ABCNYHETER

Nicolas Sarkozys «krig mot kriminalitet» og kampanje mot sigøynere, eller romer som de selv kaller seg, har skapt storm.

Den franske presidenten får massiv kritikk for riving av leire og masseutsendelser. Også fra egen regjering. Både statsministeren, forsvarsministeren og utenriksministeren tar avstand fra den tøffe linjen.

Kriminalitet

Men Sarkozy og hans tilhengere forsvarer utvisningene blant annet med å vise til svært høy kriminalitet blant rumenske statsborgere i Frankrike. Det er ulovlig å samle statistikk om etniske grupper ifølge fransk grunnlov, men statistikk på bakgrunn av nasjonalitet er tillatt.

Og tall fra politiet viser at antall lovbrudd begått av rumenere i Paris-området har steget med 259 prosent de siste 18 månedene.

Ikke nytt

Sigøynerkonflikten dukket for alvor opp på medienes radarer gjennom Sarkozys kampanje i sommer, selv om utsendelser fra Frankrike ikke er noe nytt. Myndighetene opplyste denne uka at 8.300 rumenere og bulgarere er blitt sendt ut av landet hittil i år, 6.700 av dem frivillig.

Og i en EU-hovedstad som nå våkner til liv etter dørgende stille sommeruker, er saken høyt på dagsorden. Sarkozy har invitert til innvandringsmøte mandag, men kun noen få utvalgte land pluss EU-kommisjonen er bedt om å komme.

Dette har flere reagert på. Blant andre justiskommissær Viviane Reding, som har satt i gang en gransking av om Frankrikes utsendelser strider mot EUs lovgiving. Hun understreker at «ingen skal utvises kun fordi de er romer».

Kommer tilbake

Politikerne skyver nå ansvaret over på hverandre. Sarkozy mener Romania må gjøre mer for å hindre at sigøynere strømmer ut av landet, men ser ut til å glemme at de som EU-borgere kan bevege seg fritt over grensene.

Samtidig ber rumenske myndigheter EU om hjelp, og sier Frankrikes utsendelser ikke løser problemet.

Det er forsker Ada Engebrigsten ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) enig i. Hun tror de fleste av dem som blir utvist vil vende tilbake.

Utsiden av samfunnet

Engebrigsten peker på at utfordringene knyttet til sigøynerbefolkningene er svært komplekse. Ifølge NOVA-forskeren har «lange historiske prosesser ført til at romere og andre sigøynergrupper er blitt produsert som fremmede og har utviklet et slags parallellsamfunn».

De fleste rumenske sigøynere ble holdt som slaver til rundt 1860, og gruppene har siden aldri blitt inkludert i samfunnet på linje med andre.

Løsning

Dette lar seg ikke endre i løpet av noen få år. Mange sigøynere vil ha hus og bil og leve såkalt normale liv. Men mange ønsker trolig å fortsette og leve på utsiden av det etablerte samfunnet.

Ada Engebrigsten tror løsningen ligger i å begynne med dem som er motivert for å leve et annet type liv. Det pågår allerede en rekke prosjekter i europeiske land, og norske skattebetalere skal gjennom EØS-midlene snart finansiere en rekke nye. Men det kan ta lang tid å finne ut av om de er vellykket. Kanskje to generasjoner, ifølge Engebrigsten.

– Man må prøve seg fram, forsøke å overtale dem om at det kan være bedre på innsiden enn utsiden av samfunnet. Men det kan være at det livet de lever oppleves som mye bedre, sier forskeren, som understreker at mange sigøynerbefolkninger lever i fred og fordragelighet med sine naboer. (©NTB)