ABCNYHETER

Tsjekkia hadde nylig parlamentsvalg, og der reagerte velgerne på en fornuftig måte som man kunne ha noe å lære av også i enkelte vesteuropeiske land der finanskrisen og innstramningene har skapt alvorlig politisk uro.

De etablerte partier og politikere ble straffet på grunn av korrupsjon, politisk rot og populisme. Velgerne hadde fått nok av den slags og vendte ryggen til de etablerte partier som har styrt Tsjekkia siden Tsjekkoslovakia ble delt i to.

Fire partisjefer måtte trekke seg fordi velgerne hadde fått nok av deres uretteligheter og latterligheter.

 

Politisk jordskjelv

Tsjekkiske kommentatorer kaller det et politisk jordskjelv. Den sosialdemokratiske lederen Jiri Paroubek måtte tre tilbake fordi velgerne ikke lenger hadde tillit til ham, verken som politiker eller familiemenneske. Velgerne trodde rett og slett ikke på ham lenger.

Paroubek forspilte en sjanse som sosialdemokratene ifølge meningsmålingene skulle ha hatt.

De fleste galluper tydet på at sosialdemokratene skulle få flertall sammen med gammelkommunistene og danne regjering.

Men her var tsjekkernes vurderingsevne mer utviklet enn meningsmålingene ville ha det til. Selv om kommunistpartiet får oppslutning fra mange av taperne i samfunnet, så har tsjekkere flest ingen tiltro til et parti som aldri har tatt noe oppgjør med seg selv og sin dystre fortid.

Også sjefene for kristendemokratene, de grønne og Borgerrettspartiet måtte gå av.

Alle disse tre partier kom under sperregrensen på fem prosent. Kristelig-demokratenes leder, Jiri Cunek, hadde gjort seg bemerket ved å rette skarpe angrep på roma-befolkningen (sigøynerne) som har det meget vanskelig i hele Sentral- og Ørt-Europa.

Sigøynerne er ikke populære blant tsjekkere flest, men Cunek var så grov at velgerne ikke ville ta ham på alvor. Dette er et tegn på at alt for ekstrem populisme ikke nødvendigvis lønner seg. Dessuten var han korrupt.

Mafia-forbindelser

Borgerdemokratenes Ivan Langer, som tidligere var innenriksminister, ble avslørt på grunn av sine forbindelser med organisert kriminalitet, altså mafiaer, som i Tsjekkia er et alvorlig problem.

De tsjekkiske velgere har med sin stemmegivning vist at de vil ha seriøsitet og pålitelighet, både i det politiske og i det finansielle.

Analyser av velgermønsteret viser at det er særlig de unge som har reagert slik. De satset heller på den populære fjernsynsmannen Radek John som ble respektert på grunn av sin uredde kamp mot korrupsjon, en kamp som ikke var uten personlig risiko.

 

Etter at 55 år gamle Radek John i fjor ble valgt til leder i Offentlige saker (VV), har partiet blitt forvandlet fra et promilleparti i Prahas kommunalpolitikk til et riksparti med støtte fra rundt 12 prosent av velgerne. Foto: AP Photo / Petr David Josek / Scanpix.

Radek John leder gruppen «Offentlige anliggende» som arbeider for å gjennomlyse den offentlige forvaltning, politikernes gjøren og laden og forretningslivet. Vestlige graverjournalister har stor respekt for ham, selv om han kanskje kan være litt uberegnelig.

 

72-årig adelsmann

Men aller mest interessant var det at det andre partiet som seilte opp, ledes av en 72-årig adelsmann med det lange, kompliserte navnet Karl Johannes Nepomuk Josef Norbert Friedrich Atonius Wratislav Mena Prins av Schwarzenberg.

Han er nemlig overhodet for den kjente Schwarzenberg-slekten, er mulitimillionær og eier mange slott og store skoger med et ettertraktet jaktterreng. Men han kaller seg til daglig bare Karel Schwarzenberg og opptrer slett ikke som en adelig som står fjernet fra folket.

Han var dissident under kommunismen og måtte leve i emigrasjon, og han har aldri vært innblandet i lyssky affærer. Unge tsjekkere stemte på den gamle adelsmann fordi de mente at en så rik mann ikke behøvde berike seg på samfunnets bekostning.

Hans nystartede parti kalles TOP 09, og det står for tradisjon, ansvarlighet og velstand (Tradice, Odpovednost, Prosperita på tsjekkisk).

Sosialdemokratene er fortsatt det største partiet og Borgerforum (ODS) er nest størst, men begge gikk sterkt tilbake.

«Mannen uten egenskaper»

Slik styrkeforholdet er i det nye parlament blir det imidlertid ODSD som kommer til å danne ny regjering i allianse med andre. Men også i ODS er det nye koster. Petr Necas blir antagelig ny statsminister, og han omtales etter tittel på en kjent østerriksk roman om Habsburgtiden som ”Mannen uten egenskaper”.

I det ligger det ikke noe negativt, men at mannen ikke er belastet med den slags som har brakt tsjekkiske politikere i vanry.

I Polen går økonomien for fullt, med en vekst i bruttonasjonalproduktet som er høyest i hele EU.

Det viser at polske forretningsfolk og særlig ungdommen distanserer seg fra de merkverdigheter som Kaczynski-tvillingene i sin tid var kjent for. Derfor ble det et regjeringsskifte, men Lech Kaczynski fortsatte som president inntil han omkom i den tragiske flyulykken. Store deler av det politiske og militære lederskap, i alt 96 mennesker, omkom. Det skapte et sjokk som førte det polske folk sammen.

Nå skal det være nyvalg på president, og tvillingbroren stiller. Men han har moderert seg kraftig, og i stedet for de skarpe motsetninger som man kunne ha fryktet, er polsk politikk nå preget av en nøkternhet og ro som er bemerkelsesverdig.

Det er ikke minst interessant at spekulasjoner om at russerne hadde ansvaret for flyulykken har forstummet.

Ferdskriver

Polske og russiske eksperter arbeider seriøst med å finne årsaken og analyserer fortsatt ferdskriveren og taleregisteren.

Den sistnevnte viste at det var en annen enn pilotene inne i cockpiten. Noe tyder på at det var forsvarssjefen som ønsket at flyet skulle lande uansett værforholdene og at dette skjedde etter ønske fra presidenten som ikke ville komme for sent til den høytidelige seremoni for Katyn-massakrenes ofre.

Det er all grunn til å tro at granskerne vil komme frem til en omforenet konklusjon om årsakene til ulykken slik at man unngår ville spekulasjoner. Det er også et berettiget håp om at katastrofen vil føre polakker og russere nærmere hverandre, selv om de ikke blir hjertevenner.

Ungarn

De positive signaler fra Tsjekkia og Polen motvirkes av den negative utvikling i Ungarn og forverringen av de slovakisk-ungarske forbindelser. Selv om Viktor Orbans Fidesz-parti fikk to tredjedels flertall i parlamentet og ikke behøver rette seg etter det enda mer ekstreme Jobbik, så har Orban skapt store problemer med en ny statsborgerskapslov.

Ikke bare ungarere i Ungarn, men ungarere i nabolandene skal kunne bli ungarske borgere og få ungarske pass. Dette har skapt sterke reaksjoner både i Slovakia og i Romania, og har fått EU til å reagere meget sterkt.

Den slovakiske statsminister Robert Fico, som selv ikke nøler med å spille populistisk når det passer ham, har kalt den nye lov «en sikkerhetstrussel».

Han frykter ikke helt uten grunn at dette kan hisse opp den ungarske minoritet og føre til irredentisme (løsrivelsestendenser).

Slovakene har selv innført en språklov som ungarerne reagerer skarpt på. Når det er slike tendenser i en del av Øst-Europa, er det bra at det er rolig andre steder som i Polen og Tsjekkia.