Bjarte Vandvik i European Council on Refugees and Exiles (ECRE)i midten. Foto: Scanpix.

Vil ha felles asylpolitikk i Norge og Europa

Et av de store landene i EU må ta ledelsen dersom arbeidet med å harmonisere asylpolitikken i Europa skal skyte fart, mener generalsekretær Bjarte Vandvik i European Council on Refugees and Exiles (ECRE).

Mandag deltar han på en internasjonal konferanse i Oslo i regi av UDI, der hovedtemaet nettopp er felles utfordringer og tiltak som kan utvikle samarbeidet for en felles asylpolitikk

Arbeidet på dette området har aldri vært lett, men er ikke blitt lettere etter den økonomiske krisen, ifølge Vandvik.

Han tror ikke ting vil skje veldig raskt på området. Politiske ledere i Europa har nesten ingen appetitt på dette temaet. Heller ikke i de store EU-landene.

Bremsekloss

– Tyskland fungerer som en mektig bremsekloss og vil ikke endre systemet, selv om tyskerne tradisjonelt har sett seg som ledende innen migrasjon og beskyttelse av flyktninger, sier Vandvik

Frankrike tar de riktige retoriske grepene, men har et troverdighetsproblem, mener han.

– Ledende franske politikere er ikke like flinke til å følge opp sin egen retorikk. Og i Storbritannia kan politikere knapt nevne migrasjon og EU i samme setning uten å være sikre på å tape stemmer, sier Vandvik.

Negativ konkurranse

De siste årene har statene begynt på konkurrere om å sende ut negative signaler til flyktninger i håp om at de ikke skal komme.

Han mener den eneste reelle løsningen på utfordringene er at Europa får en mer uniformert og harmonisert beskyttelsespolitikk.

– Det må skje ved å videreutvikle det arbeidet man har begynt i Europa om felles prosedyrer og regler for mottak, og for å avgjøre hvem som er flyktninger. Det er enda viktigere nå fordi vi er inne i et politisk klima, forsterket av den økonomiske krisen, hvor man ser på migrasjon med skepsis og nærmest har begynt å kriminalisere migrasjon, sier Vandvik.

Han forteller at han har observert denne tendensen over alt, uansett hvilke land han har besøkt og i hvilket forum han har opptrådt i.

– Vi trenger en proaktiv, reell migrasjonspolitikk som både forholder seg til økonomiske migranter og som tar høyde for dem som trenger beskyttelse fordi de kommer fra konfliktsoner. Men dette arbeidet har nesten stoppet helt opp, sier Vandvik.

Ikke løsningen

Han poengterer at løsningen for Norge ikke er å si at det ikke finnes væpnede konflikter eller generell vold i Mogadishu.

– Det er bare et politisk signal for at det ikke skal komme flere somaliere. Men ett eller annet sted må de jo komme til, påpeker han og minner om at det er 400.000 somaliere i Kenya.

– Konflikten i Somalia pågår. Vi kan ikke late som om problemet løser seg ved at de ikke skal komme hit, sier han.

Over 300 deltakere

Professor James Hathaway fra University of Michigan Law Scholl, en av de øvrige deltakerne på UDI-konferansen, vil innlede til debatt om asylsøkernes rett til å velge et land når de øker asyl.

Siw Skjold Lexau, migrasjonsråd i Norges delegasjon til EU, tar for seg temaet harmonisering av asylpolitikken i EU, som altså har vært en uttalt mål i en årrekke for EU.

Enkeltskjebner vil også bli belyst under konferansen. To flyktninger som begge kom til Norge for rundt ti år siden, skal presentere sine historier. Mer enn 300 fagpersoner fra hele spekteret av migrasjonsfeltet deltar på konferansen, der også justisminister Knut Storberget (Ap) og UDI – direktør Ida Børresen står på talerlisten. (©NTB)

Lesernes kommentarer

one size fits all

Immigrasjonspolitikk er svært uegnet for "one size fits all"-politikken EU fører over delstatene. Norge har et fruktbarhetstall på 1,85 barn per kvinne, noe som betyr at selv om den etnisk norske befolkningen minker, så minker den ganske sakte, derfor trenger vi relativt liten innvandring for å opprettholde den evige befolkningsveksten som muliggjør dagens velferdsmodell. Land som Italia og Tyskland derimot har fruktbarhetstall på henholdsvis 1,2 og 1,3 så der trengs det stor innvandring for å oppnå det samme.

Det er bedre at hvert enkelt land har sin egen asylpolitikk fremfor at EU skal delegere asylsøkere til de forskjellige landene, noe som uomtvistelig er målet når de bruker et ord som "harmonisere".

Ellers så er jo høy innvandring er gudegave for EU-prosjektet, så at de ønsker kontroll over den er ingen overraskelse. Nasjonalisme er en bremsekloss mot en Europeisk identitet som er nødvendig for å en dag erklære EU en føderasjon. Nyankomne innvandrere føler mindre nasjonal identitet enn landets befolkning forøvrig, og er således mindre villige til å kjempe for nasjonal selvråderett.

Dette er også en bekymring for de fransktalende i Quebec som ønsker at Quebec skal bli et selvstendig land, fordi den høye innvandringen bringer mange nye mennesker som ikke deler det ønsket. Forrige avstemning var i 1995 hvor Nei-siden vant 50.6% mot 49.4%