ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Det EUs finansministere ikke klarte i løpet av et helt ministermøte 20. oktober, må den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt klare før middag i Brussel i kveld.

Da må EU-landenes statsministre komme fram til hva EU er villig til å punge ut med for klimatiltak i fattige land.

Hva de rike landene er villige til å forplikte seg til i å finansiere u-landene, regnes som en forutsetning for å få til noe i det hele tatt på FNs klimatoppmøte i København i desember.

Svensk og dansk krise?

Dette blir ett av de heteste spørsmålene for EUs toppmøte som åpner i Brussel i kveld.

For EU har ingen ting å melde så langt. Det er en hodepine for Sverige, som leder EU dette halvåret. De mislyktes å få enighet på finansministrenes møte 20. oktober om hvilke økonomiske forpliktelser EU skal påta seg i klimaforhandlingene.

Dermed står EUs lederrolle i klimaforhandlingene på spill. Det kan undergrave hele klimakonferansen.

Det ville bli en skikkelig nedtur ikke bare for det globale klimaet, men også for vertskapet, Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Fattige EU-land stritter imot

Grunnen til problemene er at mange av EUs medlemsland, ikke minst de baltiske og østeuropeiske, sliter med store økonomiske problemer på hjemmebane. Så store at de motsatte seg sterke forpliktelser fra EUs side på finansministermøtet den 20.

Der var planen både å komme opp med EUs felles forpliktelse utad, og fordelingene landene i mellom innad.

Men vedaket om økonomiske forpliktelser overfor u-landene ble blokkert av fattige sentraleuropeiske finansministre. EU-toppmøtet som starter i dag, kan bli siste sjanse for å gjøre EU forhandlingsdyktige på FN-toppmøtet i København.

Sendte hyrdebrev

I et såkalt hyrdebrev EUs svenske president Fredrik Reinfeldt skrev til sin danske kollega Lars Løkke Rasmussen onsdag, skriver han at en avtale om finansiering blir en sentral del av en avtale i København.

EU er klar til å ta sin rimelige del av de globale forpliktelsene, skriver han. Reinfeldt viser til beregninger om at det globalt trengs 100 milliarder euro i året fra 2020 av, for at fattige land skal tilpasse seg klimaendringer som ser ut til å være uunngåelige.

Men hvor klar er EU? Det må stats- og regjeringssjefene altså finne ut av nå.

Vagt utkast til vedtak

I det svenske formannskapets forslag til vedtak på toppmøtet, slås det fast at en ambisiøs avtale i København vil trenge 5-7 milliarder euro årlig de tre første årene av gjennomføringen.

Summene vil deretter stige betraktelig. Hva EU skal bidra med, står ikke i teksten. Og den interne byrdefordelingen EU-landene mellom er utelatt.

Oljesektoren unntatt

En annen viktig del av forslaget til erklæring fra EU-toppmøtet, er saken ABC Nyheter tidligere har offentliggjort:

EU-kommisjonen foreslår at 70 prosent av alle kvotepliktige industrigrener skal få forurense gratis. Dette vil blant annet gjelde norsk petroleumssektor.

Svenskene vil ha toppmøtet til å ta dette til etterretning, og også åpne for å utvide ordningen med gratis CO2-kvoter til andre sektorer - så ikke EU og EØS-området skal risikere utflagging av bedrifter til land der det er gratis å klima-forurense.