Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Helt fram til 1980-tallet antok man i Norge at dumping av ammunisjon i havet var den beste måten å kvitte seg med risiko. Nå frykter man konsekvensene.
– Vi håper å få begynt med kartleggingen, og vil først se nærmere på de lettest tilgjengelige områdene ved hjelp av historiske kilder, sier forskningsleder Øyvind Voie ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til ABC Nyheter.
Han har ledet et prosjekt som har vurdert den risikoen som gammel ammunisjon og eksplosiver utgjør, og ber nå om økonomisk støtte til videre forskning. I tillegg ønsker FFI å komme i kontakt med personer som har vært med på å håndtere eksplosivene.
I dag er det avmerket 38 dumpefelt på sjøkartet, hvorav 28 inneholder eksplosiver. Men funn de siste ti årene viser at det er dumpet betydelige mengder i områder som ikke er avmerket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØyvind Voie er kritisk til at man i Norge så langt ikke har gjort mere aktivt for å både avdekke og rydde opp.
– Vi har lagt oss på en minimumsstrategi hvor vi bare bedriver brannslukking, sier han i et innlegg på Forskning.no.
Man trodde for eksempel tidligere at sjøvann ville uskadeliggjøre granater som ble dumpet dypere enn 300 meter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Under og etter andre verdenskrig har problemet vokst seg stort.
Det er kassert, dumpet og begravd enorme mengder ammunisjon i Norge.
Man antar at det er snakk om minst 200.000 tonn - og da er ikke Finnmark, krigsvrak og den massive mengden miner som fortsatt ligger på havbunnen regnet med!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Når det gjelder ammunisjon som tyskerne etterlot seg i Finnmark, så vet vi ikke med stor sikkerhet hvor mye det kan være snakk om, sier Øyvind Voie.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ofotbanen stengt etter granatfunn fra 2. verdenskrig
Ulike kilder spriker, og det snakkes både om enorme eller svært små mengder i det området som nazistene måtte forlate da Den røde armé rykket fram og frigjorde de nordligste delene av Norge høsten 1944.
FFI ønsker å registrere og lokalisere både krigsvrak, miner og dumpet ammunisjon, slik at man kan identifisere de farligste områdene i hele landet.
– Arbeidet kan gi oss en pekepinn, slik at man kan gå videre med de mest alvorlige, sier forskningsleder Voie.
Les også: Forsvaret har fjernet over 100 eksplosiver
Men det er ikke bare i havet at det ligger potensielle dødstrusler. Hvert år må Forsvaret bistå politiet med å rydde opp etter om lag 350 sivile funn.
«Det er derfor lett tilgang til eksplosive varer for de som måtte ha uærlige hensikter med hensyn til bruk. Det er et paradoks at det stilles svært strenge krav til oppbevaring og håndtering av eksplosiver, samtidig som det ligger store mengder nærmest rett utenfor stuedøra til folk», skriver Voie i et brev til ulike departementer hvor FFI ber om økonomiske bidrag til arbeidet med å avdekke denne store samfunnstrusselen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han påpeker også at dette i seg selv utgjør en fare:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det forhold at personell som ikke har opplæring i håndtering av ammunisjon til stadighet påtreffer dette ute i naturen, bidrar til at den dumpede ammunisjonen i deg utgjør en betydelig samfunnsrisiko».
Ammunisjonen som er dumpet til havs utgjør en trussel på flere nivåer. Ettersom materialet korroderer må en forvente at eksplosiver lekker ut. Disse tungmetallene kan derfor utgjøre et forurensningsproblem for fisk og sjødyr, men også oppdrettsanlegg.
Les også: Våpenfunn i indre Østfold
I tillegg rapporteres det på internasjonal basis årlig om «et betydelig antall spontane detonasjoner av dumpede eksplosiver», skriver Voie som påpeker at «både menneskeliv og infrastruktur» kan gå tapt.
Forskningslederen sier at det ikke er fastslått at slikt har hendt i Norge, men at han har fått rapporter om at personer har hørt smell og kjent rystelser.
Selv om man har bevart kart over de nazi-tyske mineområdene langs kysten, så må disse likevel inspiseres. Et problem er for eksempel at miner kan slite seg og bli fraktet med havstrømmene.
