ABC Nyheter

Pakistan måtte tenke seg lenge om, men valgte å ta imot bistand fra India på 5 millioner dollar. Analytikere mener avgjørelsen kan bety et begynnende tøvær og bedret forhold mellom de gamle fiendene.

– Slike tider gir en mulighet til å danne vennskap. Dette burde Pakistan benytte seg av, for et bedret forhold til India er avgjørende for hele regionens fremtid og spesielt for Pakistans rolle i den, heter det i en leder i pakistanske International News.

Les også: Flomofre skadd av miner

Turbulent

Forholdet mellom India og Pakistan har vært turbulent helt siden selvstendigheten fra Storbritannia i 1947, og landene har gått til krig tre ganger i årenes løp.

Pakistan tok derfor imot hjelpen fra India med merkbar skepsis og kun etter at Indias statsminister Manmohan Singh personlig ringte statsminister Yousaf Raza Gilani i Islamabad torsdag.

Myndighetene i Pakistan frykter at inderne skal politisere hjelpen og bruke den som pressmiddel, og flere pakistanere mener regjeringen heller skulle takket nei.

Les også: Over fire millioner hjemløse

Gest

Fredsaktivister håper imidlertid at gesten kan bedre forholdet og bidra til å gjenopprette tilliten og til slutt en endelig fredsavtale.

Noen indiske analytikere går så langt som å foreslå at India skal trekke soldatene sine tilbake fra grensen til Pakistan for å gi pakistanerne rom til å drive hjelpearbeid.

– Dette ville ikke kostet India noe, men ville frigjort store ressurser innen Pakistan. Innvirkningen på den pakistanske sinnelaget ville vært vesentlig, mener spaltisten Swaminathan Anklesaria Aiyar i dagsavisen Times of India.

Flommen også en økonomisk katastrofe

Og mens Pakistan sliter med å takle flomkatastrofen, presses en allerede gjeldstynget og sårbar økonomi nærmere kollaps.

Tjenestemenn advarer om at det økonomiske tapet av katastrofen kan komme opp i nærmere 270 milliarder kroner, et astronomisk beløp for Pakistan, som fra før er avhengig av bistand.

Samtidig øker frykten for at flommen skal forverres. Oversvømmelsene truer nå også rishøsten i den sørlige Sindh-provinsen, og ytterligere 200.000 mennesker måtte søndag flykte fra vannmassene.

Over 1.500 personer har mistet livet og nærmere 20 millioner mennesker er rammet av den verste flommen i landets historie.

Les også: Katastrofen vokser, hjelpen lar vente på seg

Alvorlig slag

Flomkatastrofen er et alvorlig slag for Pakistans økonomi. Skoler, kraftstasjoner, damanlegg og offentlige bygninger er ødelagt, og den viktige landbrukssektoren ligger flere steder i ruiner og kan trenge år på bli bygget opp igjen.

Pakistanske myndigheter anslår at gjenoppbygging av infrastrukturen vil koste minst 15 milliarder dollar, over 93 milliarder kroner. Det er penger Pakistan ganske enkelt ikke har, skriver The Independent.

I juli bokførte landet en gjeld på hele 346 milliarder kroner. Det tallet kommer trolig til å stige til over 450 milliarder om bare fem–seks år.

Enorme skader

Det internasjonale pengefondet IMF skal mandag starte samtaler med pakistanske myndigheter i Washington for å finne ut hvordan fondet kan bistå med langsiktig hjelp. Det er ventet at Pakistan vil be om at IMF letter på gjelden på over 60 milliarder kroner.

– Det er fortsatt for tidlig å vurdere katastrofens størrelse, men skadene er enorme. De vil komme opp i milliarder på milliarder av dollar, sa finansminister Abdul Hafeez Sheik før han dro til IMF-møtet i Washington.

– Det er omfattende tap av infrastruktur. Demninger må repareres. I nordvest har ikke en eneste bru overlevd langs Indus-elva. Veier må bygges på nytt. Og skoler på landsbygda trenger reparasjon, sa han ifølge The Independent.

Ikke nok

Pakistan har fått innvilget lån fra Verdensbanken på rundt 6 milliarder kroner og fra Den asiatiske utviklingsbanken på 12 milliarder til gjenoppbygging.

Penger fra internasjonale givere har også begynt å strømme inn. Giverland har gitt løfter om 5 milliarder kroner i umiddelbar bistand.

Men flomrammede pakistanere er allerede frustrert over manglende hjelp fra Islamabad og krever rask bistand til gjenoppbygging. De internasjonale bidragene strekker ikke til, påpeker pakistanske økonomer. Islamabad tvinges derfor til å ta opp nye dyre lån landet egentlig ikke har råd til.

– Det er et symptom på et mye større problem i Pakistan, sier økonomen Akbar Zaidi.

– Bidragsyterne stoler ikke på at myndighetene kan stille med nødvendige midler. (©NTB)

Flere nyheter på ABC Nyheters forside.