Alltinget vedtar omstridt Icesave-avtale
Omsider vil det islandske Alltinget i romjula vedta en gjeldsavtale med Nederland og Storbritannia, som det islandske folk protesterer mot. Vedtaket kan bli stoppet av en folkeavstemning.
Tekst:
ICESAVE-SKANDALEN
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble i første omgang forkastet av Alltinget, som i august krevde endringer i den.
17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
I november fikk Island så utbetalt et IMF-lån trass i at det islandske Alltinget ennå ikke har godkjent et utkast til Icesave-avtale.
Etter måneders dragkamper i det islandske parlamentet, Alltinget, vil den omstridte Icesave-avtalen som forgjelder den islandske staten, etter alt å dømme bli vedtatt i romjula.
Da kommer regjeringens lovforslag om statens økonomiske ansvar overfor britiske og nederlandske kunder av den konkursrammede Icesave-nettbanken, opp for tredje og siste gangs behandling.
Avhoppere på begge sider
Regjeringspartiene, Sosialdemokratene og De venstregrønne, går inn for avtalen. Opposisjonen, med unntak av en avhopper fra borgerbevegelsen, sier plent nei.
Men også to av De venstregrønnes alltingsrepresentanter har holdt fast på sin motstand og stemte imot ved annen gangs behandling: Lilja Mósesdóttir og Ögmundur Jónasson.
Sistnevnte var helseminister, men trakk seg fra regjeringen i protest mot aksepten av Icesave.
Kan bli folkeavstemning
Men over 34.000 islendinger har skrevet under på et opprop om at president Ólafur Ragnar Grímsson skal nedlegge veto mot vedtaket og skrive ut folkeavstemning i saka.
Det er det anledning til etter grunnloven.
At 34.000 av et samlet innbyggertall på 304.000 krever det, tilsvarer 510.000 underskrifter i Norge.
- Drøyd på grunn av motstand
- Hvorfor har det tatt så lang tid å få vedtatt avtalen?
- Fordi det har vært så mye motstand mot den, svarer eks-minister Ögmundur Jónasson.
- Opposisjonen har forlangt nye utredninger både om juridiske og økonomiske sider av saka. Men i romjula blir den ganske sikkert vedtatt, sier han.
I Alltinget har regjeringspartiene 34 av de 63 representantene.
Påvirker EU-søknaden
All tvil om Icesave-avtalen forsurer forholdet mellom Nederland og Storbritannia - og Island.
Det er ikke gunstig for statsminister Jóhanna Sigurdardóttir og hennes parti sosialdemokratene, som er svært ivrige på å bli EU-medlemmer.
Motpartene i Icesave-striden har sagt fra at de vil blokkere Islands EU-søknad om det blir noe krøll.
Sosialdemokratenes regjeringspartnere, SVs søsterparti De venstregrønne, er like sterke motstandere av EU-medlemskap.
Men de har bundet seg til masta og går med unntak av sine to avhoppere inn for Icesave-avtalen som befolkningen er sterkt imot.
Meningsmåling sier nei
Hele 69 prosent av befolkningen er imot at Alltinget skal gå til dette skrittet. Det går fram av en meningsmåling gjort for nettstedet Eyjan, rapporterer Morgunbladid 19. desember.
En borgerbevegelse protesterte og demonstrerte sist vinter kraftig mot at staten skulle ta oppvasken etter finansakrobatene som kjørte Island på dunken. De stilte til valg og fikk inn fire representanter.
En av dem var Thráinn Bertelsson, som brøt ut av Bevegelsen, som de nå kaller seg, og vil stemme for Icesave-avtalen.
Bitter på Norge
- Ble du ikke valgt inn på et program mot hele Icesave-saka?
- Nei, ikke noe i Bevegelsens program omtaler Icesave, svarer Bertelsson, som stemte mot den opprinnelige avtalen.
- Etter endringen og andre behandling i Alltinget, stemte jeg med regjeringen fordi jeg mente muligheten for Island til å si nei til denne avtalen, var borte, sier han.
- Vi er en veldig, veldig vanskelig posisjon fordi andre land, Norge inklduert, har vist veldig begrenset forståelse for Islands synspunkt. Polen og Færøyene har behandlet oss på vennlig og sivilisert vis. Men våre nære venner ellers har vist null støtte for oss, sier Bertelsson til ABC Nyheter.
Les: Norden stilte Island overfor Icesave-ultimatum.
Vil stemme for
- Derfor er det veldig sannsynlig når vi skal avgjøre, trolig i romjula, at jeg vil støtte regjeringen. Ikke fordi det er en god avtale, men fordi vi ikke er i posisjon til å forhandle om en bedre avtale, sier Bertelsson.
- Vil du heller lytte til press fra utlandet enn meningene til det islandske folk?
- Jeg ble ikke valgt for å følge meningsmålinger, men for å følge sunn fornuft og egen samvittighet, svarer Thráinn Bertelsson.
Les også hos Morgunbladid: Britisk advokatkontor mener Icesave-renta Island må betale, er urimelig høy.
Les Alltingets dokumenter om Icesave her.
Les om Icesave-striden i ABC Nyheter.
Innbyggertallet i Island er korrigert fra den opprinnelige versjonen av artikkelen.
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Per-arne Olsen
22. desember 2009 - 20:46
Svik.
Jonny Konradsen
23. desember 2009 - 11:28
Island er et demokrati, i motsetning til Norge.
Her i Norge kan partiene gå til valg og love gull og (rød-)grønne skoger, for deretter å drite i alt de har lovet.
Ser jo de nåværende rødgrønne kommunistpampene, som oppfører seg som en viss Nord-Koreansk "landsfader".
Her i Norge, hadde vi absolutt trengt en slik mulighet for folkeavstemming, når politikere (på venstresiden) er så til de grader arrogant i forhold til befolkningen.
I dag er det jo heller tvilsomt om Norge kan bruke betegnelsen "Demokrati" om vår parlamentariske situasjon.
Når vi i tillegg trekker inn den kontrollen Ap har over LO, aviser, TV og radio, blir det faktisk litt ubehagelig å tenke på.
Vi har vel faktisk et styresett som kan kalles for Sosial-Kommunisme, ispedd litt tankegods fra Robin Hood; Ta fra de fattige, og gi til de rike". (Med de rike, tenker jeg her på Staten, som ikke har innbyggernes ve og vel i tankene).
Se bare hvor effektivt de har tvunget folk til å flytte inn til byene(med skyhøye bilavgifter og ikke-eksisterende vedlikehold av veiene), samt tvunget fattige vekk fra veiene(de har tross alt ikke råd til å kjøpe eller kjøre bil, på grunn av bomringer, bomavgifter og omregistreringsavgifter, som er skyhøye).
Av disse avgiftene, går ca 20-25% tilbake til bygging av vei og trafikksikkerhetstiltak.
I distriktene, er også kollektivtrafikken omtrent helt fraværende.
Takk til de rødgrønne, for deres uovertrufne bestrebelser for å innskrenke folks frihet.
Andreas Kjelsaas
23. desember 2009 - 13:43
"Trygt som i banken"
Soeken etter profitt kalles graadighet, og gradighet reguleres av risiko. Tar man bort risikoen (ved aa sendre regningen til noen andre naar det er tap) saa vil graadigheten faa raade vilt.
Det er ingenting som heter "trygt som i banken". Det er en myte. Ifoelge europeiske banklover bestemt av Bank for International Settlements, sentralbankenes sentralbank i Basel, Sveits, trenger bankene kun 8% dekningsgrad for kontoene (i praksis mye lavere). Det vil si at om alle proevde aa ta ut pengene sine paa en gang vil banken trolig kun kunne betale ut 8%. Resten av pengene eksisterer kun som tall paa konto i bankenes datamaskiner som viser hvor mye banken skylder kontohaverne.
Jan Ingard Ribe
23. desember 2009 - 17:45
Norske bankkunder er såvidt
Syns du det er rimelig at disse britiske og hollandske bankkundene det her er tale om skal være dårligere stilt enn f eks deg som nordmann dersom Norge går inn og hjelper Island da? Jeg tenker at dersom du hadde vært en av disse kundene som hadde tapt sparepengene dine, ja, så hadde nok pipa di fått en helt annen lyd. Det kan være kjekt å se saken fra to sider.
Andreas Kjelsaas
24. desember 2009 - 14:19
Ingen rettighet aa ha en garantist.
Det skaper en farlig situasjon naar staten staar som garantist og med det tar bort risikoen som normalt begrenser graadigheten. Folk gaar etter hoeyeste rente, uten aa sette seg inn i om banken er i stand til aa betale tilbake. Hvorfor ta seg bryet naar staten er garantist? De med mer enn to millioner derimot vil nok tenke seg noeyere om foer de laaner sparepengene sine til en bank.
Det er som aa sitte ved ruletthjulet med to millioner kroner i lomma og en avtale om at hvis du vinner beholder du gevinsten og om du taper faar du to nye millioner av pappa og kan spille paa nytt. Sjansen for at du satser alt paa ett tall er betydelig hoeyere enn om du maa baere tapet selv, hvor du da sannsynligvis ikke ville satset alt og heller spredt risikoen over flere tall, men samtidig faatt lavere avkastning om du vant.
Synes det er fint om Norge hjelper Island, for jeg ville ikke unnet min verste fiende aa havne under IMF's eller Verdensbankens direktiver, men synes ikke kravet om at islandske skattebetalere skal betale for lettlurte briter er rimelig naar det er banken som har skylden. Det er uansett ikke synd paa sparekundene, for britiske mydigheter har valgt aa betale taperne og bruker naa terroristlover for aa kreve pengene tilbake fra Island. Derimot saa trenger folk aa laere at det er ikke noe som heter "trygt som i banken", for uten risiko kan bankene fritt gamble stort med andres penger og la uskyldige ta regningen.
Jan Ingard Ribe
24. desember 2009 - 20:16
Jeg har bare en kommentar
Andreas Kjelsaas
26. desember 2009 - 14:39
Banken laaner pengene dine.
Naar du setter penger i en bank laaner du pengene dine til banken (penger banken trenger for aa moete fraksjonsreservekrav for aa kunne laane ut mer penger). Til gjengjeld oppretter banken en konto som gir et tall paa hvor mye de skylder deg med rett til aa trekke penger naar som helst. Men pengene? De gjoer banken med som de vil, og de trenger ikke mer enn 8% penger (i realiteten mindre) for aa dekke alle pengene kunder har paa konto. Dette betyr lite for de fleste foer banken gaar under og folk laerer at banker bare har en fraksjonsdel av pengene som kontotallene skulle tilsi.
Hvorfor satte britiske kunder inn sparepengene i Landsbankinn? Fordi de tilboed den hoeyeste renten. Hva gjorde banken med pengene? Gamblet dem bort.
Det er en generell oppfatning at det er 100% trygt aa sette pengen i banken, en myte langt paa vei hjulpet av statens bankgaranti om at skattebetalerne betaler om banken gaar under. Men naar du laaner bort pengene dine saa er det alltid en risiko. Du har ikke noen garanti for at laantakeren (banken) ikke taper pengene dine og blir ute av stand til aa betale tilbake.
Hadde folk vaert mer kritiske til hva bankene fortar seg med pengene ville bankenes gambling blitt holdt i toeylene av markedet ved at folk ville velge trygge banker, ikke bare den som tilboed hoyest rente.
Modern Money Mechanics er en publikasjon fra den amerikanske sentralbanken som forklarer hvordan banksystemet fungerer, hvordan penger skapes og forsvinner etc. En gullgruve for de som er interessert i hvordan penger og banksystmet fungerer, og tar livet av en del bankmyter. "Tygt som i banken" er en av de stoerste.
http://www.rayservers.com/images/ModernMoneyMechanics.pdf
Jan Ingard Ribe
26. desember 2009 - 18:42
Som gammel bankrevisor får
Og skal vi hjelpe islendingene med å komme på fote, så bør de ikke slippe unna med snyteriet sitt mot hollandske og britiske bankkunder - på lik linje med hva som ville skjedd i Norge.
Andreas Kjelsaas
27. desember 2009 - 12:04
Risikofaktoren
Naar folk soeker hoyeste rente saa er det gambling fordi det er en risikofaktor. Og hoeyere avkastning betyr vanligvis hoeyere risiko.
Aa laane penger til en bank (eller bankinnskudd som de fleste kaller det) er selvsagt av svaert lavere risikofaktor enn aa kjoepe aksjer, men risikoen er dog ikke null. Det saa vi tydeligere tidligere i aar da bankene ikke ville laane til hverandre av frykt for at noen kanskje kunne gaa under, og pengemarkedsrenten derfor gikk opp til tross for at styringsrenten gikk ned. Under den store depresjonen gikk tusenvis av amerikanske banker dukken. Til naa har 140 amerikanske banker gaatt under i finanskrisen, og det vil trolig ikke stoppe der siden ikke alle finansboblene har sprekt enda. Den neste ser ut til aa bli det amerikanske obligasjonsmarkedet, siden den stoerste kjoeperen Kina med andre er synlig misfornoeyd med dollaren.
Av alle de titusenvis av banker son fins i verden saa dukker det opp banker som Landsbankinn. Aa tro paa "trygt som i banken" er naivt, selv om hele banksystemet (og dermed oekonomien) er avhengig av folks tilitt til det.