
Bondeinntekten NED under Senterpartiet
I Norge ligger bondens inntekt nå på 91,4 prosent av hva den var i 2005 da de rødgrønne overtok. I EU har gjennomsnittlig inntekt bare gått ned til 98,3 prosent av 2005-nivået.
(ABC Nyheter): Siden 2005 da de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakta og Senterpartiet styringen med Landbruks- og matdepartementet, har bondeinntektene slett ikke gått opp, slik regjeringen gir inntrykk av.
De har gått ned. Og hva mer er: Inntektstapet for landets bønder er blitt kraftigere enn hva som har skjedd i EU.
De oppsiktvekkende tallene kommer fram i en statistikk lagt fram av EUs statistikkbyrå Eurostat.
Per Olaf Lundteigen mener tallene er et varsko til de som skryter av landbruksinntektene i Norge. Foto: Scanpix.
I EU har landbrukets inntekter per årsverk sunket langt mindre, i gjennomsnitt til 98,3 prosent.
Bygger på norske tall
Det går fram av de første anslagene for 2009 lagt fram av Eurostat.
Eurostat har beregnet tilstanden i Norge ut fra tallmateriale de har fått fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Nilf.
I går offenltiggjorde ABC Nyheter det kraftige fallet som ifølge Eurostat vil skje i år, på 5,2 prosent av norske bønders inntekter.
Ned, ned, ned
Nå viser det seg at inntektsnivået i Norge ifølge Eurostats anslag aldri har nådd opp i sifrene som gjaldt da Senterpartiet, Ap og SV overtok stafettpinnen.
- Tallseriene viser at inntektsnivået sammenliknet med 2005 var 94 prosent i 2006, 97 prosent i 2007 og 2008 og så en tilbakegang i 2009 som gjør at vi kommer ned på 91,4 prosent, sier avdelingsdirektør Lars Johan Rustad i Nilf.
Han leder sekretariatet for Budsjettnemnda som beregner tallgrunnlaget for de årlige jordbruksoppgjørene.
- Men for alle landene er jo 2009-tallene foreløpige og kan endre seg, presiserer han overfor ABC Nyheter.
- Tallene stemmer
- Stemmer det virkelig at inntektene til norske bønder har gått ned fra 2005 til 2009?
- Dette er en indeks som viser at det stemmer. Indeksen viser hva årsverket har igjen fra jordbruksaktiviteten, svarer Rustad.
Her hjemme legger han og Budsjettnemnda årlig fram sine såkalte totalkalkyler over alle økonomiske forhold i jordbruket.
ABC Nyheter har sett hvordan utviklingen fra 2005 til 2009 for det som kalles vederlag til arbeid og kapital er ifølge totalkalkylene. Justert for prisstigning var nivået for landbruket samlet rundt 11,2 milliarder kroner i begge disse årene.
Men det er færre bønder til å fordele pengene på nå, enn i 2009. Eurostat tar ikke med kostnader til lånerenter. Men beløpene i Norge lå omtrentent likt i 2005 og 2009.
- Mindre avgang i Norge
- Hva skyldes det at de norske tallene ser noe bedre ut?
- Eurostats indeks er slik at jo mer arbeidsforbruket reduseres, jo bedre kommer indeksen ut. I EU har avgangen av arbeidskraft vært sterkere etter at de nye medlemslandene kom med, sier Rustad.
- I Norge har avgangen fra bondeyrket vært mindre, slik at det ikke har forbedret årsverkresultatet like mye, legger han til.
- Det er også andre forskjeller. De regner ikke med renter, de har leid arbeid med som en kostnad og definerer jordbrukssektoren litt videre. Men det er klart at jordbruket er den tyngste delen også i Eurostats tall, sier Nilf-eksperten.
Målestokk for politikken?
- Hvor god målestokk er Eurostat-tallene for den politiske målsettingen i Norge om å bedre bondens inntekt?
- I Norge er man jo enig om hvordan man skal måle dette, og bruker de norske tallene. Men vi ser jo av Eurostats tall at inntektsnivået har ligget under 2005 hvert år siden, påpeker Rustad.
- En viktig forskjell mellom Norge og EU-landene i 2009, gjelder kraftfôr. I EU har prisnedgangen på korn slått rett inn, mens i Norge har vi fortsatt kostnadsøkning på kraftfôr. Det forklarer litt av nedgangen vi har i 2009 i den indeksen, sier Lars Johan Rustad.
Lundteigen: - Bedre utvikling i EU
Senterpartiets stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen mener Eurostat-tallene bør gjøre det slutt på en evinnelig krangel i Norge om hvor gode bondeinntektene egentlig er:
- Det interessante i Eurostats statistikk er at beregnet på samme måte i EU og Norge, så viser bondeinntektene i EU en bedre utvikling i realinntekt enn i Norge, sier Lundteigen.
- Inntektsnivået er selvsagt høyere i Norge enn i de aller fleste EU-land. Men Eurostats tall hvor EU og Norge sammenliknes vil gjøre et sterkere inntrykk på EU-tilhengerne i regjeringa, legger han til.
Politisk katastrofe for Sp?
- Tallene kan kanskje gjøre inntrykk på EU-tilhengere og -motstandere også utenfor regjeringa. Er det en politisk katastrofe for Sp å ha ledet landbruksdepartementet i en periode hvor inntektsutviklingen til bøndene har vært bedre i EU enn Norge?
- Tallene understreker jo det som mange av oss har sagt og følt på kroppen lenge, og jeg håper at det nå snart blir slutt på regjeringas solskinnshistorier om den faktiske inntektssituasjonen for jordbruksarbeid, sier Per Olaf Lundteigen.
Verre i Finland
Eurostats tall viser for øvrig at det EU-landet som geografisk likner mest på Norge, Finland, er enda verre ute. Årsverkinntektene der har sunket til 89,6 prosent av nivået i 2005.
Det høyeffektive svine-produsentlandet Danmark har fått en alvorlig smell: Ned til 46,5 prosent.

Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
29. desember 2009 - 17:35
BØNDER
ikke tror det bor noen utenfor Akershus.
JILL
Geir Toften
29. desember 2009 - 17:42
pest eller kolera???
Jan Ingard Ribe
29. desember 2009 - 18:41
Synd på norske bønder?
Per Askilsrud
29. desember 2009 - 19:22
Har aldri forstått hvordan
Kjenner mange staute bønder som sliter seg ihjel for å få det til å gå rundt og de har ikke akkurat noen 9-16 jobb. Når vi reiser rundt i vårt land, kan vi se mange flotte gårdsbruk,men det hjelper lite med fine byggninger hvis de ikke er økonomisk driv-verdige.
De fleste bønder er jo selvstendig næringsdrivende og da samarbeide med SV, som er i mot all privat drift,det må jo være å hogge seg selv i foten. Bryt med regeringen de sitter i og bli med der dere hører hjemme,nemlig sentrum i Norsk poltikk. Det vil bety bedre rammevilkår for norske bønner.
Stein Erik Hungnes
29. desember 2009 - 19:34
Løsning
Jarle Greva
29. desember 2009 - 19:56
Dakar bonde!
Ok! Slutt å være bonde. Legg ned som andre må hvis det ikke går godt nok. Selg en traktor eller fem. Glem å føre oppussing av hus som driftsutgifer etc! Stemmer ikke? Ha ha ha!
Paul Oskar Rosenquist
29. desember 2009 - 20:37
Så enig Jarle.
Alt de tenker på er støtte-støtte og svartarbeid med Polakker på egen gård, leie ut Låver svart og lar sin egen redskap stå seg ihjel utendørs. Måker snø og graver grøfter svart. Til og med mixmastern til kjerringa går på avgiftsfri diesel :)
Har ikke sett en eneste bonde med bensindrevet vanlig privatbil som fylles med drivstoff på bensinstasjon.
Nei de har alltid en eller annen diesel last/kombi variant som kan frakte hele familien og den fylles fra dieseltanken som er gravd ned på Garden!! :;) I tillegg føres den opp som driftsutgifter. Importerer egene traktorer og maskiner gjennom Felles Kjøpet. FK har alt annet de trenger på gården også. Til og med Julepresanger handler de der! :)
Et TV selkap burde lage en Big Farmer serie som går ut på å sende 10 bønder ut på en øde øy og se hvem som klarer seg lengst uten POSTKASSE (statsstøtte) :)
Dårlig kvalitet er det på det lille noen av dem klarer å produsere av menneskemat. Det meste er dyrefor.
Ja, bortsett fra Norske Flagg Apelsiner fra Hedmarken da!! :) Godt Norsk slår dem seg på brystet med, men herregud de klarer ikke å møte potetkvalitetskravet til Mac Donalds en gang!!
Jarle Greva
29. desember 2009 - 21:08
He he!
Pust, pes! Hvorfor i helsike skal vi dyrke tomater. Det hører da vitterlig til nedi mafialand. Men kanskje det er en slags mafia her også. I hvert fall en bondemafia.
Vetle Sørli
29. desember 2009 - 21:24
Vær realistiske nå da !
Joda mange av oss kjører kanskje en "flott" traktor og har "store flotte" bygninger.
Men hvor mange bønder tror du kjøper seg en ny traktor !?. Svært få.
Maskiner og utstyr må leases og timeantallet må opprettholdes i forhold til verdiene på maskinene,og da betyr det ikke noen forskjell om traktoren koster 300 000.- eller 1 million. Da er det timeantallet vi må øke på maskinen for å eventuellt kalle den "økonomisk forsvarlig". Så husk det at fordi om du ser en ny flott jhon deere på veien så betyr ikke det at bonden som sitter inni maskinen er millionær av den grunn.Mest sannsynlig "bor han i maskinen" istedenfor.Men så kan du jo spørre hva bonden egentlig trenger så store flotte nye maskiner.Jo for å klare å produsere til rett tid til rett vær og for å holde seg i live.
Så dette med tilskudd.Sett deg inn i regnskapet til en jordbruks bonde å se hvor mye tilskudd han får!,ikke stort nemlig.Avskrivninger blir også nevnt her. Joda vi kan skrive av vi og til å med kjøpe felger til bilen å få regning hjem der det står 28" skogstraktordekk. Men alle firmaer kan skrive av.For det er det en bonde er, et firma som alle andre.Derfor skjønner jeg ikke fokuset alle har om å slakte akuratt bonden.
Og disse flotte eindommene vi har "FÅTT" gratis som du sier. Der har du riktig.Gårdene går i arv og følger generasjonene,men gratis sier du !!?. Har du hørt om arveavgift.!!
Nei kjøp deg et småbruk du med 100 dekar jord og litt skog ! , bo der og driv gården lease deg million traktorer gjerne flere og kjøp deg stor hummer gårdsbil For det kan jo alle bønder , vi har det jo så bra :)
Jarle Greva
30. desember 2009 - 8:12
Realisme!
Henry Hansen
29. desember 2009 - 21:41
Fortjeneste.
Jarle Greva
30. desember 2009 - 8:21
Samme karusell!
Bensinstasjonene sier det samme. De har ingenting igjen for å selge bensin. Hvorfor i hule heite er det da rom for å justere prisene med ca 2 kr pr liter mellom helg og ukedager. Dette landet er så godt å leve i at vi har ikke annet igjen å gjøre enn å klage.
Paul Oskar Rosenquist
30. desember 2009 - 8:37
Gleder meg over dine klare innspill Jarle.
For min del er jeg vokst opp på Grønmo gård på Klemetsrud og levd som bonde første delen av mitt liv.
Vi hadde mange hester-kuer-griser og høner. Mye utmark med skog.
Problemet var bare at Sosialdemokratene bare ekspropierte hele området til en "tjuveripris" og lagde søpplefylling for Oslo!
Det var ca 12 personer i arbeid på gården og livet var interessant og idyllisk. Vi minnes alle den gode frie og "vernede" perioden av vårt liv og ønsker oss tilbake!!!
Vi fikk bedre betalt for kjøttet på Lørenvangen enn det kostet på Samvirkelaget på Klemetsrud, så det lønnte seg ikke å spise av "lasset" :) dette er på grunn av subsidiene. Derfor lønner det seg ikke å selge svart, bare så det er nevnt.
Byfolk står i kø for å kjøpe småbruk og leke bonde i Norge og kose seg. De har ofte flere jobber og lever "loppan".
Derfor er all denne sytinga og motargumentene bønnene kommer med, som oftest ingen ting å feste lit til. Hadde de hatt det så jævelig, hadde de avvikla.
Slutt å klag og tilstå at dere har det svinebra, kjære bønder!! :)
Henry Hansen
29. desember 2009 - 21:50
Norsk kjøtt.
Ingar Langmo
19. februar 2010 - 13:53
priser
Thomas Vermes / ABC Nyheter
19. februar 2010 - 15:56
Kostnadene
Jan Ingard Ribe
30. desember 2009 - 10:48
Noe av det værste med
Hvem husker da vel ikke avviklingen av Orderud gård? Da besetningen skulle slaktes, så satt man den på en trailer og fraktet den til Troms. Kyrene ble deretter solgt til slakt i Troms fra traileren som man da kalte for et "mobilt fjøs"! Statstilskuddet til fjøsbønder er betydelig høyere i Troms enn i Akershus, må vite..
Nils Tornes
30. desember 2009 - 19:05
Bøndene.
John-Erik Reiersen
5. juni 2011 - 10:25
Økonomisk og politisk samrøre
Det som er mest ufattelig i denne sammenhengen er at norske bønder, som jo er den sektoren MLD EGENTLIG skal forvalte folkets mandat ovenfor ikke protesterer på denne tappingen av budsjettmidler som i utgangspunktet skulle gå til norsk landbruk - ikke til en sterk industri (skogbruket) som har et fåtall arbeidsplasser i distriktene (poenget med å ha et sektordepartement for landbruket er jo nettopp at det virker stimulerende på bosettingen i distriktene). På toppen av dette tar norske skogeiere å ta ut 8 mill kubikkmenter skog hvert år, av dette klarer de å produsere 2 mill kubikkmeter konstruksjonsvirke, resten (ca 2,5 mill kubikkmeter konstruksjonsvirke) importeres fordi norsk virke har for lav kvalitet til å kunne brukes i industriell produksjon av skurlast. Skogbruket trenger ikke et sugerør inn i MLDs budsjetter, fordi det er å gå utenfor folkets mandat om å opprettholde et bærekraftig jordbruk og fordi skogbruket ikke bidrar til å opprettholde arbeidsplasser i distriktene på samme måte som landbruket gjør det.
Skogbruket bidrar til at bønder får utilstrekkelige overføringer for sitt bidrag til et sunt og godt utvalg at kjøtt og meieriprodukter produsert på en måte som garanterer for at dyrevelferden er meget god sammenlignet med eksportørene i EU.