Jørgen Kosmo er kritisk til at oppklaringsprosenten i politiet har falt, til tross for økte budsjetter og flere stillinger. Foto: Morten Holm / Scanpix.

Kosmo etterlyser resultater fra politiet

Riksrevisor Jørgen Kosmo har kritisert politiets pengebruk og lurer nå på hvor det blir av resultatet av alle ressursene som er brukt på etaten.

– Det er ikke urimelig at noen stiller spørsmål om hva man får igjen for alle pengene. Jeg er alvorlig bekymret for fremtiden, men må dessverre konstatere at det bare har blitt verre de siste fem årene, sier Kosmo til VG.

Siden 1995 har politi- og lensmannsetaten fått økt budsjettet fra 4,1 til 11,1 milliarder kroner. Det har blitt 33 prosent flere stillinger i perioden, men oppklaringsprosenten har falt.

Kritikken fra Kosmo retter seg først og fremst mot politidirektør Ingelin Killengreen. Hun har ikke svart på VGs henvendelser om saken. Det har derimot justisminister Knut Storberget, som innrømmer at politiet må styres bedre.

– Politiet trenger bedre resultater å vise til, sier Storberget og henviser til en driftsanalyse som skal være klar i løpet av få uker.

Både Storberget og Killengreen kan bli kalt inn til åpen høring i Stortinget. Det varsler Fremskrittspartiets parlamentariske nestleder Per Sandberg. Men først vil han gi statsråden mulighet til å svare på spørsmål fra Frp. (©NTB)

Lesernes kommentarer

Oppklaringsprosent?

Er det oppklaringsprosenten som er styrende for effektivitet innenfor politiettaten? Hvor mange nye kriminelle handlinger som krever etterforskning har det kommet i den samme tidsperioden? Om man tar 25 prosent av hundre tusen handlinger er det 25000 oppklaringer. Stiger det til 200000 handlinger og prosenten går ned til feks 22 prosent , blir det 44000 oppklaringer. Muligens klarer ikke politiet å følge opp kriminalitetsøkningen, og de får stadig nye oppgaver å ta seg av. Jeg lurer på hvor mange årsverk som går med bare til å følge utviste personer tilbake der de kom i fra. Det har vært en stor økning bare der slik jeg leser det i nyhetene. Hvor mange bortkastede forkynninger er der ikke på grunn av manglende fengselsplasser? osv. Politikerene skal selvfølgelig stille spørsmål til pengebruken, men muligens burde de stille de stille spørsmål til seg selv. Er vi flink nok til å legge forholdene til rette for at politiet skal klare å være effektiv? Det er ikke lenge siden jeg leste om en politileder som var frustert over at en gjenganger som de fikk arrestert var kommet på gaten igjen før politiet fikk snudd seg på nettopp grunn av manglende varetektsplasser. Det blir som om en fruktplukker skulle plukke frukt, men så hadde ikke bonden sørget for at han hadde kasser å legge frukten i. Både bonden og fruktplukkeren ville tapt på det, men så gav han skylden til fruktplukkeren som plukket for mye. Noe frusterende kan jeg tenke meg. Jeg vet hvordan vi vi blir når vi er frusterte, vi gidder ikke gjøre samme gode jobben dagen etter. Nei noe kan sikkert skyldes på politiet,men jammen får bonden rote opp i sitt eget rot først, før de henger ut plukkeren.