte sier også at «hovedansvaret for finansiering av opprydding fra dumpet ammunisjon ligger hos Forsvarsdepartementet».

– Det er trist. Dette berører deres ansvarsområde, sier forskningsleder Øyvind Voie ved FFI. Han påpeker at det både er snakk om stoffer som lekker ut i miljøet, en potensiell fare for liv og at det vil bli nødvendig med et oppryddingsarbeide.

Les også: Frossenfisk i skøytebane skapte sinne i Japan

Artikkelen fortsetter under annonsen

De farlige eksplosivene som ligger i havet, vil man måtte sprenge. Utenfor Nederland dør for eksempel 800-8000 niser hvert år på grunn av dette.

– Når miner detoneres, vil det skape en trykkbølge som påvirker fisk og sjøpattedyr. Forsvaret vil prøve å få minene inn på grunt vann for å minimere trykkbølgene, sier Øyvind Voie, som likevel påpeker at det ikke alltid vil være mulig å unngå skader.