ABC Nyheter

Sikkerheten var skjerpet og politiet var til stede da Arfan Bhatti møtte over 500 norske journalister under årets Skup-konferanse.

- Fra å være best kjent som en av Norges farligste menn, vil han nå ha rollen som islams ansikt i Norge. Han har tatt et radikalt religiøst standpunkt, og det må vi utfordre ham på, sa Skup-leder Håkon Haugsbø  i forkant av debatten.

Bhatti selv fortalte om det han opplevde som svært urettferdig behandling og stigmatisering av ham fra pressens side.

- Lar ikke folk glemme

 - Pressen har aldri klart å frikjenne meg. De kaller meg «tidligere terrortiltalt», og lar ikke folk glemme at jeg er en «tidligere voldsdømt», uten at det har blitt felt en dom. Media er jury og anklagere på en gang. De kan legge noe man har forsøkt å bygge opp i grus på veldig få sekunder, sa Bhatti.

Han fortalte videre at han hadde lagt fortiden bak seg, og at han nå vil bruke tiden sin på bidra med noe positivt gjennom Islam. Han er nå knyttet til den religiøse grupperingen Al Hidayah, som driver med islamsk opplæring internasjonalt. Lederen for Al Hidayah i Norge, Ali Qamar, var også til stede.

- Spiller en rolle i norsk samfunnsliv

John O. Egeland møtte på vegne av Dagbladet i panelet, og han mente Bhatti måtte tåle at fortiden hans ble trukket fram nå som han er en offentlig person. 

- Når han som tiltalt i den første terrorsaken, så spiller han en rolle i norsk samfunnsliv, og vil være knyttet til det. Men voldssakene tror jeg vi kan glemme nå, sa Egeland.

- Kjernepunktene var at du har en samtale om hvordan man skulle meie ned jøder ved den jødiske synagogen og at det ikke var så farlig med sikkerhetsvaktene ved ambassaden. Det er politiske utsagn som vi kan løsrive fra den kriminelle handlingen, sa Egeland til Bhatti.

- Mener du at man ikke har lov til å ha ondskapsfulle tanker eller ondskapsfulle meninger? ville Bhatti vite.

- Man har lov til å si eller tenke mye i den private sfære, hvor verken mediene eller staten har adgang. Men du er nå en offentlig figur. Har du for eksempel de samme tankene om terrorisme? svarte Egeland.

- Lov å ytre seg fritt

Deretter ba Bhatti om en definisjon av terrorisme, hvor Egeland blant annet eksemplifiserte dette som bruk av håndgranater mot en ambassade.

- Veldig bra. Det er lov å ytre seg fritt. Å ytre seg, å tenke og å gjøre noe er tre forskjellige ting, sa Bhatti.

Debatten dreiet seg deretter over på karikaturstriden og Dagbladets publisering av karikaturtegningen av profeten Muhammed som det lå en lenke til på PSTs hjemmeside på Facebook.

- Der hadde du en viss medvirkning og påvirkning på hva slags presse du fikk, sa Anne Lindmo, som ledet debatten.

- Jeg gikk ut med en interessant sak, som var helt riktig, for PST tok ikke ansvaret. Hvis pressen vil lenke meg stigmatiserende til den saken, så er det opp til dem, sa Bhatti. 

Hånet islam og profeten

- Tok du kontakt med Hultgreen i Dagbladet, ville Lindmo vite.

- Jeg har kjent Gunnar Hultgren i flere år. Det er helt naturlig for meg å ta kontakt med ham. Man håner islam og man håner profeten. PST er klar over hva som foregår på deres side. Det stoppes ikke. Det ender ut med at noen legger ut en karikaturlenke, og i to dager blir den liggende der. Det blir sagt klart i fra, men det blir ikke gjort noe med det, sa Bhatti.

Bhatti mener imidlertid ikke at man kan sammenlikne hans tidligere truende ytringer med medias ytringsfrihet i forhold til publisering av muhammedkarikaturer.

- Å kritisere islam og muslimer er berettiget, men ikke å håne og sjikanere. Hvis jeg ytrer noe i det private rom, så har ikke offentligheten noe med det. Dette var ikke ment noe for det private rom, sa Bhatti på spørsmål fra salen. 

- Ville ikke bli tatt bilde av

Lindmo spurte også Bhatti om hvorfor han lot seg avbilde foran karikaturtegningen.

- Jeg ville ikke bli tatt bilde av foran den karikaturtegningen. Så sier han: "Kom igjen, det gjør ingenting, bare ta bilde." Etter flere minutters diskusjon, sa Bhatti. 

John O. Egeland mener imidlertid at Bhatti frivillig satt foran karikaturen og poserte. Han tror reaksjonene Bhatti møtte fra det islamske miljøet i etterkant førte til at han tok avstand fra både dét og publiseringen av karikaturen.

Betviler Holocaust

På spørsmål om hvor han ønsket å bo i fremtiden, svarte Bhatti.

- Der jeg kan praktisere min religion i fred og ro.

Flere av journalistene ønsket å vite om hans oppfatning av Holocaust.

- Jeg er ikke så flink på historie, så jeg vet ikke. Jeg levde ikke da. Bøkene sier ja, så jeg må forholde meg til det, sa Bhatti. 

- Hvorfor fikk setningen så mye fokus?

Debatten tok også for seg 11. september-ytringen under demonstrasjonen mot publiseringen av karikaturtegninger i norske medier.

- Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11.september på norske jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel, sa Mohyeldeen Mohammad i sin appell til de rundt 3000 oppmøtte demonstrantene på Universitetsplassen i Oslo i februar. 

- Det var en politisk demonstrasjon. Den var godt organisert, og det som ble sagt fikk mye oppmerksomhet. Vi reagerer. Vi er mennesker. Vi har en tendens til å si ting når bli blir provoserte og sinte. Hvorfor fikk denne setningen så mye fokus? Hvorfor blir jeg stemplet som terrorist ut fra dette?, ville lederen for Al Hidayah i Norge, Ali Qamar, vite.

Han mener også at dette er veldig typisk for pressen - at de trekker fram noen få personer og deretter lar dem representere alle muslimer.

- Det som er hele greia. Det står i en tittel at muslimske kvinner føler seg tvunget til å gå med hijab. Hvis man kan litt logikk, så skjønner man at det virker som om det er alle muslimske kvinner. Man nevner fire-fem stykker, og så gjør man dem til representanter, sa Qamar. 

- Mangel på kunnskap

Han mener det dreier seg om kunnskapsløse journalister og nordmenn generelt.

- Jeg snakka med bror Arfan om litt tidligere. Dette dreier seg om kunnskap til sist. Mange tror at hvis man er muslim, så trenger man ikke følge lover og regler i Norge. Det stemmer det. Det er ikke det som står i Koranen.

- Vi har en avtale med staten, mot at vi følger lover og regler. Hvis vi ikke kan følge dem fordi de strider med vår religion, så er det pålagt oss av Koranen at vi forlater landet, sa Qamar. 

Ali Qamar mener nordmenn må lære mer om islam og hva som faktisk står i Koranen.

- Problemet er mangel på kunnskap, og det går dessverre alle veier. Vi snakker om integrering, og det skal være integrering, uten tvil. Spørsmålet er om det bare er nødvendig for en muslim å lære alt om nordmenn og det norske samfunnet, og nordmenn ikke trenger å lære om islam, sa Qamar.