ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) la i dag fram et forslag til ny pensjonsordning for offentlig pensjon, som utløser kraftige anklager fra både LO og YS.

Leder av YS, Tore Eugen Kvalheim og leder av LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, sier begge til ABC Nyheter at regjeringens lovforslag etter deres mening er grunnlovsstridig.

Regjeringen garanterer at offentlig ansattes pensjoner ikke skal gå under 66 prosent av lønna når du går av. Men titusener av kommende pensjonister har allerede opparbeidet seg mer. De vil ifølge YS og LO dermed miste pensjon med tilbakevirkende kraft. 

- Grunnlovsbrudd

I går var alle hovedsammenslutningene invitert til Bjurstrøm for å få en forhånds-brifing om dagens nyhet. Forslaget om offentlig pensjon var egentlig en del av tarifforhandlingene i fjor. Partene mislyktes å komme til enighet, og skjøv problemene over til i år.

- Vi fortsatt uenige i at grunnlovsvernet er oppfylt, sier YS-leder Kvalheim.

- Vi tolker avtalen vi inngikk i fjor på en annen måte. Dette innebærer en strengere levealdersjustering enn det private vil ha. Det dreier seg også om andre forhold enn dette med 66-prosentsgrensa, legger Kvalheim til.

Les regjeringens lovforslag her.

- Politikerne ordner for seg selv

Hadde vi fått samme behandling som stortingsrepresentantene vedtar for seg selv, hadde vi vært fornøyd, vi.

Tore Eugen Kvalheim.

- Vi ser at stortingspolitikerne har tenkt å vedta bedre pensjonsordninger til seg selv, stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, enn dette Bjurstrøm la fram for offentlig ansatte for øvrig, anklager Kvalheim.

- Hadde vi fått samme behandling som stortingsrepresentantene vedtar for seg selv, hadde vi vært fornøyd, vi.

- Vi risikerer nå at mange av våre medlemmer etter 2011 vil prøve saker for rettssystemet, varsler Kvalheim.

LO varsler rettssaker i fleng

Også leder av LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, mener metoden regjeringen har brukt, ikke ivaretar vernet av offentlig tjenestepensjon, som ligger i Grunnloven.

- Vi tror det vil komme enkelttilfeller som viser at denne loven ikke er i samsvar med grunnlovsvernet. Dette med levealdersjustering slår inn slik at folk får redusert pensjonen sin mer enn Grunnloven sikrer. Den forbyr å gi lover tilbakevirkende kraft, framholder han.

- Fasiten får vi ikke før vi har kjørt saker for domstolen.

Har akseptert store svekkelser

- En ting er juss. Hvordan vurderer dere det politisk?

- I fjor aksepterte vi to store svekkelser: Levealdersjustering, og en svakere regulering av pensjoner vi har. Det får vi ikke opphevet, innleder Rønning-Aaby.

- Den politiske vurderingen er at vi på ett eller annet tidspunkt må ta en fullstendig gjennomgang av det offentlige tjenestepensjons-systemet. Det blir så mange rare utslag av ny trygd, at dette må totalgjennomgås. Men det blir ikke nå, sier han

- Går regjeringen utover kompromisset fra i fjor?

 - Vi påstår det. For eksempel har man ikke i tilstrekkelig grad sikret opptjente rettigheter, og ikke i tilstrekkelig grad har sikret framtidige rettigheter for dem med lang opptjening.

Tap og vinn

Lovforslaget imøtekommer imidlertid fagbevegelsens kritikk på ett punkt som dreier seg om pensjonsgrunnlaget for dem som går av før fylte 67 år. Det dreier seg om AFP-pensjonister samt de yrkesgruppene som har lavere pensjonsalder, slik som politi og folk i brann- og helsevesen.

Opprinnelig skulle deres pensjonsgrunnlag fram til 67 år reguleres opp med den årlige lønnsutviklingen minus 0,75 prosent. Nå fjernes trekket på 0,75 prosent.

- Dette er en halv seier, og noe regjeringen skal ha ros for, sier YS-leder Kvalheim.

Derimot skal den løpende pensjonen til alle offentlige ansatte følge lønnsutviklingen fratrukket disse 0,75 prosentene.

Sjekk hvordan forslaget konkret vil slå ut på Ålesund-lærer Gunnar Rutles pensjonskalkulator.

Kan gi trøbbel i tariff-forhandlingene

Det store spørsmålet er nå om dette lovforslaget, som kommer etter uenighet i fjorårets tariffoppgjør, blir tatt til etterretning av organisasjonene, eller bringes inn på ny av fagbevegelsen.

- Dette er en del av tariffoppgjøret i fjor. Vi vil vurdere hvorvidt vi fra vår side skal ta disse spørsmålene opp i tariffoppgjøret igjen nå. Men man har nok utfordringer som det er, sier Tore Eugen Kvalheim i YS.

LO Kommune er imidlertid innstilt på å droppe videre tariff-kamp om pensjonsstriden.

- Vi vil støtte når medlemmer går til rettssak. Det blir ikke ytterligere protester fra LO Kommune i dette spørsmålet, forteller Rønning-Aaby.

Det er lederen for LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot, sterkt uenig i.

- Et avtalebrudd må avklares før du går inn i et nytt tariffoppgjør. En del av disse sakene vil være vanskelige å vinne i en grunnlovsrettssak. Det vil i tillegg ta mange år, sier Byrkjeflot, som har engasjert seg sterkt i striden om nye pensjonsordninger.

- Uhørt!

- Her bør det bli konflikt. Disse spørsmålene må være løst før man går inn i årets tariffoppgjør. Dette er jo uløste spørsmål fra fjorårets tariffoppgjør. Det er uhørt at man går inn i et nytt oppgjør før man har løst fjorårets!

Det mener Stein Asthøy, talsperson for aksjonen Forsvar offentlig tjenestepensjon.

Se aksjonens side: Forsvar offentlig pensjon. 

- De har gitt fint lite. Du blir oppjustert når du går av, men du blir underregulert med 0,75 prosent i forhold til lønnsutviklingen hele tida, sier Asthøy.

- Så forsyner de seg av oppsparte rettigheter og gir loven tilbakevirkende kraft overfor folk som har opparbeidet seg mer enn disse 66 prosent, framholder Stein Asthøy.

- Godt planlagt tidspunkt

- Fredag før påske var et godt planlagt tidspunkt for å framlegge et lovforslag som innebærer brudd på den avtalen som ble inngått mellom partene i offentlig sektor 4. juni 2009 om offentlig tjenestepensjon og AFP.

Det sier Torstein Dahle, leder i partiet Rødt, i en kommentar.

Også han mener at lovforslaget innebærer brudd på Grunnlovens rettsvern for opptjente rettigheter.

Les fagorganisasjonenes felles standpunkt i januar.

Artikkelen er oppdatert med en kommentar fra Torstein Dahle.