ABCNYHETER

(ABC nyheter): Spørsmålet kom fra Olafur Eliasson, en av aktivistene i den islandske grasrotbevegelsen InDefence, som onsdag ettermiddag avholdt en pressekonferanse i Reykjavik med media fra en rekke europeiske land til stede.

InDefence lanserte her en intens nei-kampanje for å få islendingene til å stemme nei til Icesave-avtalen i den planlagte folkeavstemningen 6. mars.

Kampanje eller kompromiss?

Nei-kampanjen blåses igang samtidig med at opposisjonen og regjeringspartiene i Island denne uka ble enige om et enhetlig forhandlingsopplegg for å komme fram til et nytt kompromiss med britene og nederlenderne.

- Vi har ikke mottatt noe lån! Det har ikke kommet noen penger til Island. Nederland og Storbritannia bare besluttet å kompensere sine banksparere langt mer enn garantiforpliktelsene da Icesave gikk konkurs, fastholder Eliasson.

- Og så sender de regningen til meg, musikklæreren på Island! utbrøt han på pressekonferansen.

- Kjempebelastning

Hans personlige eksempel springer ut av tallene InDefence slår i bordet med, dersom den omstridte Icesave-avtalen som den islandske regjeringen inngikk med Nederland og Storbritannia, blir gjennomført.

Ifølge den må islendingene ut med 3,9 milliarder euro, 32 milliarder norske kroner. Det utgjør 50 prosent av brutto nasjonalprodukt i Island. Fordelt på hver familie i en befolkning på 317.000, blir beløpet 48.000 euro, 380.000 kroner, per familie.

Skal til folkeavstemning

Egentlig vedtok et snaut flertall i det islandske Alltinget avtalen 30. desember.

Les i ABC Nyheter: De folkevalgte vedtok omstridt avtale.

Men Islands president nedla veto av hensyn til folkemeningen, og sendte avgjørelsen ut til en folkeavstemning.

Les i ABC Nyheter: Fakler lyste for 61.000 underskrifter.

Les hos InDefence: Derfor kjemper vi for nei til Icesave.

- De vil ha mer enn EU-garantien!

Magnus Arni Skulason påpekte at den britiske og nederlandske staten betalte ut alle innskuddene som gikk tapt for sine borgere med innskudd i den islandske Icesave-nettbanken eid av Landsbanki.

- Men ikke nok med det. De betalte ut innskudd utover garantibeløpet i EU- og EØS-avtalens regler, 20.877 euro. Så sender de regningen til oss. Britene har brukt sine Al Qaida-terroristlover til å legge beslag på alle Landsbankis verdier. De har blokkerkt utbetaling av lån fra Det internasjonale valutafondet IMF. Dette er økonomisk krig! konstaterer Skulason.

Vil ha ny Icesave-avtale

Representantene for InDefence understreket at Island ikke vil løpe fra sine forpliktelser, men bestrider hva disse forpliktelsene er - og hvor mye Nederland og Storbritannia skal få forsyne seg av verdiene i Landsbanki-boet.

- Vi trenger en ny Icesave-avtale for å unngå statlig bankerott. Den gjeldende avtalen medfører 25 prosent sannsynlighet for offentlig konkurs, mener en tredje av talerne for InDefence, Johannes Skulason.

Ifølge InDefence anslås verdiene i boet til Landsbanki å utgjøre 6,6 milliarder euro, mens kravet til Island er på 3,9.

- Hva er da problemet for Island med å betale 3,9 milliarder?

- At britene og nederlenderne i Icesave-avtalen tar halvparten av de 6,6 milliardene selv, for å dekke sine utgifter med å betale utover 20.877 euro som direktivet forplikter til, svarer Olafur Eliasson.

Støtter nye forhandlinger

Nederlandske og britiske myndigheter har forlangt at opposisjonen og regjeringen i Island snakker med én stemme for i det hele tatt å være villig til å sette seg ned ved et forhandlingsbord. Det kan i så fall utløse et nytt kompromiss som kan åpne for å avlyse folkeavstemningen.

- Hvor sannsynlig er det med nye kompromisser som gjør at regjeringen trekker tilbake Icesave-loven fra folkeavstemning?

- Det er en mulighet for at det ikke blir en folkeavstemning. Men det krever at det kommer på bordet en ganske annerledes avtale. Jeg vil understreke at islendinger er villige til å ta en byrde. Men det er en grense! svarer Johannes Skulason.

- Ja, vi har i denne lange prosessen støttet en felles tilnærming der Island snakker med én stemme, sier han.

Les også: Råkjøret mot Island.