ABCNYHETER

AKERSHUS FESTNING (ABC Nyheter): En rekke land kan velge bort F-35, noe som fjerner noe av den allianse-tenkegangen som var en del av bakgrunnen for kjøpet, men Forsvarsminister Grethe Faremo vil ikke si om dette kan bli aktuelt for Norge.

Den siste tiden har det kommet stadig nye meldinger om forsinkelser i utviklingen av Norges valgte kampfly. I Danmark har Forsvaret i en rapport konkludert med at et annet fly, F-18, er å foretrekke. Samtidig er det uklart hvilket fly Italia velger, og i Storbritannia vurderer man å kutte kraftig i sine kjøp av F-35.

I januar var Faremo selv i USA, og ble grundig orientert om utviklingen i kampflyprosjektet. Ut fra de signalene som ble gitt der ser hun ingen grunn til å tvile på at Norge får flyene når man ønsker, eller at prisen blir mye høyere.

- Stykkprisen fast

– Det har vært mange spekulasjoner i det siste, og som partner i prosjektet var det viktig for oss å få en grundig vurdering av framdriften. Amerikanerne forsikret oss om at eventuelle leveranser skal begynne i 2016, i tråd med anbudet. Lockheed Martin sier også at stykkprisen vil stå fast, sier Faremo.

Etter planen skal produsenten Lockheed Martin lage 3200 fly av typen F-35 B Lightning II. USA har besluttet at de vil kjøpe 2500 fly, et tall som står fast etter at president Barack Obama tok over makten. Han har sågar satt fart i prosjektet, og valgt bort F-22 Raptor, for å satse helt og holdent på F-35 som USAs breddekampfly.

Likevel har den siste tidens usikkerhet ført til at en rekke av de allierte landene som har vært med i utviklingsprosjektet nå tenker seg om to ganger. Finanskrisen har også satt sine spor, og en mulig galopperende prisutvikling kan få konsekvenser for andre lands valg.

Trolig britiske kutt

I Storbritannia jobber man nå med å kutte kraftig i planlagte anskaffelser til Forsvaret. Etter planen skulle man bygge to hangarskip, som begge skulle utstyres med den marine utgaven av F-35. Etter planen skulle man kjøpe 138 F-35, men dette tallet blir nå vurdert som svært usikkert.

Nå står minst ett av hangarskipene i fare, og man ser også på muligheten på å forlenge levetiden til de gamle Harrier-flyene. De første flyene av denne typen ble innfaset i det britiske arsenalet så tidlig som på 1960-tallet.

Forstår at andre er usikre

- Vi skjønner at det er land som har behov for å vurdere prosjektet videre. Likevel ser vi på de erfaringene vi har med F-16 som svært viktige. Vi er like engasjert som før i dette prosjektet, sier Faremo.

- Hvis mange andre partnerland velger bort F-35, kan ikke det forandre den politiske stemningen her også?

- Det er fortsatt lenge til vi skal underskrive en kjøpskontrakt, men det går ikke an å spekulere på om man skulle velge bort F-35. Man har muligheten, men det er rett og slett ikke hensiktsmessig å si noe om det, sier Faremo til ABC Nyheter.

Alle basealternativer videre

Onsdag fikk statsråden overlevert den første evalueringsrapporten som ser på hvor Norges nye hovedkampflybase skal ligge. Selv om rapporten nå er sendt ut til høring, er det fortsatt usikkerheter om støyproblemene ved de tre alternativene. Men Faremo er klar på at ingen av de tre er ute av kampen ennå.

- Ørlandet, Bodø og Evenes er fortsatt med videre. Det er mange ulike hensyn å ta, men det som er viktigst er operative hensyn, økonomi og samfunnsøkonomi, sier Faremo.

Ørlandet billigst

I rapporten kommer Ørlandet best ut. Det vil koste 5,7 milliarder å bygge om flyplassen for å være tilpasset de kravene som stilles. I Bodø er den samme prislappen 8,4 milliarder, mens det for Evenes er satt en prislapp på 7,4 milliarder.

På de øvrige årlige driftskostnadene kommer Bodø og Evenes best ut, med en årlig prislapp på 1,21 milliarder årlig, mens Ørlandet her havner litt over med en årlig driftskostnad mellom 1,24 til 1,31 milliarder.

Rapporten mener både Bodø og Ørlandet er godt egnet som enebase for norske kampfly, mens sier at Evenes har flyoperative begrensinger som gjør at drift av denne som hovedflybase vil ha betydelige ulemper.