ABCNYHETER

GRENADA (ABC Nyheter): Den vesle karibiske øystaten Grenada er av dem som har mest å frykte fra klimaendringene, ikke minst økonomisk.

Det fikk Al Gore og Jonas Gahr Støre høre av den karibiske klimaeksperten Kenrick R. Leslie på en konferanse i Tromsø i april, om issmelting i Arktis.

Men verken landets turistminister Glynis Roberts eller Russel Feilden, leder for hotellnæringa på øya, er bekymret for klimaendringene.

Leder klimakamp, avslappet hjemme

Dette til trass for at Grenada i disse dager leder de små øystatenes kamp for en strammest mulig klimaavtale i København.

Det snakkes mye om klimaendringenes virkning på små øystater.

- Neida. Orkaner er naturlig her, beroliger turistminister Glynis Roberts.

- Jeg tror det verste er tilbakegangen i den globale økonomien. I hele min livstid vil vi aldri se oss oversvømt, svarer turistminister Roberts.

Hun forteller at turisme er Grenadas nest viktigste næring og står for ti prosent av økonomien. Landet har ikke mer enn 1400 hotellrom, men får hyppige anløp av cruiseskip. Den største bidragsyteren til brutto nasjonalprodukt er faktisk universitetet utenfor hovedstaden St. George's!

- Orkaner ikke så ille

I klimadebatten framheves at mer intense og uforutsigbare orkaner i Karibia skyldes allerede inntrufne klimaendringer, blant annet som følge av økt havtemperatur. Grenada ble rammet på dramatisk vis av orkanene Ivan i 2004.

- Hva har tidligere orkaner betydd for turistbransjen?

- Jeg tror ikke det har vært så ille. Vi hadde en i 2004. Du ser jo Grenada nå. Du kan ikke se at vi hadde den, sier turistministeren.

- Naturlig, ikke menneskeskapt

- Orkaner har alltid vært naturlige fenomener her. Tror du de etter hvert har noe med menneskeskapte klimaendringer å gjøre?

- Nei, jeg vil ikke si det. For eksempel hadde vi en fryktelig orkan i 1955 også. Jeg tror det er naturen. Sykluser. På 80-tallet husker jeg at alle orkanene gikk til Antigua. Nå har de ikke hatt orkan på mange år, sier Roberts.

- Vi snakker om klimaendringer. Men ikke én orkan har truffet Karibia i år. Jeg tror dette er naturlige variasjoner. Jeg er optimist, sier turistministeren - i det regjeringssjefen hennes ruster seg til å dra til København med motsatt budskap.

Hotellsjefen enig

Melfjord av Bodø har fått malt over navnet og går i fraktfart til Tobago.

- Ivan var et virkelig alvorlig økonomisk slag for oss. Verdensøkonomien blomstret. Og mens den gjorde det, var vi i trøbbel. Alvorlig trøbbel. Vi var uten business i to år, forteller Feilden i det han byr på en kopp kaffe på en terrasse ut mot havbrisen.

I 2006 så vi litt aktivitet i 2006. I 2007 var vi i gang. Og så kom finanskrisen. 2009 var ikke så gal for oss. Folk hadde kjøpt sine ferier. Nå kjøper ikke folk turer til Karibia lenger, sukker han.

- Liten risiko for orkaner

- Finanskrisen er så absolutt mye verre for oss enn orkaner, oppsummerer han.

- Sjansene for å bli truffet av en orkan er veldig, veldig liten. Området med intens vind er veldig begrenset. De fleste orkaner passer forbi oss. Men virkningene av global finanskrise rammer alle, understreker han.

Bekymret for regntid

- Ser du for deg mer klimaskader her framover?

- Puuh, det er et godt spørsmål. Jeg tviler på det. Jeg tviler på det, svarer Feilden.

- Hvis det blir økning av havnivået, skjer det fint lite her. Grenada er jo så bratt. Litt av havnepromenaden i St. George's vil gå med, sier han.

- Et annet spørsmål er hvordan klimaet endrer seg. Vi har regntid nå, men det har nesten ikke regnet. Regnet er viktig for oss. Samtidig er det naturlig at det uteblir fra år til annet, resonnerer han.

...og koraller

Ser lyst og mørkt på det: Shalisha Philip.

- Og økt havtemperatur utløser verre orkaner. Men i år gikk havtemperaturen ned! sier han.

Vil ha avtale i København

- Men som øystat må vi stå sammen med Maldivene. Vi må skrike høyt! sier hotelldirektøren.

- Grenada har 90.000 innbyggere - og ett sete i FN. Hvis vi kan bruke den stemmen til å få gjennom avtaler og bevissthet, er det bra, konkluderer Feilden.

Spent på framtida

Shalisha Phillip er en ung, fremadstormende jente, bondedatter fra ei lita grend ved Gross Point på vestkysten. Hun er både optimist og pessimist med hensyn til klimaendringer på Grenada.

- Hva tror du om klimaendringer her på Grenada?

- Det spørs. Det ser ganske OK ut, tror nå jeg, sier Shalisha som studerer hotellfag ved universitetet og jobber på hotell ved siden av.

- Men det er mye snakk om klima og miljø blant de unge. Det skyldes TV-programmer som skal få folk til å bli miljøbevisste. Barna marsjerer i opptog for miljøet, og det er kampanjer mot forsøpling, forteller hun.

Bekymret likevel

Men Shalisha er ikke så ubekymret for klimaendringer som hun først gir uttrykk for. Og det er landbruket som ligger den unge akademikeren på hjertet.

- Hvis det blir varmere og tørrere vil det påvirke landbruket veldig sterkt. Alle planter trenger vann. Bare tenk på hvor mye vann callalo’en trenger, sier hun, intetanende om at det er en plante som er helt ukjent i Norge.

- Blir det varmere og tørrere, vil levekostnadene øke. For da går vannregningen opp. Vi må jo betale moms på toppen av vannavgiften også, sier Shalisha.

- Og blir jorda tørr, hva skjer med alle grønnsakene da? Skjønner du? spør hun og ser intenst på meg.

Les alt om klimastriden på ABC Nyheter.