Norske bønder: Tredoblet arealet, firedoblet kjøttproduksjonen og står stille i realinntekt. Foto: Thomas Vermes
Forsker om norske bønder:

- Inntektsstans siden 1978

- Bøndenes reelle inntekter har stått bom stille siden 1978, trass i enorm effektivitetsvekst, slår forsker fast.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 28

Tekst:

Onsdag 09.02.2011, kl. 20:11


- Realinntekten per årsverk i landbruk har stått bom stille siden 1978.

Det sier forsker Svenn Arne Lie, som inntil nylig var tilknyttet Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, til ABC Nyheter.

Tidligere i dag kom meldingen om at den norske bonden arbeider dobbelt så effektivt nå som i 1990.

Les: Har doblet effektiviteten.

Dobler og tredobler

- Et gjennomsnittsbruk som i 1978 tjente 178.000 kroner, hadde et areal på 70 dekar og produserte 1,32 tonn kjøtt, sier Lie og fortsetter:

- Bonden i dag har tre ganger så stort areal og mer en fire ganger så stor kjøttproduksjon, 5,68 tonn, men tjener fortsatt 178.000 kroner.

Se Svenn Arne Lies oppsiktsvekkende statistikk her.

- Realinntekt ned 30 prosent

- Ser du på den totale inntekten i jordbruket, så har den falt som en stein. Realinntekten i 2009 er 30 prosent lavere enn i 1990 - i samme periode man har doblet effektiviteten, framholder Lie.

 

Svenn Arne Lie: - Mer volum, mindre inntekt. Svenn Arne Lie: - Mer volum, mindre inntekt.

Han oppsummerer årsakene til produktivitetsveksten i norsk landbruk slik:

- For det første skjer det med veldig lave inntekter til bonden, for det andre utføres ca. ti prosent av årsverkene av innleid utenlandsk arbeidskraft med lav lønn og for det tredje ved et stort innslag av importert kraftfôr.

 

- Ikke bærekraftig

Til utviklingen av at norske husdyr fôres med stadig større mengder importert råvare til kraftfôr, har Svenn Arne Lie følgende å si:

- Vi bytter ut timelønna til norske bønder som skal skaffe gras til fôr i utmarka, med lavlønte arbeidere i soyaproduksjon i Brasil.

- Det økte volumet er resultat av at vi bytter ut norsk arbeidskraft med utenlandsk arbeidskraft, og norske arealer med utenlandske arealer.

- Men dette er verken økonomisk, økologisk eller sosialt bærekraftig. Og dette er resultat av en villet landbrukspolitikk.

Les også: Riksrevisjonen mener Landbruksdepartementet mangler styring.

Senterparti-politikk?

- Sp har jo hatt landbruksministeren i seks år. De kjenner seg neppe igjen i din beskrivelse?

- Nei. Men hva har de gjort for å bremse denne strukturrasjonaliseringen? Den ville aldri skjedd uten at den var politisk styrt, svarer Lie.

- Hvorfor skulle en bonde tredoble sin produksjon uten å få høyere inntekt av det? spør Lie og konkluderer:

- Politikken fungerer ekstremt godt kun for å få færre bønder med ekstremt høy effektivitet.

Regjeringen arbeider nå med et forslag til framtidas landbrukspolitikk. Det kommer i form av en stortingsmelding om landbrukspolitikk til våren.

Les om prosessen hos Landbruks- og matdepartementet.

Les også

Lesernes kommentarer

Jan thomas Johansen

9. februar 2011 - 20:42

Bondelønn

Hvis norske bønder tjener så dårlig, hvem eier da de flotte gårdene de bor på? Og hvem eier maskinparken de råder over? Er alt bare gjeld da? Hvor mye får de i subsidier? Og hvorfor koster et egg eller en liter melk dobbelt så mye i Norge som i Sverige? Har det med EU å gjøre så får vi jo se å komme med og ikke bare betale.

Oddbjørn Stabbforsmo

9. februar 2011 - 20:50

Ja, er det ikke fælt?

Bøndene har tilogmed fått seg farge-TV.
De øvrige sliterne i norge kler seg i sekk og aske og er SÅ slitne i forhold at de må søke fred i sydens varme for å bøte på skadene.
Man får ikke engang lønn som ellers i Europa og kan betale sin mat!
Når bonden får kr. 3,80 pr. liter melk er det selvsagt rått og brutalt sett fra lønnsslavenes side. Samtidig viser bankene som har finansiert en stadig større del av de "flotte" gårdene en rimelig romslig økonomi.
Hurra!

9. februar 2011 - 21:00

En dåre kan spørre -

"En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare", sier ordtaket. Men noen spørmål avslører i virkeligheten at spørreren enten er d.., eller ikke har giddet sette seg det grann inn i det saksfeltet vedkommende så freidig uttaler seg om.

Jan Thomas, undersøkelsen viser inntekt pr. ÅRSVERK - som i alminnelig definisjon er litt over 1800 arbeidstimer. En vanlig norsk (melke-) bonde arbeider ikke 5, men oftest 7 dager i uka, og langt mer enn kontoristenes 7,5 timer pr. dag. Med andre ord, ca. det dobbelte av en normalarbeidstaker (noe av det kan jo "inntjenes" med kort arbeidsvei!), og dermed får de en nominell inntekt som ikke plasserer dem på bunn blant de lavtlønte.

9. februar 2011 - 22:03

BØNDENE

Bygningene eies av bankene.Traktor og resten av maskinparken leier de nok hos Olav Thon.Hos ham er det mulig og leie det meste.Fra støvsuger og sikkert maskinparker man trenger på en gård.Bostøtte,hjelp til strømutgifter?Kjenner nok til alle slike rettigheter .Bønder som har livets rett overlever.Utall bønder har gården som bi inntekt.Jobber som lærere,
bussjåfører,veiarbeider,snekker og har oppsyn med hytter ol.


JILL

JILL

Knut Oterholm

9. februar 2011 - 20:48

BØNDER I SOLNEDGANG

Det er heldigvis ikke noen av landets banker som låner ut penger til unge bønder som vil satse på jordbruket.
Finnes det en fornuftig forklaring på det???
Jo kun for at det er tapsprosjekt,de er garantert å tape hver en krone.
dette må være en sak for pressen å skrive om,hvorfor ingen låner ut penger til de som vil satse på jordbruket
Nei det skal vel ties ihel sammen med bøndene

Odd Ragnar Knurvik

9. februar 2011 - 20:52

Inntektsstans for bøndene

Jeg synes at subsidiene bør økes slik at bødene kan få en anstendig lønn å leve av. Det samme bør alle andre småbedrifter rundt om i Norge få. Ikke moro å jobbe og slite og så går en kanskje konkurs. Her bør AP trø til og vise at de mener noe med solidaritet

Rune Hallbjørn Jensen

9. februar 2011 - 20:52

Årsverket.

Bondens årsverk er et mysterium. Det er nok slik at det bør diskuteres hvor mye arbeid som ligger i et årsverk hos bonden, nå som bonden har blitt mer effektiv. Bønder jeg kjenner har gårder med opptil 4 årsverk og stort sett bare bonden og noen avløsere i helgene. Dette i tillegg til at de også har endel fritid sier meg at årsverkets innhold bør justeres. Det er ikke slik som det påstås her at en bonde tjener kun 178 000 men han tjener det pr. årsverk.
Dessuten er det så attraktive avskrivningsregler i landbruket at mye av inntekten blir skrevet ned i urealiserte tap, som ofte er ikke realistiske. Den vanlige bonde har ikke store problemer med å vedlikeholde gården og bytte til nytt utstyr til enhver tid og da er dette med årsinntekten bare et tall som måler evnen til å kamuflere inntekten slik at skatten kan bli lavest mulig.

Knut Oterholm

9. februar 2011 - 20:53

Halo

Jan Tomas, bøndene får ca FIRE kroner pr liter melk,så skal de som tapper den på kartong ha det samme og så rimihagen,eller andre blåruss som kaller seg kremmere ha en femmer for at du kan få kjøpe den i butikken!

Jonny Magnus Konradsen

9. februar 2011 - 21:04

Verdensrekord!

Norske bønder har verdensrekord i subsidier. Nesten dobbelt så mye mottar hver bonde i Norge, i forhold til bønder i det nest mest subsidierte landet i verden.
Det er jo mange som liker å regne på en del interessante måter, men faktum er at hver eneste bonde i Norge, ØDELEGGER verdier! Det vil si, at du og jeg hadde tjent på at norske bønder hadde satt seg ned på ræva, og ikke gjorde noe! Faktisk er det slik at verdiskapningen per årsverk, er på MINUS 30000 kroner!
Det hadde vært mye bedre å importere mat i fra U-land, med tanke på å få deres jordbruk opp og gå, i stedet for at de skal være avhengige av u-hjelp.
Det høres litt rart ut, for de som ikke har studert økonomi, men faktum er at handel i stedet for u-hjelp, er ca 50 ganger mere effektivt.
I stedet for å gi 1000 millioner i u-hjelp, så kan man i stedet handle varer(som vi allikevel trenger)for 20 millioner, og få den samme effekten.
Dette er norske politikere klar over, men bondeorganisasjonene i Norge, er så sterke, at de effektivt hindrer Norge i å samhandle med de dårligst stilte landene.
Snakk om hyklerske, bakstreverske og rødgrønne politikere vi har, som heller ikke informerer om dette.
De journalistene som skriver for inngående om dette temaet, kan ikke akkurat regne med å gjøre noen lyn-karriere. I hvertfall ikke hos en avis eller TV-kanal som mottar pressestøtte og har LO-organiserte, eller LO inne på eiersiden. Det vil i praksis si 98% av aviser/TV-kanaler.

Rimelig korrupt, det norske systemet, eller?

Oddbjørn Stabbforsmo

9. februar 2011 - 21:14

J M Konradsen - verdensrekord

Ja, du har den. Rekorden altså i ren tåpelighet. At du orker å demonstrere både din mangel på kunnskap og vanlig sunt vett er for meg en gåte.
Hvilket u-land har store matvareoverskudd som de på liv og død ønsker å fø ditt selvgode ego? Sannheten er et de trenger hvert grann av mat de produserer selv, men i noen tilfeller blir de faktisk nødt til å selge det de skulle levd av selv fordi nettopp slike som deg har fått alt for mye og hard valuta for null arbeid. Dyrk din mat sev, så kan nok egoismen nivelleres en god del ned.

Jonny Magnus Konradsen

9. februar 2011 - 21:15

Ineffektivitet premieres!

Årsaken til ovennevnte innlegg, er at i jordbruket, så har de bygget opp et system som premierer ineffektivitet!
Hvordan i all verden er det de tenker?
Mens norske bønder har doblet efektiviteten, så har bønder i den vestlige verden, 3-doblet eller 4-doblet effektiviteten. Trenger vel heller ikke minne om hvor Norge befinner seg, rent geografisk? Tross alt er det ikke så lønnsomt å dyrke bananer på Nordpolen, men du verden så gøy det kan være, særlig dersom du får noen andre til å betale hva det koster!
Dette er jo selvfølgelig satt litt på spissen, men det er et lite tankekors, at det norske jordbruket satser helt feil. Satsingen på å suge ut subsidier fra befolkningen, er vel ikke helt lur, på sikt. Det må jo være et tankekors, at dersom man tar turen over til Sverige eller til Danmark, så kan man få kjøpt for eksempel melkeprodukter, til halv pris! Selv om bøndene der mottar mindre i subsidier!
Noe er galt her i Norge, men når norske journalister ikke gidder å ta en nærmere titt, hvem skal da gjøre det?

Mari Olsen

9. februar 2011 - 22:16

Bøndene!!

det er ikke bøndene som tjener lite, det er alle andre som tjener ALTFOR mye!! Vi kan "takke" LO for at Norge er helt utkonkurrert når det gjelder all form for industri. presse lønningene opp og opp og opp og opp og opp og opp. helt utkonkurret! Derfor lønner det seg å kjøpe alt fra utlandet!

Jonny Magnus Konradsen

9. februar 2011 - 21:22

Oddbjørn

Kan vel bare si til deg at du kanskje bør satse på å skaffe deg en del elementære kunnskaper om hva som fremmer vekst i produksjon(av for eksempel landbruksvarer). Et lite stikkord kan jo være "kunder", bare for å hjelpe deg litt i gang.
Det er jo helt logisk, at dersom en bonde i et fattig land, får solgt sine varer på verdensmarkedet, så vil dette føre til at han får inntekter. Med inntekter kommer muligheten for å kjøpe bedre produksjonsmidler, med det resultatet at produksjonen går opp, osv, osv.
Som sagt, les deg litt opp om temaet, så kan du komme tilbake.

Oddbjørn Stabbforsmo

9. februar 2011 - 21:39

Ny kunnskap

Jeg er ikke bonde selv, men har gjennom ca. 50 år som fagveileder fulgt med i hva som er virkeligheten i verden, samt vært realiteten for den 3. verdens befolkning. Om JMK mener å ha noen ny kunnskap av verdi, ser jeg frem til timen med stor interesse. Likevel må jeg nok stille krav om en langt mer balansert holdning til egen matforsyning enn de tullball-øvelser som hittill er vist.
De fattige U-lands inbyggere har såvisst eksportert hva som var mulig. Den dagen du ønsker å leve av importmat alene vil ikke komme av den enkle grunn at noe matoverskudd ikke finnes på verdensbasis.
Bortskjemte og selvgode nordmenn vil nok få en radikal og ny opplevelse uansett nå som verdens gjødselressurser også er i ferd med å tømmes.

Leif Andersen

10. februar 2011 - 12:45

Ja les deg opp...

I India har bonden vannet sine åkrer med bøtter fra en brønn som hadde et tilsig av grunnvann, og det har gått bra. Nå har India moderniser og industrialisert jordbruket sitt, vannmengden som trengs er mangedoblet. For hvert år som går synker grunnvannet stadig lavere....

Dette er et generelt problem i alle tørre regioner av verden, også de med harde regntider og ellers tørke resten av året. Du Jonny, som mange andre, lever i en illusjon om at dette kun er et økonomisk spørsmål.

Nesten alt av tilgjengelig matjord på planeten er i bruk. Noe kan ennå "effektiviseres" med bruk av olje og kunstgjødsel, da begge er i ferd med å bli mangelvare. Å bryte ny jord er mulig på noen flekker, men det er enormt ressurskrevende og ressursknapphet er et faktum.

Du har rett, flere "kunder" gjør at produksjonen går opp, det er nettopp det som er problemet...

Håvard Ellingsen

9. februar 2011 - 21:26

Legg ned alt

Nå synes jeg at vi kan legge ned hele landbruket i Norge, så kan alle bo i byen og slutte å spise mat. Og alle de "flotte gårdsbrukene" kan bli finfine golfbaner, jeep!. Også kan vi bli medlem av Eu for der er jo alt rosenrødt og går på skinner. Spesielt økonomien, euroen har jo en så lysende framtid og gir håp til alle.
Også må vi slutte med all dette sosialistiske tullet som gratis skolegang, sykehusbehandling, fri rettshjelp og arbeidsledighetstrygd, folk må jo ta seg råd til å betale for alt dette.

Mari Olsen

9. februar 2011 - 22:20

ja!

Som om Stoltenberg skulle sagt det selv!

Rune Ulfsnes

9. februar 2011 - 21:46

Artikkelforfatteren har

Artikkelforfatteren har faktisk fått med seg det grøfste som har skjedd i norsk landbruk,og det koker egentlig bare ned til en eneste ting.Spørsmålet om vi ønsker et norsk landbruk.jeg kjenner også en god del bønder med flotte hus,og flotte traktorer.Husene har de arvet,og store "flotte" traktorer må de ha for å drive noenlunde etter dagens standard.Bilene deres er oftest av litt eldre modell.
Det er altså ikke bøndenes feil at landbrukspolitikken i dette landet har vært indirekte bestemt av de populistiske holdningene i samfunnet i de siste tretti årene.-Og selv om markedsøkonomiske begreper har mye for seg ,så kan ikke en bonde både tilpasse seg en stram markedsønonomisk konkurranseutsetting,og samtidig være underlagt en like stram statlig regulert lanbrukspolitikk,der prinsippene fortsatt er de samme som Gerardsen lanserte.Man kan ikke få i pose og sekk,og de som pga dette har fått aller minst i sekken er bøndene selv,og staten v/Gilde,Rimi,Rema har fått resten.
Og snakket om for lite effektivisering er tanketomt,når vi vet at landbruket er kvoteregulert,og at lønna er så lav som den er.Prøv selv,å effektivisere en millionbedrift,for det som blir til overs på en årslønn på rundt 200 000.

Jan thomas Johansen

9. februar 2011 - 21:47

Bønder

Hvem eier tidl. Prior og Gilde og som nå heter Nortura? Det er vel nesten et monopol som norske bønder råder over? Har norske bønder det så ille så legg ned da vel. Jeg som forbruker er likeglad med hvor maten kommer fra . Vi må slutte å lulle oss inn i fraser som at Norskt er best.Det spises mat i andre land også vel? Straffetoll på utenlandske matvarer for å verne norsk landbruk og kulturlandskap er absurd. Hvordan skal vi hjelpe andre land med å få eksportert sine varer da?
Jeg spurte innledningsvis om hvorfor et egg eller en liter melk koster det halve i Sverige. Ingen kan visst svare på det.

Leif Andersen

9. februar 2011 - 22:00

Tjaa..

Det meste i dette landet er dyrere enn i andre, svaret finner du i lønningsposen din...

Geir Toften

9. februar 2011 - 22:02

Du tror bøndene eier tine?

Eier du coop? (ja det gjør du) Prøv å styre DET du.......

Oddbjørn Stabbforsmo

9. februar 2011 - 22:16

Hvor har du vært?

Ja, du har selvsagt ikke registrert at det legges ned vel 3000 gårdsbruk årlig nå i Norge. Det understreker selvsagt at man har romslige vilkår og at nye generasjoner står i kø for å ta over bruka?

Oddbjørn Stabbforsmo

9. februar 2011 - 22:21

Spør matvareomsetningens eiere!

Hva mener du om kr. 3,80 pr liter melk som den norske bonde mottar i forhold til hva du synes blir så voldsomt dyrt?.
Jeg antar du betaler vel så mye pr. liter øl som i nabolandene og kanskje noe mer enn melkeprisen for dette skvammelet?

Mari Olsen

9. februar 2011 - 22:29

klart svar!

De norske lønningne er grunnen til at alt er dyrere i Norge, bøndne tjener ikke dårlig, det er alle andre som tjener altfor mye!! tusen takk LO... slutt å presse opp lønningne, plis!

alt er billigere i sverige, ikke glem det!

Lars Skovly

9. februar 2011 - 21:50

Pussig...

..for det har i allefall ikke maskinparken!

Terje Salte

9. februar 2011 - 22:15

Årsverk.....

Joda, ser bøndene legger ned mye tid..og har subsidider samt avløserordninger etc.. etc
Spør heller en som starter opp en mekanisk bedrift, er du subsididert?, jobber du kun 1800 timer i året..og hva koster din maskin park av cnc maskiner og komplekse sveiseroboter??
Vel,dei fleste idioter,meg inkludert, gjør og har gjort dette uten det minste sikkerhetsnett av nett av statstøtter..dei fleste brenner seg ut..noen råskinn klarer seg..men det er ene og alene på ett engasjement som er mer enn 3000 timer i året..gårdene går oftest i arv og står der..gjør dei små bedriftene det??
Beklager..skal en vinne..også for bedrifter som bønder, innse at vi alle sloss globalt, mekanisk industri mot asiatere og lavtlønte land..bønder mot land der det er fornuftig å produsere året rundt..enkelt og greit..alle primærnæringer kan ikke kaste kostnadene på forbrukerene..da vil det gå rett til ..en varmere plass..

Leif Andersen

10. februar 2011 - 10:47

Du verden

Dersom lønnsomhet var eneste grunn til beholde matproduksjon her til lands, ville den vært borte forlengst. De av oss som har noen lunde peiling på temaet global matsikkerhet, har et annet syn enn ren økonomi.

Jeg vil foreslå litt lesestoff om hvilke konsekvenser global olje mangel, og generell ressurs knapphet kommer til å utløse i fremtiden. Folk som deg tror at matjord er en evigvarende ressurs. Du forstår ikke at i det industrialiserte jordbruket vi har i dag, må det tilføres enorme mengder kunstgjødsel og et absurd forbruk av olje for å bearbeide jorda. Begge delene er i ferd med bli mangelvare. Skeptikere kaller det et problem, folk med kunnskap om temaet spår global katastrofe av dimensjoner ingen kan forestille seg.

Frank Martin Skogan

9. februar 2011 - 22:59

Kansje i en ikke altfor fjern fremtid

Indianerne har ett ordtak som sier at den hvite mann engang vil finne ut at de kan ikke spise penger...
Kansje vi vil forstå hva de mente når alle gårdsbruka er nedlagt.