ABCNYHETER

LONDON (ABC Nyheter): Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, frykter dagens Afghanistan-konferanse vil gjøre forholdene for de humanitære organisasjonene verre, og ikke bedre.

Ifølge henne minsker det humanitære rommet i Afghanistan dramatisk, og ingenting tyder på at det vil bli bedre med det første.

- Ja, det er en tiltakende trend i Afghanistan at mer penger til utvikling blir gitt gjennom militære. Vi er ekstremt bekymret for London-konferansen. Det har kommet svært sterke signaler fra USA om at dette er en politikk de vil videreføre. Det er noe det allerede er altfor mye av, sier Rasmusson til ABC Nyheter.

Setter afghanske liv i fare

Onsdag ga flere hjelpeorganisasjoner ut en rapport der de peker på farene ved samrøret mellom militær og sivil bistand. Sammen med blant andre Oxfam og Care mener Flyktninghjelpen at det internasjonale samfunnet ikke tar nok hensyn til hva det afghanske folket trenger.

Les også: - Må få Taliban inn i politikken

De internasjonale militære styrkene i Afghanistan har brukt rundt 10 milliarder kroner på «bistand» i Afghanistan i løpet av de siste seks årene. Det amerikanske militæret planlegger å bruke ytterligere 6 milliarder kroner i år.

Ifølge bistandsorganisasjonene risikerer sivile afghanere å bli utsatt for angrep fra Taliban og andre opprørsgrupper fordi de militære styrkene bruker humanitær bistand som et verktøy for å vinne politisk makt.

Vi prøver å sende et sterkt signal med rapporten vi har gitt ut i dag om at dette er en gal fremgangsmåte, og noe som må endres.

Samtidig berømmer Rasmusson den norske tilnærmingen på problemet. Norge har ved sitt Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh skilt den sivile og militære aktiviteten, men det betyr ikke at det er problemer med fremgangsmåten.

Kaster bort penger

- Dessverre ser vi også tilbakeslag som den norske legen som går inn på sykehuset i uniform, og kommer ut av sykehuset i uniform. Obersten sier rett ut at det handler om å sende et signal om at Isaf er den hesten det afghanske folket må satse på, og at det er et signal til Taliban om at militæret hjelper befolkningen, sier Rasmussen.

- Det mener vi er helt feil. Bistand skal gis på mottakernes prinsipper, og ikke for å oppnå politiske mål, fortsetter hun.

Den amerikanske forskeren Andrew Wilder var i Norge tirsdag og holdt foredrag for både UD og Prio. Han konkluderer med at det ikke er en sammenheng mellom taktikken med å vinne hjerter og hjerner, noe også norske militære har hevdet før.

Spesielt tidligere forsvarssjef Sverre Diesen var en talsmann for mer samarbeid mellom sivile og militære aktører. I hans mening burde de sivile aktørene være «sverdet», mens det militære fungerte som skjoldet. Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, sier nå at denne koblingen er en feiloppfatting.

- Diesen tok feil

- Selve metaforen med sverdet og skjoldet er ikke så dum. Men Diesen og andre har ment at det er en direkte sammenheng mellom bistand og militær fremgang. Det er feil, sier Barth Eide.

Han mener at det i en utvidet forstand er riktig at økt utvikling vil gi en sikkerhetsgevinst, men at dette må skje med langsiktig arbeid for utvikling.

- Selv om ingen er perfekte, så vet store bistandsorganisasjoner mer om hvordan man oppnår dette, enn andre, sier Barth Eide.

Les også: Svenske etterfølger Eide

Londonkonferansen startet torsdag morgen. Så langt har det internasjonale samfunnet, med den britiske statsministeren Gordon Brown i spissen, tatt til orde for å la mer penger gå gjennom den afghanske regjeringen, og man har understreket behovet for å få en politisk løsning som inkluderer Taliban.

Eksperter og analytikere ser på dette som en ønskeløsning for de vestlige statslederne som prøver å komme seg ut av Afghanistan så raskt som mulig.