Dobler produktiviteten, men føler han står stille i kjøpekraft: Bonden. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Har doblet effektiviteten

Norske bønder har doblet produktiviteten sin fra 1990 til nå. - Hvorfor står inntekten stille da? spør Kongsberg-bonde.

Hver norske bonde produserer nå dobbelt så mye mat som i 1990. Det viser ferske tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) og Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Bøndenes vekst i produktivitet er 50 prosent høyere enn i industrien, melder avisa Nationen.

Bruker penger på maskiner

Arbeidsproduktiviteten har økt med 98 prosent, eller gjennomsnittlig 3,66 prosent i året. Til gjengjeld har bøndene investert mye mer i maskineri. Og forrentningen av kapitalen har gått ned.

Regner man med effektiviteten av både arbeidskraft og kapital, trekkes den totale produktivitetsgevinsten i jordbruket ned til 37 prosent siden 1990, eller 1,65 prosent per år.

- Skal det aldri ta slutt?

- Dette er jo gammelt nytt for oss som jobber i jordbruket, sier melkebonde Dag Fossen i Kongsberg til ABC Nyheter.

- Effektivitetsframgangen har vært større enn industrien i hele etterkrigstida. Men det er rart det aldri skal ta slutt, sier han.

- I strid med teorien

- Det mest oppsiktsvekkende er at til tross for de tallene der, så greier vi ikke å få noen inntektsutvikling, sier Fossen.

- Spør du forståsegpåere, sier de at ifølge økonomisk teori skal en næring som har større produktivitetsframgang enn andre,  også få større inntektsvekst enn ellers i samfunnet. Men for oss går det motsatt vei, legger han til.


Lesernes kommentarer

Det

er pga at staten tar hele gevinsten. Samme hvor mye bøndene effektiviserer, så sitter bøndene igjen med 0 kr. Staten tar alt.

Russisk logikk

Når bonden effektiviserer for 100kr, ser staten sitt snitt til å redusere støtten med 100kr, dermed er man like langt. At de gidder. Ikke rart Norge kalles den siste Sovjetstat.

Kollektivbruk?

I gamle Sovjetunionen hadde de kollektivbruk.
Noe for norske bønder? Fast inntekt, uavhengig av innsats, iver og interesse. Likhet for alle!

Norge blir for dyrt

Det hjelp ikkje kor mykkje vi effektiviserer i Norge når pris og lønningsnivået, og dei naturgitte/klimatiske forholda er som dei er.

Norske bønder klarer ikkje å konkurere med prisane på verdensmarkedet same kor mykkje dei effektiviserer, vi blir for dyre.

Eit anna paradoks er at vi i eit av verdens dyraste og rikaste land ikkje er villige til å betale noko serlig for den einaste vara vi ikkje kan klare oss for utan, nemelig mat. I staden er det berre sutring over kor mykje billigare det er med mat i andre land.
Det kan ein sei med våre feite lønningar. Trur ikkje det hadde blitt så billig om vi hadde flytta til dette landet, fått ein jobb og så kjøpt maten vår der for lønna vi fekk.

Men dyre reiser, bilar, hus og duppedittar betalar vi mer en gjerne for.......utan å sutre.

Produsentprisane for norske

Produsentprisane for norske bønder har dei siste 20 åra nesten stått på stedet hvil. En forsiktig oppgang på mjølkeprisen har det vært til dagens basispris på kr 3,82 pr.liter. Kjøttprisen er faktisk lavere nå enn for 20 år sidan.
På kostnadssida har drivstoffprisane, maskiner og utstyr m.m. meir enn dobbla seg.
I tillegg har norske bønder fått påprakka seg ei masse forordningar og pålegg om sertifisering og godkjenninger av alle mulige ting. Dette kostar både tid og penger.
Etter kvart som byråkratane ser at bøndene klarar å jobbe meir og meir. Og aksepterer mindre og mindre fritid. Så reduserer dei overføringane tilsvarande...
Ikkje rart at norske bønder ikkje opplever inntektsauke.

Supsidier

Bøndene må slutte å sutre, de er supsidiert med med masse statlige midler.
Når de er selvstendig neringsdrivende så får de klare seg som
entrepenører- og andre selvstendige, om ikke får de legge ned.

Rettskriving

Subsidier skrives ikke som "supsidier" og næringsdrivende ikke med -e.

Subsidier

Alle land som har råd til det subsidierer landbruket. Dette for at matvarene ut til forbruker skal bli billig. Det er lettvindt å raute om at bøndene får subsidier betalt over skaltteseddelen til folk, imidlertid hvis ingen land skulle subsidiere landbruket ville prisene på mat vært mye høyere også det vi importerer. Det viser seg nå at bøndene taper på denne politikken, men forbrukerne tjener.

Hva med regnskapet !

I Vestfold tjener bøndene best, hvorfor ?
Det er jo det minste av fylkene våre ?
Grønnsaker og ikke korn i vestfold, derfor høy inntekt ( og høy risiko)
Selvstendig næringsdrivende har også muligheter til og styre sine kostnader, å herav litt kontroll på hva det skal bli av resultatet.

Så hva som blir "Lønna" er i høyeste grad påvirkelig

Engdyrking og husdyrbruk

Er de rådende hovedproduksjoner i norsk landbruk.
Det er i denne sektoren, hvor planteavling omsettes som mat til dyr som bøndene har sitt grunnlag for inntekt. Med synkende priser på kjøtt og det samme på melk i forhold til prisutviklingen ellers, er det lite rom for økte inntekter nærmest uansett. I alle fall så lenge Ola Nordmann hevder retten til stadig billigere mat og ønsker å bruke sin inntekt på skrammel og skrot i stedet for å sikre fremtiden for sine barn.

STASI SENSUR !

Den som skriver noe som regjeringssensuren her ikke er enig i,blir sletta.
HVOR HEN ER YTRINGSFRIHETEN BLITT AV?????

Skulle ønske du kunne fått

Skulle ønske du kunne fått prøvde deg under STASI sensur. Sammenligning mangler enhver respekt for de som var offer for virkelighetens STASI sensur. Ikke gap så høyt selv om du har noe du syns er viktig å si!

mat

Den bør ikke være så mye til profet den som spår at maten kommer til og bli dyr, noe en kan forøverig lese om Johan.Åp. Og når jordbruks protuktene etter hvert blir satt ut til spekulanter, så vil de fleste av oss stå med store øyer og tomme mager. slik vi i dag forundrer oss over el.kraften. mens våre tillitsvalgte reiser rundt i verden og skal forbedre solbanen.

Effektivitet!

Jeg tar hatten av for alle disse menneskene (jeg sier ikke bønder) som klarer og livberge seg på det som åker og eng samt dyr på låven som kan brødfø familier. Det må være et ytterst vanskelig valg for og kunne gå videre. Tenk på neste generasjon som ønsker dette yrket. Hatten av!

Effektivitet?

Hvis man regner enkelt og greit mat produsert pr. bonde, så ja, matproduksjonen har blitt "effektivisert".

Bærekraftig? Overhode ikke.

"Effektiviseringen" vi har hatt i matproduksjon det siste århundret, har i liten grad kommet fra økt kunnskap og ny teknologi. Faktisk det meste av kunnskap og teknologi vi har opparbeidet oss i denne perioden, går på hvordan forbruket av ressurser som fossilt brennstoff og fosfor (del av kunstgjødsel) kan øke matproduksjonen.

"Peak oil" har vi så vidt begynt å se, fosfor reservene er så kritiske at prisen har gått opp 700% siden 2008....Fosfor har vi ingen erstatning for, og uten den vil produksjonen på vår industrialiserte dyrka mark falle til langt under halvparten av hva den er i dag.

La meg si det sånn, i beste fall er Norge 40-50% selvforsynt med mat.
Staten lyver så det renner av dem når de sier vi har nesten 90%. I Norge produsere vi knapt korn til halvparten av den kornbaserte maten vi spiser, resten går til dyrefor fordi det ikke er egnet som menneskeføde.

2,5 millioner dekar fra utenlandske kornbønder går med til å dekke Norsk forbruk av kraftfor til kjøtt og melkeproduksjon. For å sette ting i perspektiv, er jeg selv en middels bonde etter Norsk skala med 300 dekar dyrka mark. Ullevål stadion er 7 dekar, noe som ville holdt liv i en halv ku dersom noen hadde sådd den inn med noe annet en plengress.

Korn til kraftfor i Norsk kjøtt og melkeproduksjon blir i stor grad produsert av utenlandsk bønder som trenger olje, samt fosfor og andre mineraler for å kunne holde produksjonen oppe. Dagens landbruks-poletikk kommer til lande i asfalten med trynet først, dersom vi ikke bremser denne "effektiviseringen".

Rettferdig pris

Gi meg en rettferdig pris for melka mi, så skal jeg klare meg fint uten støtte fra staten.
Det er ikke gigantiske summer vi snakker om, 2kr.mer pr. liter melk, så hadde alt sett andeledes ut.

til nils p aas

Jo det hadde gått bra, men så tar vel staten 90% av det igjen så da er du vel like langt, her hjemme koster vel h melk ca 16 kroner, i sverige fikk jeg tre liter for samme prisen, men jeg kan tenke meg att den svenske stat ikke er så grisk som den norske, det er bare å se på biler og mye annet,

Hva får egentlig bonden for sine produkter ?

For egen del er jeg helt i tåka vedr hva bonden får for sine varer. Har kun erfaring med at fisk stiger med opptil 90% når fiskeren slipper kassa på land.
Hva betales for korn kjøtt og melk pr kilo ?

kan en gårdbruker svare på dette ?