Torbjørn Jagland: - Lisboa-traktaten bra for alle unntatt Norge. Foto: Thomas Vermes
EUs Lisboa-traktat

- Bra for alle unntatt Norge

- Man kan si at det norske folket er rart, som ikke vil bli del av Den europeiske union. Vel, jeg vet ikke hva jeg kan si om det.


DETTE ER LISBOA-TRAKTATEN:

EU har i lenger tid arbeidet for å få vedtatt en grunnlovsliknende avtale som gir mer overnasjonalitet og en mer strømlinjeformet organisasjon som tar hensyn til at det blir stadig flere medlemsland.

 

Medlemslandenes vetorett forsvinner på flere områder og EU få myndighet på 106 nye politikkområder ifølge den danske EU-politikeren Jens-Peter Bonde.

 

I 2005 stemte franskmennene og nederlenderne ned den opprinnelig EU-grunnlovsavtalen Brussel ville ha i gjennom.

 

I oktober 2007 signerte et EU-toppmøte i Lisboa så en revidert endringstraktat som ble døpt Lisboa-traktaten.

 

Denne må ratifiseres av samtlige medlemsland for å bli gyldig. I alle andre land enn Irland er det politikerne som avgjør det spørsmålet.

 

Sist fredag sa et flertall av folket i EUs eneste folkeavstemning om Lisboa-traktaten ja til den. Nå gjenstår Tsjekkias og Polens ratifisering.

ABC Startsiden

(ABC Nyheter): Hjertesukket kom fra den nyvalgte generalsekretæren for Europarådet, som er organ for 47 europeiske stater - Torbjørn Jagland.

Og det kom kort etter at den ivrige EU-tilhengeren Jagland brukte for alt det var verdt i sin valgkamp for å bli generalsekretær, at Norge ikke er et EU-medlem.

Det var på et seminar om EUs nye Lisboa-traktat etter den irske avstemningen fredag, at Jagland, professor Erik Oddvar Eriksen, EU-kommisjonens nye representant i Norge, János Herman, og Sveriges ambassadør Michael Sahlin drøftet betydningen av Lisboa-traktaten for EUs utvikling.

- Bra for verden, bra for Europa

- Folkeavstemningen i Irland viser at det er bedre å være en del av Europa enn å stå alene i globaliseringens vind, sa Jagland.

- Konsekvensene for global politikk blir store. Obama har varslet at USA vil komme tilbake til internasjonalt samarbeid. Det er bra for både Europa og FN at EU styrker seg som region, slo Jagland fast.

- Vi går trolig inn i en ny ære i global politikk, ikke bare på grunn av det som skjer i Europa, men fordi andre makter, som Kina, entrer scenen på samme tid, la Jagland til.

- Konsekvensen for den organisasjonen jeg skal lede, Europarådet, blir positiv. EU vil bli part i Europarådet og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Ellers kunne vi risikert at EF-domstolen i Luxembourg ville utvikle en annen rettspraksis, sier Torbjørn Jagland.

...mens Norge taper

- Med den nye traktaten får Det europeiske råd og EU-parlamentet få større makt. Norge har sitt formelle forhold til EU gjennom EU-kommisjonen, og ikke til de to organene som får mer makt. Dette blir vanskelig for Norge, mener Jagland.

- Også de nasjonale parlamentene får mer å si, sier Jagland og bemerker:

- Man kan si at det norske folket er rart, som ikke vil bli del av Den europeiske union. Vel, jeg vet ikke hva jeg kan si om det.

Professor: - Demokratisk underskudd

Professor Erik Oddvar Eriksen sa seg enig i at Norges rolle blir vanskeligere nå.

- Norge blir satt mer på sidelinjen, fastslår professoren.

- EU blir mer overnasjonalt med Lisboa-traktaten. Noen vil si mer føderalt. Det er noen demokratiske forbedringer, selv om det demokratiske underskuddet ikke er borte, konstaterte Eriksen.

- Norge har malt seg inn i et hjørne der det demokratiske underskuddet først og fremst er i Norge, og ikke så mye i EU, sier Erik Oddvar Eriksen.

Hva med folket?

Demokrati? Torbjørn Jagland og Erik Oddvar Eriksen drøftet Lisboa-traktaten. Foto: Thomas VermesDemokrati? Torbjørn Jagland og Erik Oddvar Eriksen drøftet Lisboa-traktaten. Foto: Thomas Vermes

Eriksen sa at Lisboa-traktaten ikke barer er en traktat mellom stater, men et samarbeid mellom befolkningene - som fører til mer overansjonalitet.

ABC Nyheter spurte panelet om befolkningene i EU-landene utenom Irland, er blitt godt nok involvert i beslutningen om å gå inn for Lisboa-traktaten, til å tilfredsstille deres syn på demokrati.

Torbjørn Jagland unnlot å svare. Professor Eriksen var klar:

- Nei. Det har ikke vært tilfredsstillende. Prosessene ble kidnappet av statene og det ble snakket mye bak lukkede dører. Men hva ville skjedd om du hadde hatt avstemninger over grunnlovstraktaten i hele EU og talte opp stemmene samlet? spurte Eriksen.

Flertall mot i Sverige

Sveriges ambassadør Michael Sahlin, som representerte EUs formannskap dette halvåret, fortalte at en meningsmåling i Sverige i går viste at 53 prosent av svenskene ville ha stemt nei hvis de hadde fått uttale seg i en folkeavstemning.

- For meg som halvrusten statsviter har valget mellom direkte og representativt demokrati aldri vært enkelt. Det er en forenkling å si at folkeavstemninger er mer demokratisk enn repersentativt demokrati, slår han fast.