Utenriksminister Jonas Gahr Støre megler ikke for Island og deres utenriksminister Steingrimur Sigfusson. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
ICESAVE-STRIDEN

Megler ikke for Island

Jonas Gahr Støre går ikke inn som megler i Islands Icesave-strid med britene og nederlenderne. Norge opprettholder sitt ultimatum overfor islendingene.

ICESAVE-SKANDALEN

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og  Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen er planlagt til 6. mars.

(ABC Nyheter): Forrige uke ba Island om at Norge skulle tre inn som megler i den opphetede striden deres med Storbritannia og Nederland.

Striden dreier seg om over 30 milliarder kroner som gikk tapt for nederlandske og britiske innskytere da den islandske nettbanken Icesave gikk overende i 2008.

Nå får ABC Nyheter bekreftet i Utenriksdepartementet at en slik rolle for Norge ikke er aktuell.

Tett, fortrolig - men nei

- Vi er i tett og fortrolig kontakt med islandske myndigheter. Vi ønsker ikke å kommentere innholdet i denne kontakten. Norge har i dag ikke noen meglerrolle overfor Island, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen.

Den islandske regjeringen skal den siste tida hatt underhånden drøftinger med Nederland og Storbritannia, etter at den siste krisa oppsto.

Folkeavstemning truer

5. januar stoppet president Olafur Ragnar Grimsson en omstridt Icesave-avtale regjeringen så vidt klarte å lose gjennom i Alltinget i desember.

Presidenten benyttet sin rett til å gjøre dette og sende avtalen, som vil forgjelde den islandske staten, ut på folkeavstemning. Datoen for avstemning er satt til 6. mars.

Les: Islands president stoppet Icesave-avtalen.

Islandske regjeringspolitikere ser det som uheldig dersom en folkeavstemning skulle velte Alltingets vedtak i en sak som er så viktig for Islands forhold til omverdenen. Derfor prøver den å komme fram til en minnelig løsning med sine motparter - i tide til at folkeavstemningen kan droppes.

Ultimatum i stedet

Tida for en slik løsning begynner å renne ut. I regjeringskretser i Island får ABC Nyheter opplyst at man mener førstkommende helg må være siste frist for et forsøk på en modifisert Icesave-avtale.

Den islandske regjeringen har lenge hevdet at den eksisterende Icesave-avtalen er akseptabel. Da kan den ikke i lengden arbeide for å endre den - og samtidig drive kampanje for at islendingene skal si ja til den oppreinnelige teksten.

I mellomtida viser det seg at den rødgrønne regjeringen i Norge har avvist en forespørsel fra Island om å få utbetalt kriselån fra Norden og Det internasjonale valutafondet IMF.

Norge og de nordiske landene har stilt som utlimatum overfor Island at de først ordner opp i Icesave-striden med britene og nederlenderne, før den avtalte lånepakka utløses.

Spurte Stoltenberg personlig

Forrige uke gikk det også rykter om at den islandske regjeringen sendte en forespørsel til de nordiske landene om de likevel kunne tenke seg å gjennomføre det økonomiske gjenoppbyggingsprogrammet for Island uavbrutt, selv om en Icesave-avtale ikke er i havn.

Både hos statsministerens kontor, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet har ABC Nyheter fått opplyst at de ikke har fått noen slik henvendelse.

En regjeringskilde i Island bekrefter overfor ABC Nyheter at statsminister Johanna Sigurdardottir personlig har spurt sine statsminister-kolleger muntlig.

- Det ble klart at de nordiske regjeringene har samme holdning som før. Den nordiske lånepakken forutsetter fortsatt at Icesave er løst, sier vår kilde.

IMF mer positiv enn Norden

IMF har etter den islandske presidentens veto bekreftet at de har et annet syn enn regjeringen Stoltenberg, i spørsmålet om Island bør utsettes for et Icesave-ultimatum.

Etter den islandske presidentens veto mot Icesave-avtalen, gikk IMF påny ut med en pressemelding der de forsikret om at de ikke ønsker å koble spørsmålet om kriselån til Island, til en løsning av Icesave-striden.

Statsminister Johanna Sigurdardottir har skrevet brev til IMF med ønsket om at Icesave-striden ikke skal forsinke lånepakka til Island.

I dag er finansminister Sigfusson i den Haag, Nederland, for samtaler med nederlandske og britiske myndigheter om Icesave-striden.

Les i ABC Nyheter: Norge er med på å stille Island overfor et utlimatum.

Les i ABC Nyheter: Råkjøret mot Island.

Artikkelen er oppdatert etter rettelse av feil navn på Utenriksdepartementets talsperson.

Lesernes kommentarer

skuffet over regjeringen

Jeg er veldig skuffet over regjeringen vår. På tide folk i Norge engasjeres seg mer for de Islandske folket

Broderfolket !

Ingen utstrakt hånd , ingen empati med vårt eget folkeferd ! Skammelig ! Men de samme dottene går inn for å forhandle med Talibaner og terrorister i Afgahnistan . Jeg gremmest !

Nei til statlig bankgaranti!

At alle bankinnskudd er garantert av staten pleide aa hoeres veldig fint ut. Saa kom Ice-save saken som belyste en veldig viktig ting: Staten har ikke penger. Staten OMFORDELER penger, mao, hver gang staten staar som garantist, saa er det skattebetalernes penger de forplikter seg til aa skatte inn dersom noe gaar galt.

I finanskrisen ble det snakket om at det trengs mer reguleringer. Men disse reguleringene ville vaert unoedvendige dersom staten ikke stod som garantist. Ta vekk statsgarantier, og bankene vil bli regulert av markedet ved at folk laaner pengene sine til banker som lover sikkerhet, ikke bare til den banken som lokker med hoeyest rente.

HVA HAR STATENE MED DETTE .

De har ingenting med dette å gjøre. Så et nei til statlig bankgaranti.

Dette er skuffande!

Skal ikkje Norge hjelpe naboane ?
Her er det noko som skurrer Støre.Når det islanske folk har vore styrt av ein byråkratisk hær som berre har tenkt på at pengane skal vekse.då meiner eg at vi som naboer forplikter oss til å hjelpe til så ein får det beste reslutatet for isleningane og ikkje spring korrupsjonens ærend.

Stoltenberg skuffer.

Klart at Norge skal hjelpe Island.Det var jo ikke den Islanske stat som stod bak disse bankene som gikk konkurs.Norge kan megle i denne striden.