Norge har ikke råd til å fjerne Libyas kjemiske lagre

Norske F-16 jagerfly etter landing på Souda Air Base på Kreta etter at de 25. mars 2011 for første gang brukte våpen under deltagelse i Operation Odyssey Dawn i Libya. Nå har Norge ikke råd til rydde opp og få fjernet kjemiske lagre.
Norske F-16 jagerfly etter landing på Souda Air Base på Kreta etter at de 25. mars 2011 for første gang brukte våpen under deltagelse i Operation Odyssey Dawn i Libya. Nå har Norge ikke råd til rydde opp og få fjernet kjemiske lagre. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

For fem år siden slapp norske kampfly hele Norges bombelagre over Libya. Nå sier UD at man ikke har råd til å hjelpe med å redde Libyas kjemiske våpenlagre fra IS.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har tidligere markert seg sterkt og på ulike måter i kampen mot kjemiske våpen, men tar seg nå ikke råd til å imøtekomme FNs bønn om bistand til å berge kjemiske våpen i Libya fra å falle i hendene på IS.

«Norge ... har dessverre ikke mulighet til ekstraordinær støtte til OPCW innenfor våre ordinære budsjetter», opplyser Utenriksdepartementets kommunikasjonavdeling i en epost til ABC Nyheter.

For tre år siden fikk FN-organet Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) Nobels fredspris, og i 2014 bidro Norge med over 300 millioner kroner til uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria.

Tidligere har UD sagt at Norge ikke er spurt om å delta, men OPCW har oppfordret alle land om å bidra etter at FN fattet vedtaket om å hindre de kjemiske lagrene i å falle i hendene på den ekstremistiske terrorgruppen IS tidligere denne måneden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger fortsatt støtte

OPCW opplyser til ABC Nyheter at de fortsatt trenger støtte til operasjonen.

«Oppfordringen til statene om å bidra gjelder fortsatt», skriver de i en epost hvor det også presiseres at det er opp til det enkelte land å bestemme om de vil offentliggjøre sine bidrag under en pågående operasjon.

I forrige uke sa UD at de ikke hadde mottatt noen forespørsel om å bidra til å hindre IS i å få fatt i våpnene som ligger igjen etter Gaddafi-regimets fall.

Les også: Norge deltar ikke når kjemiske lagre fjernes fra Libya

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Norge har ikke mottatt noen direkte forespørsler om bistand til uttransportering av kjemivåpen fra Libya, men som alle andre medlemsland i Organisasjonen for kjemivåpenkonvensjonen (OPCW) har vi mottatt en generell henvendelse om støtte til OPCWs Libya-fond», skriver UD nå.

Danmark, som også deltok i Syria-operasjonen sammen med Norge, sendte forrige uke av gårde flere skip til Middelhavet. Et enstemmig dansk parlament godkjente planen om å bruke 250 personer i et oppdrag som koster 15 millioner kroner dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktiv under bombingen

Under bombingen av Libya i 2011 deltok derimot Norge svært aktivt i de overlappende operasjonene Odyssey Dawn og Unified Protector.

Mens Luftvåpenet etter andre verdenskrig hadde sluppet 7 (syv) skarpe bomber i internasjonale operasjoner, slapp norske F-16 kampfly hele 588 bomber over Libya i løpet av drøye fire måneder.

I begynnelsen av krigen sto Norge bak nesten hver femte bombe (17 prosent) som regnet ned over Gaddafi-regimets styrker og infrastruktur, heter det i en oppsummering av luftoperasjonene fra den britiske tenketanken RUSI.

Les også: Blair ba Gaddafi gå i sikkerhet

Det gikk så hardt for seg - i begynnelsen fløy de seks norske kampflyene hele åtte tokter i døgnet fra basen på Kreta - at de norske luftstyrkene «brukte hele sitt arsenal av laser- og GPS-styrte bomber over Libya», skriver Generaladvokaten i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet som ABC Nyheter har fått innsyn i.