- Hvor ble det av demokratiet?
Tekst:
Europa-politikk til debatt
EØS: Norge har siden 1. januar 1994 samarbeidet med EU sammen med Island og Liechtenstein gjennom EØS-avtalen.
Omstridt: EØS-avtalen gir Norge og EU fri adgang til hverandres markeder, utenom fisk og landbruk. Til gjengjeld har Stortinget sagt seg villig til å følge alle nye lover EU utformer på områdene EØS-avtalen dekker.
Utredning: Regjeringen nedsatte for ett år siden et utvalg under ledelse av jusprofessor Fredrik Sejersted, som innen høsten 2011 skal levere en vurdering av hvordan EØS-avtalen har fungert. Se Europeutredningens hjemmeside her.
Utreder alternativer: Fagforbundet, EL&IT-forbundet og Nei til EU mener det i tillegg trengs en vurdering av alternativer til EØS-avtalen. De har opprettet prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, som hadde sitt første åpne møte 17. januar.
Det var utfordringen da lederen for det regjeringsoppnevnte Europautredningen, jusprofessor Fredrik Sejersted, åpnet det første av ti åpne debattmøter om Norges forhold til EU i Oslo tirsdag kveld.
Der var spørsmålet om EØS-avtalen er en demokratisk katastrofe.
Et spørsmål som sprengte Litteraturhuset. Ikke bare ble salen overfylt. I et kjellerlokale med overføring via skjerm, sto og satt folk så tett at brannvesenet i hvert fall ville kalt dette et katastrofeområde.
- Snakk om suverenitet!
- Nasjonalt selvstyre, folkestyret, var i særklasse det viktigste nei-argumentet i 1994. Credo’et var at vi skulle styre oss sjøl. I dag er intet departement og knapt noe rettsområde uberørt av EØS-avtalen!
Det sa førstemann ut i debatten, professor Erik Oddvar Eriksen, som leder Arena, senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
- Snakk om suverenitet! utbrøt professoren, og konkluderte:
- Avtalen er en demokratisk katastrofe! EU-retten har i praksis forrang foran nasjonal rett.
- Hvor går grensa?
- Norge er blitt en mottaker av politikk, ikke skaper av politikk. Så jeg kan etterlyse mandatet for denne utviklingen, sa professoren som spør:
- Hvor går grensen for Norges tilpasning sett i lys av folkeavstemnings-resultatet? Hvor mye makt kan overdras før borgerne ikke kan påvirke de beslutninger de blir påvirket av?
- Problemet er at et flertall sa nei, samtidig som at markedsadgangen blir sett på som en nødvendighet, forklarer han.
- Formål: Gjøre oss like
- I motsetning til andre internasjonale organisasjoner er EU basert på en kontrakt der formålet er å endre statusen til medlemmene fra nasjonalstater til medlemsstater. EØS-avtalen har til formål å gjøre Norge, Island og Liechtenstein lik EU, framholder Eriksen.
- Norske eksperter deltar i 200 komiteer, men ikke de viktigste, og ikke der de viktigste beslutningene tas, sier professoren og fyrer av:
- Det er en husmannskontrakt der norske borgere bare kan påvirke lovutformingen gjennom lobbyisme.
Les også: Betaler i EU, må redusere hjemme.
- Problemer overalt
Norge er blitt en mottaker av politikk, ikke skaper av politikk.
En annen statsviter-professor, Øyvind Østerud, som blant annet ledet maktutredningen, advarte mot å se så ensidig på EØS-spørsmålet:
- Jeg mener som mange andre at EØS-avtalen er et demokratisk problem.
Men alle politiske enheter har demokratiske problemer! hevder Østerud.
- I små enheter har deltakerne stor påvirkning, men de mister kontroll utenfor enhetens rekkevidde. I store, omfattende enheter blir borgernes påvirkningsmulighet nødvendigvis liten, sier Østerud.
EØS-avtalens pris
- Prisen ved en sånn avtale er at en oppgir utforming av regelverket. En får en maktforskyving til fordel for domstoler og embetsverket, sier Østerud, som har et helt annet hovedpoeng:
- Mitt hovedpoeng er at også alternativene innebærer en demokratisk utfordring. Neisidens preferanse, en sveitsløsning, vanskelig fra sak til sak. Men den ikke automatisk overføring av politikk, starter professoren.
- På den annen side betyr jasidens svar, fullt medlemskap, at en oppgir norsk styringsrett over flere områder. Så risikerer en i økende grad å bli nedvotert i en lang rekke spørsmål som har betydning for Norge, sier Øyvind Østerud.
Tirsdagens åpne møte er det første i en debattrekke på ti som Europautredningen vil avholde. Se programmet her.
Tooji gratulerer Sverige
Sverige vant - Norge på siste
Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
Lesernes kommentarer
Robin Røyset
19. januar 2011 - 13:37
Nigel Farage: a lesson in democracy
Eu er udemokratisk og arrogant.
Hør på Nigel Farrage, Som ikke får mye oppmerksomhet i mainstream media.
Passer vel ikke inn i hjernevaskinga som forgår.
Odd Tarberg
20. januar 2011 - 11:43
Demokratiet halde for narr
Demokratisk sett er det også skremande at det virkar som om Stortinget ikkje oppfattar kva som er i ferd med å skje når avtalar av EØS-karakter (ref også til MAI-avtalen og avtalar i WTO-regi) blir inngått. Eksempelvis var dette tydeleg for nokre få år sidan i samband med ei større verftskrise her til lands. Då stod den eine stortingsrepresentanten etter den andre fram og talte varmt for at dei kriseramma verfta måtte få bygge dei nye fregattane som det norske forsvaret nettopp då skulle kontrahere. Dei hadde altså ikkje oppfatta at dei sjølve hadde godkjent avtalar om at slike kontrakter måtte utlysast i EØS-området og gå til det bedriftsøkonomisk rimelegaste tilbodet.
I samband med den ekstremt konsekvenstunge MAI-avtalen som var i ferd med å bli inngått også for Norge sin del rundt 1999, var det også tydeleg at forhandlingsprosessen skjedde totalt over hovudet på nasjonalforsamlingane, det norske stortinget inkludert.
Kvifor dette skjer? Det virkar som dei involverte departementa vurderer slike avtalar som så kompliserte at dette vil ikkje ein gjennomsnittleg stortingsrepresentant forstå noko av uansett.
Når resultatet gjennom desse hannelsavtalane så blir ei utvikling i retning av stadig sterkare økonomisk liberalisme, så er det enkelt nok fordi dei interessene som har den sterkaste påvirkningskrafta inn mot dei aktuelle avtaleprosessane til ei kvar tid, alltid er dei som har interesse nettopp for ein opnare internasjonal konkurranse.
At dette skal vere i Norge sine interesser som nasjon og samfunn blir påstått i det uendelege, men er like kriminelt ubalansert for det.