Advarsler og løfter i Paris
Fortsatt en del skjær i sjøen, konkluderer statsminister Erna Solberg idet forhandlingene om en ny global klimaavtale er i gang.
Mye ble kaotisk da rundt 150 stats- og regjeringssjefer mandag skulle si sitt om forhandlingene om en ny klimaavtale i Paris. Dagen ble preget av strenge sikkerhetstiltak, møteendringer og utsettelser.
Til slutt ble den fylt med både advarsler og løfter.
– For å løse klimakrisen er det ikke nok med godvilje og intensjonserklæringer, lød det fra vertskapet François Hollande.
– Vi har makt til å forandre fremtiden her og nå. Men bare hvis vi tar utfordringen, sa USAs president Barack Obama.
Les også: Dette ventes under forhandlingsmaratonet
Mål
Målet er å meisle ut en ny klimaavtale i løpet av de neste par ukene. Og statsminister Erna Solberg (H) synes det er positive trekk å merke seg etter at topplederne innledet prosessen.
– Det er stort håp om å få til noe ambisiøst rundt denne avtalen. Men det er fortsatt en del skjær i sjøen, konkluderer hun om en forhandlingstekst som fortsatt har rundt 1.700 uenighetspunkter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlle land må øke sine nasjonale klimamål hvert femte år for å sikre fremgang på lang sikt, var ett av Solbergs budskap i det norske åpningsinnlegget i Paris.
Les også: Obama: USA erkjenner ansvar for klimaproblemet
Forskjeller
Kinas president Xi Jinping understreket i sin tale at forhandlingene må ta hensyn til forskjellene mellom rike og fattige land. Han mener rike land har et særskilt ansvar for å begrense klimautslippene.
Tysklands statsminister Angela Merkel valgte å framheve behovet for en kontrollmekanisme som sørger for at klimaløftene som over 180 land nå har lagt fram, blir holdt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun støttes av Solberg.
– Det viktige blir å følge opp etterpå så man kan stille folk til ansvar på de politiske løftene, sier hun.
Løfter
Solberg hadde selv med seg flere løfter til Paris og viderefører den norske regnskogsatsingen i Brasil fram til 2020. Samtidig inngås et nytt samarbeid med Colombia.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange kaller nå regnskog for verdens beste klimatiltak, understreker Solberg.
Hun vil videre doble støtten til Det grønne klimafondet til 800 millioner i året fram mot 2020 på visse vilkår. Hun varsler også at Norge skal spyttes inn over 200 millioner kroner i et nytt fond for kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.
I tillegg skal Norge doble innsatsen på utviklingen av ren energi fram mot 2020 gjennom forskning og innovasjon.
Budsjettkutt
SVs Heikki Eidsvoll Holmås mener på sin side at regjeringen dobbeltkommuniserer om pengebidragene.
Han viser til at det både i siste revisjon av statsbudsjettet for 2015 og i enigheten om statsbudsjettet for 2016 legges opp til kutt på flere hundre millioner kroner i postene for klima- og skogsatsingen og bistand til klimatiltak og fornybar energi.
– De tar med den ene hånden og gir smuler tilbake med den andre, sier Holmås.
Artikkelen fortsetter under annonsenIkke nok
Miljøpartiet De Grønne er glad for at støtten til klimafondet økes, men skulle gjerne sett en større sum.
– Når det søkkrike oljelandet Norge ikke kan avse mer enn 800 millioner kroner i året, er jeg stygt redd for at dette møtes med irriterte skuldertrekk internasjonalt, sier MDGs Rasmus Hansson.
Naturvernforbundet mener Norge som oljeproduserende land ikke bidrar nok. Trapp ned satsingen i norsk oljeindustri, oppfordrer forbundet. (©NTB)