
Advarer mot økt uro i «norsk» Afghanistan-region
Fakta om norske styrker i Afghanistan
* ISAF ble opprettet i 2006. Styrkens mandat er å bidra til stabilitet, sikkerhet og utvikling på anmodning fra FNs sikkerhetsråd og afghanske myndigheter.
* Prislappen på Norges militære innsatsen vil i 2010 passere 1 milliard kroner.
* Norge er en av de største bidragsyterne til sivil gjenoppbygging med et bidrag på rundt 750 millioner kroner for 2009. Hovedinnsatsområdene er utdanning, godt styresett og landsbygdutvikling.
(Kilder: Utenriksdepartementet, Forsvaret, NTB)
ISAF-styrkene i Afghanistan, hvor også norske soldater deltar, har gjort for få forsøk på å forstå det afghanske samfunnet, mener forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Han viser til at statsbyggingen Norge og andre land driver med i Afghanistan, ofte kommer i konflikt med de maktstrukturene som allerede finnes i landet. Det kan gjøre vondt verre, ifølge Ulriksen.
Statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Forsvarsdepartementet erkjenner at Norge står overfor vanskelige dilemmaer i Afghanistan, men at det likevel er riktig å engasjere seg i statsbygging fordi alternativet er verre.
Norges Afghanistan-strategi ble diskutert på et NUPI-seminar i Oslo torsdag, hvor både Barth Eide og Ulriksen deltok.
– Vil øke konflikten
For å understreke sitt poeng nevner Ulriksen at det om kort tid vil strømme amerikanske styrker inn i Faryab, hvor norske soldater er utplassert. De skal bidra til en styrking av det afghanske politiet ANP i regionen.
Men det vil neppe bidra til å styrke sikkerheten – snarere tvert om, ifølge forskeren.
– Dessverre er det grunn til å tro at styrkingen av ANP i Faryab vil øke konflikten og usikkerheten, mener Ulriksen, som leder NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.
Han viser også til at amerikanerne snart vil være i flertall i Faryab:
– Svært ofte har amerikanerne kjørt sine operasjoner uten en gang å informere de allierte, skrev Ulriksen i en i Bergens Tidende onsdag.
Større kunnskap om lokale konflikter ville også gjort det mulig å finne politiske løsninger på lokale strider dersom disse ble holdt atskilt fra krigen mot Taliban, påpeker forskeren.
Ubrukt kunnskap
Ulriksen viser til at Afghanistan styres av en kombinasjon av eldreråd, et nettverk av krigsherrer og det offisielle myndighetsapparatet. Når statsbyggingen griper direkte inn i disse strukturene, kan det forrykke maktbalansen og gjøre vondt verre.
– Gjennom statsbyggingen tar man makt fra noen og gir den til andre. Rask statsbygging skaper mer konflikt, skriver han og påpeker avslutningsvis:
– Tilgjengelig kunnskap om operasjonsområdet blir rett og slett ikke brukt. Slik er det også i Norge. Likevel har norske myndigheter og norsk militær ledelse hatt en ukritisk tro på statsbygging som strategi for å bygge stabilitet.
Driver politikk
Under mottoet «samvirke, ikke samrøre» har Norge jobbet for at afghanerne selv gradvis skal overta ansvaret for å sikre og gjenoppbygge landet, forklarer statssekretær Barth Eide.
Han erkjenner at det er «et stort problem og veldig krevende» å bygge opp for eksempel en fungerende politistyrke i et land som Afghanistan.
– Men vi må gjøre det selv om det er vanskelig. Det er enda verre å ikke gjøre noe, sier han til NTB og viser til hvordan fraværet av en fungerende stat brakte Taliban til makten på 1990-tallet.
Uten et fungerende politi, vil heller ikke resten av samfunnet fungere, påpeker Barth Eide. Norge må også innse at landet gjennom sitt engasjement «tar stilling i stridsspørsmål» og «er med på å drive politikk i Afghanistan», mener han.
Statssekretæren understreker også at Norge har vært mer skeptisk enn andre land til «velmente, kortsiktige prosjekter for å vinne hjerter og hjerner». (©NTB)

Tooji gratulerer Sverige
Sverige vant - Norge på siste
Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen