ABC Nyheter

Den siste uken har det skjedd ting på meningsmålingene som kan gjøre det enda mer aktuelt at vi får et rent Arbeiderpartistyre. Det blir nå mer og mer sannsynlig at Ap kommer til å gjøre et veldig godt valg – delvis på bekostning av SV. Dersom også Senterpartiet gjør det relativt dårlig og SV havner på eller under seks-tallet, kommer den rød-grønne koalisjonen til å få en ubalanse som det blir vanskelig å leve med.

Vi kan ikke med sikkerhet si at det rødgrønne prosjektet vil falle sammen dersom SV og Sp blir enda mindre. De tre partilederne har tross alt lovet velgerne at de skal fortsette i regjering, dersom de får fornyet tillitt.

Det vil se rart ut dersom Kristin Halvorsen eller Liv Signe Navarsete allerede på valgnatten melder seg ut av koalisjonen.

Det er imidlertid grunn til å tro at det umiddelbart vil komme dragkamper mellom de rød-grønne som kan ende med at de alle faller ganske fort. Når de skal forhandle om en ny regjeringsplattform, vil antageligvis SV og Sp kreve enda mer enn sist, fordi valgnederlaget har vist dem at de ikke fikk nok gjennomslag i de fire årene som har gått. Samtidig vil Abeiderpartiet være valgvinner og den som logisk sett skal få enda litt mer gjennomslag.

Det vil være vanskelig for Jens Stoltenberg å fortelle sine egne at han måtte jenke seg ekstra mye for å få med de to valgtaperne Halvorsen og Navarsete på fire nye år. Arbeiderpartiets alternativ vil da være å styre med basis i en ganske sterk stortingsgruppe og med store muligheter for å hente støtte fra ulike hold i Stortinget.

Problemet for alle de tre regjeringspartiene vil i en slik situasjon være at det kan bli politisk kostbart å få skylden for et rød-grønt sammenbrudd. Det har hendt før i norsk politisk historie at koalisjoner som ingen egentlig ønsker er blitt holdt sammen i mer enn et år – bare fordi ingen tok belastningen på å si at alliansen ikke var liv laga. Det gjaldt blant annet for Syse-regjeringen i 1989 og 1990.

SVs, Senterpartiets og Arbeiderpartiets vurderinger av hva som vil lønner seg etter et eventuelt gjenvalg vil være avhengig av hvor mye Ap går frem og hvor mye SV og/eller Sp går tilbake. Senterpartiet vil antagelig oppsummere et valgnederlag med at de ikke var flinke nok til å få gjennomslag i koalisjonen, men ryggmargsrefleksen hos de sentrale Sp-folkene tilsier da at de bare må jobbe enda hardere fra sin maktposisjon for å få gjennomslag. I Senterpartiet er det mange som kan tenke seg å gjenopplive sentrum, men partiet vil neppe ta sjansen på at det i historiebøkene vil stå at Sp vraket de rød-grønne fordi partiet heller ville være sammen med KrF og Venstre.

For SVs del er det mye vanskeligere å vurdere hva som kommer til å skje. Mye kommer også til å avhenge av hvordan man oppsummerer et eventuelt valgnederlag. Ble man for like Ap, eller var man for lite flinke i det maktpolitiske spillet innad i en regjering?

SV har nå vist at partiet kan ta regjeringsansvar, det er ikke nødvendig å vise det i fire år til. Samtidig har disse fire årene gått uten at det har dukket opp seriøs konkurranse fra fristilte venstresidepolitikere. Det blir nå mindre og mindre sannsynlig at Rødt kommer inn på Stortinget, og da vil ikke SV bli plaget fra venstresiden, dersom de fortsetter i regjering.

Kommer Rødt inn på Stortinget, vil nok det være noe som bidrar til at SV blir enda mer skeptisk til fire nye år ved Kongens bord.