ABCNYHETER

- Uløselige problemer har blitt løst før i andre konfliktsoner. Nå har tiden kommet for at man gjør det samme i Afghanistan. Lakhdar Brahimi hadde på mange måter rett i at en løsning på konflikten ikke kan komme uten at Taliban er med i den politiske prosessen. Det har vi ment lenge, og nå har tiden kommet, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, til ABC Nyheter.

USAs spesialutsending for Afghanistan og Pakistan, Richard Holbrooke, benekter offisielt at man vil forhandle med Taliban. Til BBC understreker han at man ikke vil forhandle med Taliban direkte.

- Vi forhandler ikke. Vi reintegrerer personer som har slåss med Taliban, og ønsker dem velkommen inn i varmen, sa Holbrooke til den britiske statskanalen sent onsdag kveld.

Fra teori til praksis

Espen Barth Eide (Ap). Foto: Scanpix.

- Det handler om å få til en felles forståelse om at man nå går inn i en fase der afghanerne gjør jobben, med det internasjonale samfunnets støtte. Nå er det bare en liten del av pengene som går via regjeringen i Kabul, og det er noe som må endres, sier Barth Eide.

Mens korrupsjonen blant lederne i landet blir sett på som et av de største problemene av det afghanske folket, vil altså norske og internasjonale politikere gi de samme lederne, med president Hamid Karzai i spissen, få mer penger mellom hendene.

- Det er klart det er både praktiske og prinisipielle utfordringer med dette, men vi må kanskje tåle å holde oss litt for nesen. Før man slår på kranen og lar vannet strømme er det vanskelig å se hvor det renner. Vi må samarbeide om å bekjempe korrupsjonen, men vi kan ikke gjøre det uten å prøve først, fortsetter statssekretæren.

Kai Eides erstatter klar

Konferansen i London blir ledet av statsminister Gordon Brown, sammen med Karzai og nordmannen Kai Eide. Eide, som har vært FNs spesialutsending til Afghanistan siden mars 2008, gjennomfører med dette sin siste store internasjonale konferanse. Onsdag kunngjorde FNs generalsekretær Ban Ki-moon at svensken Steffan di Mistura overtar jobben etter Eide.

I ønsket om å innlemme Taliban i den politiske prosessen ligger det en erkjennelse i at krigen mot opprørsbevegelsen har vært mislykket. I internasjonale medier omtales politikkendringen som om man skal bestikke Taliban-medlemmer til å samarbeide. Altså å gjøre det økonomisk lønnsomt å samarbeide med det internasjonale samfunnet og regjeringen i Kabul. Ifølge Barth Eide er det en forenkling av det man ønsker å gjøre.

- Det man prøver å få til er å demobilisere, demokratisere og reintegrere Taliban-soldater i det afghanske samfunnet. Det handler ikke bare om å gi dem penger. Tross alt kunne de jo da bare ta mot pengene fra oss, men likevel fortsette å ta pengere fra Taliban for å plante veibomber eller delta i kamper mot de internasjonale styrkene.

- Det man derimot ønsker å gjøre er å la dem få sin plass i samfunnet. Delta i den politiske prosessen, få utdannelse og gjøre dem klare til å utføre jobber som kan fø både dem selv og familiene deres, sier Eide.

Taliban sterkere enn før

Ifølge det private analyseselskapet Stratfor.com tror amerikanske myndigheter fortsatt at det er mulig å svekke den militære styrken som Taliban innehar. Men de seneste terroraksjonene i Kabul, der man gjennomførte elleve koordinerte anslag, sees på som et forsøk fra Taliban på å vise at Vesten ikke kan beskytte seg mot Taliban. Man stiller også spørsmål ved hvilke insentiver Taliban skulle ha for å sette seg ned ved forhandlingsbordet. De har, ifølge eksperter, tross alt vist at de ikke blir svakere, men tvert i mot styrker sin posisjon til tross for økt antall vestlige og afghanske soldater.

At sikkerhetssituasjonen har blitt stadig verre i alle områder av Afghanistan blir sett på som en bekreftelse på at de internasjonale styrkene har mislykkes med sin strategi, men verken norske eller utenlandske politikere ser for seg en tilbaketrekking nå av den grunn.

Barack Obama sa i desember at nedtrappingen av amerikanske soldater vil starte i juli 2011, men uttalelsen har i etterkant blitt omformulert til at man på den datoen skal evaluere hva veien videre blir. Målet er uansett at afghanske soldater i fremtiden skal gjøre jobben Nato-soldatene gjør nå.

- Norske styrker blir - på ubestemt tid

- Det er ikke tvil om at Brahimi, som var FNs utsending til Afghanistan før krigen brøt ut, hadde rett i at man burde inkludert Taliban i den politiske prosessen helt fra starten. Samtidig har den pakistanske journalisten Ahmed Rashid et godt poeng i at Taliban ikke kan få mye mer til enn det der har i dag. De er tross alt ikke omnipotente, sier Barth Eide.

Noen tilbaketrekking av vestlige styrker mener arbeiderpartipolitikeren man ikke kan snakke om ennå. Hvis man gjorde det, så ville man gi Taliban motivasjonen til å fortsette kampen, og å ikke forhandle mot fred.

- Det er utrolig viktig at man rekker ut en hånd til Taliban på den ene siden, men samtidig understreker at man ikke ser for seg en snarlig tilbaketrekking. Vi skal la afghanske myndigheter ta over stadig mer ansvar, men vi skal ikke trekke oss ut. Det finnes foreløpig ikke noen sluttdato for vårt engasjement, sier Barth Eide.