ABC Nyheter

Etter lang tids nøling går regjeringen inn for å overføre myndighet til EUs flysikkerhetsbyrå EASA, på en måte som i utgangspunktet ikke er tillatt etter Grunnloven.

På et møte i Stortinget redegjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for at regjeringen er villig til å la EFTAs overvåkingsorgan ESA få straffe norske virksomheter i Norge. Det kan skje når EASA mener det begås brudd på flysikkerhetsreglene.

Flysikkerhetsregler vil Norge selvsagt følge. Men regjeringen prøvde forgjeves å få lagt straffemyndigheten ved brudd på reglene, til det norske Luftfartstilsynet. Det gikk ikke EU med på.

- Regjeringen bør ikke åpne for det. Dette kan gi et ras av nye saker i EØS, advarer Nei til EUs leder Heming Olaussen når regjeringen nå gir etter.

Justisdepartementet gir åpning

I en utredning har Justisdepartementet kommet opp med konklusjonen regjeringen trengte for å gi overnasjonale organer myndighet til å ilegge norske virksomheter straff.

Ifølge Justisdepartementets utredning kan man definere dette nye skrittet som så saklig avgrenset, at et simpelt flertall i Stortinget kan tillate denne nye svekkelsen av suverenitet.

Det åpner Grunnlovens paragraf 26 for.

Alvorlig prinsipp

Justisdepartementet unnlater likevel ikke å slå fast følgende:

«Som nevnt må overføring av kompetanse til å ilegge sanksjoner med direkte virkning overfor norske foretak, i utgangspunktet anses som et relativt omfattende inngrep i norsk forvaltningsmyndighet.»

I Stortingets Europautvalg 7. februar gjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre klart at regjeringen vil svelge også denne EØS-pillen:

- Det var Kommisjonens utgangspunkt at tilsvarende myndighet på EØS/Efta-siden burde legges til Eftas overvåkningsorgan (ESA). Norge foreslo i stedet at bøteleggingskompetansen på vår side av prinsipielle grunner burde legges til nasjonale myndigheter, i vårt tilfelle til Luftfartstilsynet.

- Ut fra en samlet vurdering anser vi det som mest hensiktsmessig, også for å ivareta norske interesser på luftfartsområdet, å akseptere Kommisjonens tilnærming, sa han der.

- Fanden og lillefingeren

Nei til EUs leder Heming Olaussen advarer Stortinget mot å ta inn en slik avgivelse av myndighet i EØS-avtalen.

- Dette er å gi fanden lillefingeren. EUs utvikling går i mer og mer overnasjonal retning. Etter at de vedtok sin nye Lisboa-traktat etableres det stadig nye organer, sier han.

- I neste omgang vil det stadig kunne stille Norge overfor samme problemstillinger.

Støre lar stå åpent

I Stortingets Europautvalg utfordret Sentepartiets Trygve Slagsvold Vedum utenriksministeren på akkurat det poenget:

- Ser man en utvikling der man fra EUs eller ESAs side kan åpne for bøteleggingskompetanse overfor norske enkeltpersoner og foretak på stadig flere områder, er jo det i sin natur i strid med det som ligger i Grunnlovens bokstav, sa han og spurte:

- Hvordan skal vi unngå en utvikling der bøteleggingskompetanse overfor norske borgere gradvis omfatter flere og flere områder?

- Dette er et prinsipielt tema. Hvis det er slik at det av dette kommer flere saker i kø, og kanskje langt mer omfattende saker i form av både bøtelegging og inngripen, mener jeg at det er en diskusjon vi må ta, svarte Støre.

Flere grunnlovssaker i løypa

Fra før har ABC Nyheter meldt om finansminister Sigbjørn Johnsens bekymring over at det nye finanstilsynet EU opprettet fra nyttår, også vil gripe inn i Grunnlovens bestemmelser mot å avgi myndighet til fremmede makter.

Les: Nå får han grunnlovstrøbbel.

- Norge bør skaffe seg oversikt over hva som kan komme. Det bør Stortinget få før de behandler EASA-saken, mener Nei til EUs Heming Olaussen.

- Og vi mener at denne saken skal behandles etter Grunnlovens paragraf 93, med kvalifisert flertall, legger han til.

Avgrenset?

- Er ikke bøtelegging av flygere og flyselskaper som bryter sikkerhetsregler, et veldig avgrenset område?

- Nei. Den norske posisjonen har hele tiden vært at dette er et prinsippspørsmål. Dette er å avgi nasjonal suverenitet på et område hvor det er helt unødvendig å gjøre det fordi man kunne innføre parallelle norske regler, framholder Olaussen.

- Dette åpner opp for en flom av tilsvarende problemstillinger i årene som kommer! mener Nei-generalen.