ABC Nyheter

(ABC Nyheter): - Skal vi sikre Norges konkurransekraft i fremtiden, må skolen prioritere basisfagene. Vi må ha mer matte og mindre musikk, sier Mette Hanekamhaug (FrP), medlem av kirke-, utdannelses- og forskningskomiteen på Stortinget.

Tirsdag presenterte Hanekamhaug FrPs «ti punkter for en bedre skole» på et møte i partiets kommunalpolitiske utvalg. Disse punktene danner grunnlaget for FrPs skolepolitikk frem mot lokalvalget i 2011.

Her er FrPs ti punkter:

1.      Prioritere basisfagene
2.      Øke lærerens status
3.      Ansette rektorer på åremål
4.      Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging
5.      Innføre lærerutdanning på masternivå
6.      Innføre fritt skolevalg
7.      Gi karakterer fra femte klasse
8.      Pusse opp slitte skolebygg
9.      Slå hardt ned på mobbing
10.  Gjenreise skoledisiplinen

«Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å satse mer på basisfagene matte, naturfag og norsk. Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på skole, men resultatene fra internasjonale undersøkelser viser at vi ikke får spesielt mye kunnskap igjen for kronene», heter det i en pressemelding fra partiet.

- Vi har en skole der 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Nesten en tredjedel fullfører ikke videregående, og vi sliter med å gi både de faglig svakeste og de faglig sterkeste elevene et godt nok tilbud. Dette vil FrP gjøre noe med gjennom å styrke opplæringen i matte, naturfag og norsk, og sikre elevene opplæring som er tilpasset deres nivå, sier Hanekamhaug.

- Flere lærere

- Utdanningsforbundet synes det er positivt at Fremskrittspartiet nå går aktivt inn i utdanningspolitikken og er så konkrete, men vi er nok ikke enig i alle punktene, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Tove Marie Børresen til ABC Nyheter.

- Når det gjelder punktet om å prioritere basisfagene er det et spørsmål om hva Fremskrittspartiet legger i det. Vi er tilhengere av å styrke fag, men ikke på bekostning av andre fag. Vi mener vi kan styrke fagene for eksempel ved at vi får færre elever i hver gruppe, sier Børresen.

- Vi savner et viktig punkt her, nemlig økt lærertetthet, som har vært en fanesak for oss i lang tid. Utdanningsforbundet mener en lovregulering av minste lærertetthet bør være på plass ved skolestart neste år. Læreren er den viktigste faktoren som medvirker til elevenes læring.

- Blant de tingene vi synes er positivt er eksempelvis å øke lærernes status. Det er ikke nok å gjøre vedtak om det, det handler også om hvordan vi omtaler skolen og lærerne. Det er mye godt arbeid som gjøres i skolene som ikke kommer godt nok fram.

Les også: Frp faller under 20-tallet i ny måling

Åremålsrektor

Frp ønsker også å innføre åremålsstillinger for rektorer, og mener dette vil skjerpe deres innsats.

-Vi vet at god skoleledelse er avgjørende for hvordan skolen fungerer og hvor mye elevene lærer. Derfor mener vi at rektorer skal ansettes på åremål. Når de vet at innsatsen deres skal evalueres, vil de bli mer opptatt av å utvikle skolen sin. Gjennom en åremålsløsning sikrer vi også at uegnede rektorer ikke får forsette, sier Hanekamhaug.

Her er Utdanningsforbundet uenige.

- Vi ønsker fast tilsetting av rektor. Med bakgrunn i våre erfaringer mener vi det er viktig at vi har fast tilsatte rektorer som har sin trygghet og får den oppfølging og veiledning det er behov for, og har gode og forutsigbare arbeidsvilkår, sier Børresen.

Samtidig er det flere punkter på Fremskrittspartiets liste Utdanningsforbundet stiller seg positive til.

- I forhold til punktet om tidlig innsats er det også noe vi har vært opptatt av. Vi oppfatter det slik at det gjelder at elevene får individuelt tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt, sier Børresen.

- Vi har lenge ønsket å innføre lærerutdanning på masternivå. Å pusse opp slitte skolebygg sier vi hurra for, å slå hardt ned på mobbing er vi også enige i.

- Når det gjelder det siste punktet, å gjenreise skoledisiplinen, er det et begrep vi ikke bruker, men vi ønsker at det skal være ro i skolen og et godt læringsmiljø for lærere og elever.

- Per i dag er vi motstandere av karakterer fra femte klasse, men alle utspill er interessante å diskutere, og det er viktig at vi tar de pedagogiske debattene sammen.

Flere nyheter på ABC Nyheters forside.