ABC Nyheter

Norge har satt av 60 millioner kroner til å fremme anstendig arbeidsliv i de 15 EU-landene som på grunn av EØS-avtalen får støtte til å utvikle seg.

Det kom fram da utenriksminister Jonas Gahr Støre på det årlige Europaforum tirsdag fokuserte på EØS-midlene.

Det dreier seg om de snaut 15 milliardene kroner Norge skal bidra med til å utvikle de tilbakeliggende delene av EU i de fem årene fram til 2014.

Les alt om EØS-midlene hos Utenriksdepartementet.

Takksigelser for anstendighet

Med dette fondet skal partene i det norske arbeidslivet, arbeidsgiverorganisasjonene, fagbevegelsen og staten, inspirere de nye demokratiene til å ta etter.

Og på Europaforumet var alle parter såre fornøyd:

- Jeg vil komme med takksigelser for at vi har fått et fond til anstendig arbeid, sa NHO-direktør John G. Bernander.

- Fjern krav til arbeidsvilkår!

ESA gjør seg selv en bjørnetjeneste. Roar Flåthen.

Men her hjemme krever EUs prioritering av fri konkurranse at EFTAs overåkingsorgan ESA krever stans i ett av de viktigste tiltakene for anstendig norsk arbeidsliv.

ESA har til oppgave å påse at Norge på grunn av EØS-avtalen følger EUs regler.

Det kom fram senest da prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale  dagen før arrangerte sin konferanse om arbeidslivets vilkår.

Les: LO i strupen på ESA.

ESA griper i disse dager inn mot ett av regjeringens viktigste tiltak for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår, slik Norge påtatt seg en FN-forpliktelse ved å ratifiere konvensjon 94 i FNs arbeidslivsorganisasjon ILO.

ILO94 krever at det offentlige ved innkjøp av varer og tjenester skal sikre arbeidstakerne til leverandøren lønns- og arbeidsvilkår på linje med det normale i landet.

Flåthen: - Paradoks fra ESA

- Er det et paradoks at Norge på grunn av EØS-avtalen bruker 60 millioner kroner til å utvikle trepartssamarbeid og anstendig arbeidsliv, samtidig som ESA hevder at EØS-traktaten forhindrer norsk oppfyllelse av arbeidstaker-rettigheter etter ILO-konvensjon 94?

ABC Nyheters spørsmål går til LO-leder Roar Flåthen, som deltok på Europaforumets diskusjoner.

- Jeg mener paradokset er at ESA reiser dette spørsmålet, at ikke EU gjør det. For også EU har ti medlemsland som har sluttet seg til ILO94, svarer Flåthen.

- ESA gjør seg selv en bjørnetjeneste, mener han.

På signal fra EU

- ESA-president Per Sanderud fortalte i går at ESA hadde samrådd seg med EU-kommisjonen også i denne saken?

 - Hvis det er riktig, kan det hende debatten hadde kommet i EU før eller siden også, sier Flåthen.

- Samtidig er jeg glad regjeringen er standhaftig og er villig til å bringe saken helt til EFTA-domstolen, fortsetter LO-lederen.

- Er regjeringen så standhaftig da, når den nå har innskrenket sine opprinnelige planer for tiltak?

- Ja, de har gitt litt etter. Det er for å gi ESA en mulighet til å komme seg ut.

Under press

Fordi EØS-avtalen åpner for fri flyt av utenlandske bedrifter som vil levere varer og tjenester til Norge, lagde den rødgrønne regjeringen i 2008 en forskrift som krevde at leverandører til det offentlige må gi sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer det normale her i landet.

ESA mener Norge ikke kan gjøre det, men eventuelt må innføre minstelønn ved lov, eller innføre såkalt allmenngjøring av tariffavtaler. Da frykter fagbevegelsen at medlemskap vil bli likegyldig og fagforeningene sterkt svekket.

I fjor sendte regjeringen ut en svekket versjon av sin opprinnelige forskrift i håp om å blidgjøre ESA. Det lyktes ikke. ESA vil fortsatt forfølge saken og bringe striden inn for EFTA-domstolen om det trengs.

Brutte LO-forutsetninger

Da LOs representantskap i 1992 skulle vurdere EØS-avtalen, satte LO som uttrykkelig forutsetning for å si ja, at Norge nedla veto mot det EU-direktivet som ifølge ESA forbyr de norske kravene til offentlige leveranser.

Noe veto har aldri kommet på tale, og nå nøyer LO seg med å ytre misnøye og rose den rødgrønne regjeringen for standhaftighet.

Les også: Konkurranse viktigere enn lønnsnivå.

Brundtlands løgn

Da partilederne lørdagen før EU-avstemningen hadde partilederdebatt på NRK, beskyldte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) Senterpartiets leder og nei-dronning, Anne Enger Lahnstein, for løgn.

Ifølge Brundtland var det direkte løgn å hevde at et EU-medlemskap ville påvirke norsk arbeidsliv. I disse dager viser det seg at selv en løsere tilknytning i form av EØS-medlemskap kan forhindre Norge å oppfylle en FN-konvensjon om arbeidslivet.