ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Det kommer fram i biografien «Mitt røde hjerte», som blir sluppet torsdag. Karita Bekkemellem satt på Stortinget i fire perioder, og var statsråd to ganger. Hun var barne- og likestillingsminister da hun ble tvunget til å forlate regjeringen i oktober i fjor.

Det har vært store forventninger til boka, der hun tar et saftig oppgjør med lederstilen til Jens Stoltenberg og beskriver hvordan hun ble sviktet av sine egne i partiet.

Partiledelsen skal ha jobbet hardt for å hindre at boka ble sluppet før stortingsvalget.

I boka skriver Bekkemellem åpent om spiseforstyrrelser, voldtektsforsøk, oppveksten med en far som var alkoholiker og hvordan hun som ung politiker forsøkte å ta sitt eget liv.

Beskrivelsen av hennes siste dager i politikken bærer preg av et tilnærmet karakterdrap på Jens Stoltenberg som leder. Hun røper også innholdet i tekstmeldinger og fortrolige samtaler med andre toppolitikere

Beskjeden om at hun ble skiftet ut som barne- og likestillingsminister fikk hun i et kort møte med statsministeren.

- Vi trenger en innvandringsminister

Slik er hennes versjon av det som skjedde:

«Dette er fryktelig vanskelig for meg, sier Stoltenberg.

Ja, da tror jeg omtrent jeg vet hva du kommer til å si.

Vi skal ha en ny likestillingsminister.

Jeg må nesten få lov til å spørre hvorfor?

Vi trenger en statsråd med innvandrerbakgrunn, svarte Stoltenberg.»

Hun skriver at Stoltenberg sa at han mente Bekkemellem hadde gjort en god jobb, og kom med et «tilbud» om at hun kunne si at hun trekker seg av familiære grunner. I tillegg fikk hun beskjed om å holde tett om sin egen avgang.

Så forlater Stoltenberg rommet og tar ikke kontakt på flere dager. Bekkemellem beskriver sinnet hun følte på denne måten.

«Hvorfor kan han ikke for en eneste gangs skyld ta seg litt tid? Jeg føler meg som ugress i Jens’ hage. Jeg skal lukes vekk, ofres, ikke fordi jeg ikke holder mål, men fordi det passer slik i et eller annet større spill, skriver hun.»

- Landets dårligste leder

Søndagen etterpå får hun en tekstmelding fra statsministeren, der han skriver at det ikke er klart når hun vil bli skiftet ut. Bekkemellem reagerer kraftig på kommunikasjonsformen:

«Jeg har vært så lojal at jeg kunne gitt høyrehånda mi. Og så er han ikke engang mann nok til å ringe meg og fortelle hvordan ting går, ikke en aldri så liten prat. Ingen oppmuntrende ord. Bare en tekstmelding.»

«Akkurat da tenker jeg at Jens Stoltenberg må være landets dårligste leder. Hvorfor sender han en slik melding?»

Et par dager seinere får hun besøk av daværende stabssjef ved Statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

«Ja vel, så Jens har ikke tenkt å fortelle noe selv, selv om han i vår korte telefonsamtale sist fredag lovet at han personlig skulle holde meg underrettet. Typisk Jens. Han brukter sitt sendebud. Jeg synes dette er latterlig, det er feigt og pinglete.»

- Kan jeg få en klem?

Referatet fra samtalen er også en knusende karakteristikk av Norges nåværende samordningsminister.

På det korte møtet, ønsket ikke Schjøtt-Pedersen å si hvem som skulle ta over.

«Men det blir en meget stor og positiv overraskelse. Det blir en historisk utnevnelse.»

Stabssjefen ber henne så si noe positivt om regjeringen da hun går av. Bekkemellem reagerte på denne måten:

«Jeg gjør dette på min måte, jeg, Karl Eirik. Og da er det vel ikke mer å si?

Nei, det er det ikke. Men kan jeg få en klem?

Ja, sier jeg kort. Og så er han heldigvis ute av kontoret.»

Hun beskriver at flere av hennes samarbeidspartnere reagerte kraftig på beskjeden om at hun måtte gå.

Departementsråd Harald Nybøen kalte Stoltenbergs opptreden for «skandaløs», og mente at han måtte ha gått av på dagen dersom han hadde behandlet sine medarbeidere på en lignende måte.

Departementsråden er øverste byråkrat i departementet og skal forholde seg strengt nøytral til skiftende regjeringer.

Statsminister Jens Stoltenberg sier i en kommentar at han ikke har lest boka.

- Karita har gitt meg boken og jeg kommer til å lese den. Jeg vil ikke delta i noen debatt om interne prosesser i Ap eller regjeringen, men har lyst til å si at Karita har gitt mye til norsk politikk og jeg ønsker henne alt godt, sier Stoltenberg i en uttalelse fra statsministerens kontor.

Røper private SMS-meldinger

Bekkemellem refererer også fra tekstmeldinger fra nåværende politikere. Statssekretær Astri Aas-Hansen reagerte på denne måten i en SMS:

«Det er ikke sant!! Dette er skandale! Jeg finner ikke ord. Ring om du føler for.»

Andre Ap-kolleger reagerte på en helt annen måte. Etter at hun kom tilbake til Stortinget, fikk hun klem av Sp-leder Liv Signe Navarsete. Ap-nestleder Helga Pedersen reagerte kjølig:

«Jeg trodde ikke det var mulig, men Helga Pedersen nektet å hilse på meg. Hun sa ikke engang hei,»

Hennes etterfølger ble Norges første statsråd med innvandrerbakgrunn, Manuela Ramin-Osmundsen. Hun forsvant brutalt ut av norsk politikk et par måneder seinere, da hun ikke fortalte hele sannheten om hennes engasjement for nytt barneombud.

Bekkemellem sier at etterfølgeren gjorde «omtrent alle feil en statsråd kan gjøre, og det på rekordtid».

Men Bekkemellem beskriver også at hun allerede i sine første år som folkevalgt ble møtt med skepsis av Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Kristin: Nå slutter du!

Boka beskriver også at det kunne gå hardt for seg i regjeringen. Spesielt var det mange kolleger som reagerte på Bekkemellems medieprofil.

Blant dem som reagerte hardest, var finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen.

Høsten 2005, presenterte Bekkemellem regjeringens nye eiendomslov i Dagens Næringsliv. Hun skriver at finansdepartementet var orientert om saken.

Likevel reagerte Halvorsen knallhardt.

«Tekstmeldingen som da ble sendt fra Kristin til meg, er sterk kost. Først trodde jeg noen fleipet med meg, at det var en tullemelding. Kristin ba meg holde opp. 'Nå slutter du!'», skrev hu og fortsatte med å si at jeg opptrådte som en lobbyist mot egen regjering. Det var ikke til å tro!»

Hun går også langt i å anklage Halvorsen for å svikte sine egne statsråder. Spesielt mener hun miljøvernminister burde få en bedre oppfølging.

«Det ville vært lurt om Kristin Halvorsen eller andre hadde brukt mer tid på Helen i begynnelsen, og forberedt henne på å møte Stortinget. Det var rart å oppleve forskjellen mellom Åslaug Hagas oppfølging av 'sine statsråder og fraværet av en tilsvarende oppfølging på SV-siden».

Forsøkte å ta sitt eget liv

I boka skriver Bekkemellem om sin vanskelige oppvekst. Om en far som begynte å drikke etter en jaktulykke der en venninne ble drept. Om spiseforstyrrelsene, og om selvmordsforsøket.

Uten å fortelle når det skjedde, beskriver hun hvordan hun en dag tok pillene hun hadde fått mot depresjoner, mens hun i realiteten led av spiseforstyrrelser.

«Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde tatt vare på dem. Livets gnag føltes for tungt. Jeg tok pillene. Nå kunne jeg slippe,» skriver hun.

Samboeren fant det tomme pilleglasset og fikk ringt ambulanse.

Forsøkt voldtatt

Hun forteller også at hun fremdeles har mareritt etter hun ble forsøkt voldtatt.

Da hun var i begynnelse av tjueåra ble hun forsøkt voldtatt. Etter en hyggelig middag i Geiranger gikk hun og la seg, og våknet utpå natten av at en mann lå oppå henne.

«Mannen var overstadig beruset og forsøkte å voldta meg. Jeg forsvarte meg så godt jeg kunne, sparket ham, klorte ham til blods og løp ut på gangen og ropte på hjelp.»

Han som forsøkte å voldta Bekkemellem jobbet i en ledende stilling i samme etat. Etter å ha rådført seg med advokat, bestemte hun seg for å ikke å anmelde forholdet.

Far som var alkoholiker

I boka skriver Bekkemellem om en tung oppvekst. For første gang forteller hun om at faren var involvert i ei jaktulykke, der ei venninne ble drept av et vådeskudd. Det preget faren hele livet og bidro til at han begynte å drikke.

Mens mora kjempet for å holde familien sammen, tok alkoholen overtaket over faren. De flyttet flere ganger, men faren var ikke i stand til å holde på jobbene.

«Minnene fra denne tiden unner jeg ingen andre å ha. Pappas raseriutbrudd, som kunne være så voldsomme at mamma tok oss småsøsknene ut av leiligheten midt på natten. I vintermørke, kulde og snøføyke hakket vi tenner mens vi ruslet rundt på veiene og stiene rundt blokka der vi bodde i påvente av at det var trygt å vende hjem,» skriver Bekkemellem.

Etter foreldrene skilte seg, tok det lang tid før hun traff faren igjen. Men en dag dukket han opp i resepsjonen på Stortinget etter at dattera var blitt fast representant. Han var full og sliten og hadde kommet til Stortinget for å be dattera om penger.

Han var da blitt en del av rusmiljøet i hovedstaden.

«Da jeg skulle ta toget hjem seinere på dagen, så jeg pappa på Oslo S sammen med noen av svirebrødrene. Blikket pappa og jeg vekslet, kommer jeg til å bære med meg resten av livet. Det var et blikk fylt av skam, fortvilelse og smerte.»