
Høyre puster Frp i nakken
Høyre øker i oppslutning og er nesten jevnstore med Fremskrittspartiet i to nye meningsmålinger. De rødgrønne mister flertallet.
Høyre havner like under 20 prosent oppslutning i begge målingene, mens Fremskrittspartiet ender på 23-tallet.
– Vi følte det snudde allerede i august. Det er hyggelig å gå fram etter valget, men det hadde vært enda hyggeligere dersom dette bykset skjedde før valget, sier Høyre-leder Erna Solberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Fram og hvil
Høyre går fram 2,7 prosentpoeng til 19,9 prosent oppslutning i målingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), og fra 1,8 prosentpoeng til 18,4 prosent i målingen som Norstat har utført for Vårt Land.
Samtidig står Frp i praksis på stedet hvil hos Opinion med en nedgang på 0,4 prosentpoeng til 23,3 prosent, og går fram 0,7 prosentpoeng til 23,8 prosent hos Norstat.
Flertallet borte
På motsatt side av midten hadde de rødgrønne mistet flertallet dersom noen av disse målingene hadde vært valg.
De tre rødgrønne mister åtte mandater i ANB-målingen og tre mandater hos Vårt Land.
I oppslutning for partiene ser det slik ut:
Arbeiderpartiet går tilbake 2 prosentpoeng til 33,4 prosent hos Opinion, og står stille på 35,3 prosent hos Norstat.
Senterpartiet mister 1 prosentpoeng til 5,2 prosent hos Opinion, og mister 1,1 prosentpoeng til 5,8 prosent hos Norstat.
SV faller 1,4 prosentpoeng til 5,2 prosent hos Norstat – men øker 0,6 prosentpoeng hos Opinion til 6,8 prosents oppslutning.
Sentrum faller
I sentrum faller KrF faretruende nær sperregrensen i begge målingene. KrF får 4,4 prosent (-1,1) hos Opinion, og 4,5 prosent (-0,2) hos Norstat.
Opinion har funnet ut at Venstre klatrer over sperregrensen med en fremgang på 0,9 prosentpoeng til 4,8 prosent oppslutning, mens partiet fortsatt er under med en oppslutning på 3,2 prosent hos Norstat.
Rødt er for øvrig inne med ett mandat hos begge instituttene, etter å ha blitt målt til 1,3 (+0,7) hos Norstat og 1,7 (+0,4) hos Opinion. (©NTB)

Tooji gratulerer Sverige
Sverige vant - Norge på siste
Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
Lesernes kommentarer
Johan Langved
22. oktober 2009 - 11:20
meningsmålinger
Bjørnar Steine
22. oktober 2009 - 16:16
den ultimate
At den meningsmålingen viste at de borgerlige hadde 60 000 flere stemmer enn de rød/grønne sier vel også at de rød/grønne allerede DA ikke hadde flertall ... at den Norske valgordningen er slik at man ikke trenger flertall i folket for å få flertall på tinget er et annet spørsmål.
Kjell Tangen
22. oktober 2009 - 20:13
Den norske valgordning og andre lands.
Uansett er det en matematisk modell som styrer fordelingen av representanter og selv små marginer kan vippe utfallet i den ene eller andre retningen.
Den matematisk mest "riktige" måte for å sannsynligjøre at et flertall av stemmene også gir flest representanter er å telle opp alle stemmene på landsbasis. I så fall vil 0,6 % oppslutning gi 1 representant. Men uansett kan resultatet bli at en gruppe med minst oppslutning får flest valgte representanter. En medvirkende grunn til utfallet i år var at V fikk noen få tusen stemmer for lite til å få utjevningsmandater. De fikk 2 representanter, med stor nok oppslutning ville de fått 6, hvorav 2 fra dagens regjeringsparti.
Hva så med andre land?
Ta Storbrittannia med enmannskretser. I teorien kan det største partiet med godt under 50 % oppslutning få alle representantene. I praksis har det skjedd at det største partiet med 5-10 % større andel enn neste parti, fortsatt mindre enn 50 %, fått mer enn 2/3 av representantene.
Er dette bedre?
Hva så med USAs presidentvalg hvor velgerne ikke en gang velger president, men valgmenn.
Da Gore og Bush møttes fikk Gore ca 500 000 flere stemmer enn Bush, men tapte valget.
I mange stater er ikke valgmennene forpliktet til å stemme for den kandidat de er valgt inn for å stemme på. Ved ett valg på 1800-tallet ble en kandidat som hverken fikk flest velgere eller valgmenn president.
Har du noe forslag til ordning?
Bjørnar Steine
23. oktober 2009 - 11:55
Forslag ?
Det er ingen som helst problemer å regne ut prosentvis valgresultat pr parti og antallet representanter på stortinget er kjent så det bør heller ikke komme som en bombe på noen.
Dersom et parti får 30 pst støtte så bør de har 30 pst av mandatet på stortinget også.
Dersom det blir misforhold imellom prosenter og representanter så bør det partiet som ligger prosentvis nermest å få mandatet også få det.
Såkalt utjevningsmandat for å sikre småpartier som ikke har tilstrekkelig støtte bør forsvinne som et dårlig eksperiment.
Sperregrensen bør økes til minst 6 pst for å få vekk en del småpartier som i dag kan sitte på en vippeposisjon og ha uforholdsmessig stor makt iforhold til sin støtte i befolkningen jfr Krf som faktisk hadde statsministeren i to perioder med marginal støtte i befolkningen. og posisjonen Venstre forventet å få ved dette valget. Sperregrensen bør altså være akkurat det... sperregrense.
Partiene bør stille med EN liste for hele landet og det bør ikke være noe vanskeligere enn å stille med EN liste pr fylke som i dag.
Det behøver ikke være vanskeligere enn det.
Kjell Tangen
24. oktober 2009 - 15:37
Svært dårlig forslag, etter min mening.
Med bakgrunn i 3 nylige meningsmålinger vil kun 3 partier bli representert på Stortinget.
Grovt overslag gir disse i snitt: AP - 34,5 %, Fr.P - 22 %, H - 19,5 %.
Kun en konstellasjon hvor AP er med vil gi flertall blandt velgerne H + Fr.P har til sammen 41,5 %.
Ved en slik ordning vil de få klart flertall på Stortnget men også et klart mindretall av velgerne, altså ikke flertallstyre.
SV, SP, V, og Kr.F har samlet på samme målinger ca 20 % oppslutning, men etter ditt forslag ingen representanter på tross av de sammen er større enn H. I tillegg utgjør Rødt og andre 4 %.
Det er faktisk slik at folket er summen av alle enkeltindivider og ditt forslag bryter derfor klart med folkestyrebegrepet.
Prinsippet: En mann - en stemme og alle stemmer teller likt er også grundig forlatt.
Tar en videre med oppslutningen ved valg og tar et snitt på 75 %. blir resultatene for de 3 største partiene: AP - ca 29 %, Fr.P - 16,5 %, H - ca 14,5 %. 2 partier med en samlet oppslutning av alle stemmeberettigede på så vidt over 30 % skal altså etter din mening få klart flertall på Stortinget.
Mye kan sies om dette, men nøyer med å fastslå at det er udiskutabelt svært udemokratisk.
Bjørnar Steine
30. oktober 2009 - 13:37
Det betyr:
Det betyr i praksis at minst to av disse største partiene .. som representerer flest velgere MÅ samarbeide for å få sakene igjennom
Pr i dag så kan ETT av disse større partiene ta med seg ett eller to partier med marginal støtte i befolkningen som tvinger igjennom sin politikk for å være med å skape flertall. DET er ikke demokrati men et mindretallsdiktatur. SV feks har under 10 % støtte i befolkningen .. men allikevel vil de at DERES politikk skal presses frem.. Er det dette du mener er demokratisk ?
Nei bli kvitt småpartiene .. still EN liste for hvert parti for hele landet og la partiene utarbeide denne basert på landsmøtevedtak og nominasjoner .. Sett sperregrense for å få delta på tinget i det hele tatt på 10 % så vil vi få en mye ryddigere politisk struktur her i landet.
Kjell Tangen
1. november 2009 - 11:48
Demokrati/partidiktatur- USA.
Tar vi også med en hjemmesittergruppe på 25 % blir resultatet at en oppslutning på så vidt over 58 % av alle stemmeberettigede skal gi 100 % mandater.
Velgerne som stemmer på partier som du vil utelukke utgjør 21 %, det er mer enn H´s oppslutning og ikke langt unna Fr.P.
Det kan være en ærlig sak å støtte et slikt system, men å kalle det demokrati er objektivt feil.
Demokrati betyr faktisk folkestyre, og folket er i valgsammenheng alle enkeltindivider som har stemmerett. Det syn du støtter kan ikke karakteriseres som annet enn fåpartidiktatur. Med dagens partioppslutning vil et flertall, også blant aktive velgere betinge at AP er med i en regjering. H + Fr.P. vil samlet utgjøre et mindretall av velgerne. Å påstå at en regjering utgått av et slikt mindretall er mer demokratisk enn dagens system er klart feilaktig.
Når du viser til USA blir din argumentasjon direkte latterlig, spesielt i forhold til presidentvalg. Da Bush ”vant” over Al Gore fikk Gore ca 500 000 flere stemmer enn Bush. I Florida var det svært mange stemmer som ble kjent ugyldige og særlig i kretser hvor Demokratene sto sterkt. Guvernøren i Florida var i tillegg Bush´s bror. Det var Høyesterett som avgjorde at valget der skulle godkjennes. Siden Høyesterettsdommerne utnevnes av Presidenten og sitter på livstid, så sant de ikke trekker seg, var situasjonen slik at et flertall av dommerne var utnevnt av republikanske presidenter, bl.a. Bush´s far. I Clintons tid var det svært få utnevninger.
Det er videre slik at amerikanske velgere ikke direkte velger presidenten, men valgmenn som utnevner presidenten. I noen stater er valgmennene forpliktet til å stemme på den kandidat de er valgt å stemme for, men i mange stater står de fritt til å stemme.
Bakgrunnen for dette er at konstitusjonsfedrene i USA var delt i 2 fløyer, en demokratisk og en som mente at folket ikke var modent nok for å velge presidenten. Valgordningen var et kompromiss mellom demokratisk innstilte representanter og antidemokrater.
Kilde for siste opplysning er: World Fact Book 1985, utgiver CIA, neppe antiamerikansk.
Et annet forhold i USA er den lave oppslutningen ved valg, noe skyldes det forhold at velgere selv må aktivt registrere seg, men noe også at det faktisk er bare to reelle alternativ å velge mellom. Tror en trygt kan regne med betydelig lavere valgdeltakelse også her hjemme dersom din ide får gjennomslag. Jeg vil slutte å stemme i så fall og vil også kreve å bli strøket fra de stemmeberettigede og slippe å få tilsendt valgkort.
At den politiske strukturen er ”uryddig” kan ikke velgerne anklages for, men politikerne og deres partier, særlig de største. Å belønne de skyldige og straffe de uskyldige strider i tillegg mot vanlig rettsbevissthet.
Bjørnar Steine
20. november 2009 - 9:20
Monarki.
Dersom noen som støtter et bittelite parti ikke forstår dette så er det helt oki .. det er også helt oki om hjemmesitterne ikke får uttale seg ..de kan jo faktisk stemme de også da. Og dersom nok personer stemmer på mikropartiene til at de får andeler i stortinget så er vel ikke det udemokratisk vel ?
Dersom du velger å sitte hjemme og bli strøket av listene og viser til at nesten like mange som støtter Frp ikke får gjennomslag for sine stemmer så er din oppfatning av demokratiet at ennå flere som støtter Frp allikevel ikke får noe betydning ? Jeg tror det er på tide med en virkelig oppryddning i valgreglene i Norge .. det var ca 60 000 flere stemmer på den borgerlige siden enn på den rød/grønne siden jfr Bush/Gore som du mener var udemokratisk .. sammenlign størrelsen og befolkningen mellom Norge og Usa og se hva du kommer frem til da ..
Nei argumentasjonen din henger ikke på greip.