Vil få Island ut av Icesave-søla
Tekst:
Icesave-skandalen
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.
17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.
5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.
En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars. Over 93 prosent sa nei. 1,8 prosent sa ja, av de 62,4 prosent som stemte.
(ABC Nyheter): Samtlige partier i Stortingets finanskomité går nå inn for å gi kriserammede Island lån uavhengig av en løsning i striden Island har gående med Storbritannia og Nederland i Icesave-saken (se faktaboks).
Det går fram av innstillingen til dette forslaget Kristelig Folkeparti fremmer:
«Stortinget ber regjeringen om snarest å gi Island tydelige forsikringer om at Norges bistand til Island i form av låneutbetalinger vil skje uavhengig av hva som måtte skje med IceSave-avtalen.»
Åpner for islandsk rettsak
Finanskomiteen slår fast at Norge ikke stiller en konkret løsning i Icesave-striden som betingelse for utbetaling av lån.
Stortingets plenum skal behandle saka tirsdag. Utfallet er gitt i og med denne innstillingen.
Av den går det fram at Stortinget også mener at Island må ha rett til å gå til en internasjonal domstol for å prøve hvilke forpliktelser den islandske staten egentlig har.
...Men underlegger seg IMF
Stortinget stiller ikke noen Icesave-krav for å bidra til å gjenoppbygge islandsk økonomi.
Derimot setter samtlige partier utenom KrF - fra Frp til SV og Senterpartiet - som betingelse at styret i Det internasjonale valutafondet IMF godkjenner de neste gjennomgangene av Islands stabiliseringsprogram, og at Island står ved sine innskytergaranti-forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
Og i IMF-styret sitter britene og nederlenderne med med hånda vel så mye på rattet, som Norge.
Rundsnu fra SV og Sp
I fjor gikk Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen inn for et fritt lån på opptil 100 milliarder fra Norge, uavhengig av IMF.
Les i ABC Nyheter: Senterpartiet tilbyr Island 100 milliarder i lån.
I partiprogrammet skjeller SV ut IMF. Men finanspolitiker Lars Egeland har vært klar på at SV setter IMF-styret som øverste instans i striden om lån til Island.
Les i ABC Nyheter: Stortings-SV støtter IMF-sporet.
SVs stortingspolitikere holder fast på IMF trass i partiprogrammet og vedtak fra årsmøtet i sitt største fylkesparti.
Les i ABC Nyheter: IMF-opprør mot SV-ledelsen.
KrF: Et framskritt
Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen ser innstillingen som et framskritt.
- Vi har oppnådd at det nå uttrykkes rimelig klart at Norge vil stille opp uavhengig av Icesave. Men så er det uklart i hvilken grad man vil påvirke pengefondet, sier Syversen til ABC Nyheter.
- Stortinget slår nå fast at Norge ønsker utbetaling uavhengig av Icesave, men avhengig av IMF-styret. Og i IMF-styret sitter Islands motparter i Icesave-avtalen, Storbritannia og Nederland?
- Ja, og de er innenfor et EU-system som jeg regner med at de vil bruke. Jeg håper man får en avtale innenfor IMF, fordi det vil stabilisere Island og gi en troverdighet. Men hvis det skjærer seg i IMF, mener vi at Norge må gi lån uansett, slår Syversen fast - og legger til:
- Vi snakker ikke om almisser, men lån på vanlige vilkår.
- Styrt av Arbeiderpartiet
-Hva syns du om at SV og en politiker som Per Olaf Lundteingen stiller IMF-betingelser?
- Jeg tror ikke de hadde gjort det hvis de ikke hadde vært i regjering med Arbeiderpartiet. Dette måtte de svelge.
Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Steinar Iversen
20. mars 2010 - 20:10
Island
Asbjørn Svarva
20. mars 2010 - 20:17
Selvsagt må vi stille opp for
Ole Å. Langeland
20. mars 2010 - 20:43
Gladnyhet
Andreas Kjelsaas
21. mars 2010 - 10:22
Høyrekreftene?
Begrepet du leter etter i denne sammenhengen er trolig kapitalisme, et fritt marked uten statlig innblanding annet enn domstoler som soerger for at kontrakter overholdes, og det Ole, har vi i Norge, Island og verden foroevrig ikke.
Graadiget, dvs oensket om hoeyest mulig profitt, begrenses av risiko. Hoyere profitt har gjerne hoeyere risiko, og gjoer at mange velger aa ikke ta riskoen i frykt for aa tape investeringen. I banksystemet har staten skapt en sentralbank som kan lage og laane ut penger til bankene, innskuddsikringsfond, stimuleringspakker, osv... hva hindrer bankene i aa ta risikofylte innvesteringer naar staten har tatt bort risikoen?
Marius Bu
21. mars 2010 - 11:15
For komplisert
Så er det bare å gjenta disse til det kjedsommelige, hver gang man blir bedt om å utale seg, uansett hva spørsmålet er. Practera cenncia, Cartago esse de lendam... Helt sikkert ikke korekt latin, men Catos kjedsommlikge gjenntagelser understøtter poenget. God søndag :)
Ulf Dahl
21. mars 2010 - 8:36
IMF
Håvard Solberg
21. mars 2010 - 9:40
Island må få hjelp