ABCNYHETER

De seiler under falskt flagg og burde heller ha tatt navnet De Religiøsets Parti..DRF

Det kan se ut til at det går i den retning mange mener , nemlig at det ikke er verken behov eller plass for disse småpartiene . Vi finner mer enn god nok dekning i de største partiene . La oss få et mere ryddig og oversiktlig politisk landskap i fremtiden .

KrF lekker i ihvertfall to retninger:

For det første vil borgerlige kristne ha mer borgerlig politikk og lekker dermed til Høyre og Fremskrittspartiet.
For det andre har velgerne deres en høyere gjennomsnittsalder enn i andre partier.
Flåsete sagt er flertallet av velgerne eldre kvinner fra bedehusmiljøene. Når disse dør, erstattes de ikke av nye unge velgere.

De siste valgkampene har partiet gradvis begynt å fri til religiøse (les: muslimske) innvandrere. Det har ikke gitt store resultater ennå, sjøl om muslimer og kristne har mye av det samme verdigrunnlaget.
Den dagen de bytter til et religionsnøytralt navn, vil muslimske velgere vurdere å stemme på dem.
Da er det fremdeles ett hinder igjen: Partiet må gå bort fra kravet om at kristendommen skal stå i ei særstilling i det norske samfunnet.

Det hele koker ned til spørsmålet om hva KrF vil oppnå i politikken, og med hvem.

Verken Høybråten eller Sponheim fremstår som demokrater. I likhet med mange andre politiske ledere i andre deler av verden, så synes de at det er best at de med minst mulig oppslutning skal regjere. For de vet jo best hva som er best for oss andre. Med en slik filosofi er det ikke rart at velgerne forsvinner.
Hvis Venstre får en demokrat til ny leder, har de en liten sjanse for på sikt å komme på banen igjen, men KRF har, etter mitt skjønn, ikke gode utsikter med mindre de også får en ny leder som er interessert i å opprettholde demokratiet vårt.

Først fikk vi fire år med Jens Stoltenberg. Det er liten tvil om at det skyldtes tre partier som var klare i sitt budskap til velgerne om at de skulle danne regjering dersom de fikk flertall. På den andre siden hadde man Høre, Venstre og Krf. De holdt krampaktig på at det var Kjell Magne Bondevik som var deres statsministerkandidat og at FrP ikke var en aktuell deltaker. De overhøre fullstendig at Carl I Hagen og Fremskrittspartiet var krystallklare i sitt budskap om at de ikke under noen omstendighet kom til å støtte en regjering ledet av Bondevik og heller ikke en regjering hvor de ikke selv var med. De tre Bondevikpartiene var totalt døve for noe andre oppfattet som et klokkeklart budskap. Velgerne ga sitt svar og valget ga oss den rød/grønne regjeringen. Det gikk fire år. Høyre og Erna Solberg hadde lært det meste. KrF og Høybråten hadde vel intet lært. Men den minst oppvakte i klassen, Venstre og Sponheim, demonstrerte for all verden at de ikke hadde lært en døyt og gjentok sin manglende forståelse av politiske realiteter ved enhver anledning. Så opptatt var de av dette at de glemte å fortelle om sin egen politikk.

Velgerne var ikke blitt dummere på fire år og i september fikk vi Stoltenbeg for fire nye år.

Norge har brukt 4 år på å bli kvitt Bondevik og 4 år på å bli kvitt Sonheim og hans Venstre. Skal vi ved neste valg konstatere at vi måtte ha 4 år for å kvitte oss med Høybråten? Jeg gir 90 i odds på at hvis Høybråten og hans KrF fortsetter den linje som han og partiets fremste representanter har formidlet etter valget, kommer de norske velgere til å sende KrF samme veg som Venstre. Før dette valget skrev jeg at Høybråten og Sponheim kommer til å sikre Stoltenberg og de rød/grønne fire nye år. Jeg fikk rett. Like sikkert er det, at de toner vi i dag hører fra Høybråten og Sponheims etterfølger, Grande Røis, vil være den sikreste veg mot ennå mer Stoltenberg. Håpet er at borgelige velgere nå tar konsekvensen, i ennå større grad enn under valget i høst, og sender Venstre og KrF ut av norsk politikk Det er delvis trist i den forstand at mangfoldet svekkes. Vestre står for et politisk alternativ som ikke dekkes av andre partier. De har riktignok enkeltsaker som er dekket, men totalbildet av Venstre er de alene om. KrF har i realiteten ingen fremtid. Det går ikke an å etablere et parti på en enkelt utenompolitisk grunnlag. Det kristne grunnlag er intet politisk grunnlag. Det finnes kristne fra det ytterste høyre (ikke minst der) og til det ytterste venstre. Å samle de kristne rundt politiske saker og grunnsyn er nærmest umulig. Det er som å si at nå samler vi alle som liker kjøttkaker og vedtar om vi skal støtte en -Stoltenberg eller en Solberg/Jensen-regjering.

Da jeg leste dette at KrF var under sperregrensen kom minnene om
den utmerkede Svenske TV serien som blev sendt for mange år siden:"Markurells
i Vadköping". Herr Markurell var ute på en spasertur da han mötte en sambygding
som kunne fortelle at presten hadde sklidd på holka , ramlet med det resultat at
presten bröt armen ! Herr Markurell tok hatten av , myste skrått opp mot himmelen:
"Det er nesten så man kunne bli religiös"!

"

Og takk for det, skulle ønske med den opptreden de har, at de forsvant ut av Stortinget ved neste valg, da hadde vi hatt et klarere alternativ på borgelig side.
Det skulle vært to valgomganger, som det er i enkelte land. Hvis et parti ikke oppnår,la oss ta et eksempel, 6 % valgoppslutning, så er det over og ut i siste og gjeldene valgomgang.Da vil vi ha et klarere alternativ, og det blir lettere hva en skal stemme i avgjørende valgomgang.