ABC Nyheter

Landene strides om utbryterregionen Nagorno-Karabakh, der etniske armenske separatister har hatt kontrollen siden 1993. Utbryterregionen støttes offisielt av regjeringen i Armenia.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev beskyldte torsdag den armenske regjeringen for etnisk rensing i Nagorno-Karabakh, og hevdet at Armenia nekter å forhandle om konflikten og heller foretrekker at konflikten trappes opp.

Kamper mellom aserbajdsjanske og armenske soldater langs utbryterregionens grenser har de siste månedene inntruffet hyppigere enn vanlig, og minst 17 soldater er drept så langt i år.

Armenias utenriksminister Edward Nalbandian slo lørdag tilbake og sa i sin tale til FN-forsamlingen at Aserbajdsjan representerer en trussel mot sikkerheten og freden i området.

Aserbajdsjan misbruker sin oljerikdom til å finansiere et «militært eventyr», hevdet Nalbandian.

– Krigsretorikk, brudd på våpenhvilen og uovertrufne militærbudsjett forverrer bare situasjonen, sa Nalbandian lørdag.

Seks soldater ble drept i sammenstøt tidligere denne måneden, og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) besluttet lørdag at den skal sende en delegasjon til Nagorno-Karabakh.

Omkring 30.000 mennesker ble drept under krigen på nittitallet da Armenia tok kontroll over utbryterregionen.

Forsidefoto: Scanpix.