ABC Nyheter

Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland er alle tidligere statsministre. Men de har også det til felles at de må vitne i bedragerisaken mot tidligere parlamentarisk leder for Høyre, Anders Talleraas (64), og tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland (69) for Senterpartiet.

Forsvarerne og Økokrim har stevnet til sammen 21 tidligere og nåværende stortingsrepresentanter som vitner. Sju av dem har vært statsråder i forskjellige regjeringer, i tillegg til de fire som steg helt til topps i norsk politikk.

Stangeland og Talleraas er tiltalt for å ha fått utbetalt til sammen over 3,2 millioner kroner uberettiget i pensjon fra Stortinget. Økokrim mener dette er grovt bedrageri, selv om det skal ha skjedd uaktsomt. Blir de tidligere toppolitikerne funnet skyldige, risikerer de to års fengsel.

Tidligere statsråd og stortingsrepresentant, nåværende riksrevisor Jørgen Kosmo avdekket irregularitetene i en rapport til Stortingets pensjonsstyre i 2008. Da Dagsavisen sommeren 2008 skrev om rapporten under tittelen «Millionærer fikk superpensjon» – med henvisning til at Stangeland og Talleraas hadde formuer på henholdsvis 53 og 11 millioner kroner – eksploderte saken i mediene.

Grovt bedrageri

Stangeland og Talleraas fikk pensjon fra Stortinget samtidig som de hadde betydelige inntekter på si. De skal ha unnlatt å gi Stortingets pensjonsstyre tilstrekkelig informasjon om biinntektene, noe som etter Økokrims oppfatning ville ført til bortfall av rettighetene til den såkalte «gullpensjonen».

Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter er endret etter avsløringene for drøyt to år siden. Men inntil da var en stortingspensjonist sikret 66 prosent av den til enhver tid gjeldende stortingslønn, i 2008 vel 430.000 kroner. I tillegg kunne de ha en tilsvarende inntekt fra arbeid ved siden av. Stangeland og Talleraas har imidlertid mottatt honorarer og andre ytelser av verdier som langt overstiger dette beløpet, ifølge tiltalen.

Økokrim åpner for at det angivelige bedrageriet ikke har skjedd med fullt overlegg, men mener at de to i så fall har unnlatt å vise tilstrekkelig aktsomhet ved ikke å informere Stortingets pensjonsstyre, ifølge førstestatsadvokat Elisabeth Roscher. Bestemmelsen om uaktsomt bedrageri ble tatt inn i straffeloven for 20 år siden for å kunne omfatte saker der gjerningspersonen måtte eller burde ha forstått at den aktuelle handlingen var ulovlig.

Nekter straffskyld

Ifølge tiltalen fikk Magnus Stangeland 536.000 kroner urettmessig utbetalt i pensjon over en periode på rundt halvannet år fram til mars 2006. Stangeland selv benekter at han på noen måte har gjort noe straffbart.

– Ja, helt klart. Jeg har gjort alt jeg har fått beskjed om av Stortinget. Jeg kommer til å forklare meg i detalj om dette når rettssaken starter, sier han.

Heller ikke Talleraas mener han gjorde noe ulovlig da han i løpet av en drøy sjuårsperiode skal ha fått urettmessig utbetalt snaut 2,7 millioner kroner.

– Han har en helt annen oppfatning av de faktiske forhold i saken og hva som var gjeldende praksis da han fikk pensjon. Uaktsomhet er en mildere bebreidelse enn hvis bedrageriet hadde skjedd med overlegg, men skyldkravet er uansett ikke oppfylt, sier Talleraas' forsvarer, advokat Bjørn Stordrange.

Hemmelig rapport

Blant de mer mystiske bevisene Økokrim kommer til å basere store deler av sin sak på er granskningsrapporten det stortingsoppnevnte Kjønstad-utvalget laget da pensjonsskandalen ble kjent. Den er gradert hemmelig fram til hovedforhandlingen og vil være unntatt offentlighet for andre enn aktørene i retten.

– Rapporten inneholder opplysninger som beskyttes av personvernet. Derfor vil det bare bli adgang til å referere fra den i retten. Den kommer ikke til å bli utlevert, sier assisterende direktør Brit Brenno på Stortinget.

Det var frykt for at retten ville måtte kaste ut presse og tilhørere og lukke dørene hver gang opplysninger fra Kjønstad-rapporten skulle omtales. Den delvise nedgraderingen innebærer at slike situasjoner neppe vil inntreffe, bekrefter Roscher. (©NTB)