ABCNYHETER

Høyre har slett ikke fått det løftet på meningsmålingene som mediene vil ha oss til å tro. Det er godt mulig Erna Solberg har gjort en god valgkamp, men det har foreløpig bare resultert i at partiet ser ut til å unngå katastrofen. Selv de aller beste meningsmålingene viser en oppslutning som er flere prosentpoeng under Høyres opprinnelige målsetning om å komme over 20-prosent-streken.

Likevel er det verdt å dra frem et regjeringsalternativ som har ligget dødt frem til nå: Den rene Høyre-regjeringen. Det er faktisk den eneste regjeringen som er mulig, dersom det blir såkalt borgerlig flertall på Stortinget og alle de borgerlige partier skal være ordholdne. Venstre og Frp har lovet velgerne en ny og mer næringslivsvennlig politikk, samtidig som de to til sammen har lovet sine politikere å blokkere alle andre regjeringsalternativer enn den rene Høyre-regjeringen.

Årsaken til at alternativet hittil ikke har vært oppe i debatten er selvfølgelig at Høyre har vært alt for svakt til å danne regjering, men det er også det at de aller fleste kommentatorer og politikere har trodd at Lars Sponheim og eller Siv Jensen vil glemme sine antipatier mot hverandre med en gang valget er over – i hvert fall har de fleste trodd at Lars Sponheim kunne la seg lokke av en statsrådstaburett.

Nå har både Jensen og Sponheim vært så tydelige at det blir ekstremt vanskelig for dem å gjøre noe annet enn det de lover med en gang valget er over. Fremskrittspartiets ledelse ser ut til å få bekreftet sin analyse om at de aller fleste av deres velgere er så forbannet på sentrumspolitikere og arrogante, elitistiske, Høyre-folk at de godtar fire nye år uten særlig innflytelse i Stortingssalen.

Når det gjelder Venstre, er det mye vanskeligere å vite hva partiets velgere egentlig ønsker. Boikotten av Fremskrittspartiet har foreløpig ikke gitt det løftet som partistrategene håpet på. På den annen side, er det ytterst få tegn på at Venstres tillitsvalgte er uenig med Sponheim i at det var riktig å sette en absolutt grense mot Siv Jensens parti. Det kan hende at et dårlig valg fører til at Lars Sponheim gir seg eller blir kastet som Venstre-leder, og det er verdt å minne om at han i sine garantier uttrykkelig har slått fast at han snakker om partiets holdning så lenge han er leder.

Man kan tenke seg at nestleder Ola Elvestuen i en slik situasjon vil prøve å overta ledelsen av partiet og åpne opp for å være støtteparti til en Frp/Høyre-regjering – akkurat slik han har gjort med Oslo Venstre. Det er ikke et særlig sannsynlig scenario. Flertallet av de tillitsvalgte i Venstre kommer fra andre steder enn hovedstaden og tungvekterne Gunnar Kvassheim, Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande vil neppe godta en slik løsning.

Dermed står vi igjen med Høyre. Sist gang partiet dannet regjering alene var i 1981, og da var oppslutningen på 31,9 prosent. Det interessante med den regjeringen var at Kåre Willoch dannet den med en klar forståelse av at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti egentlig ønsket seg inn, men at det bare ikke var mulig fordi KrF forut for den valgkampen hadde drevet med den samme garanti-utstedelsen som er blitt så vanlig i årets valgkamp. Lars Korvald garanterte at KrF ikke ville sitte i en regjering som administrerte abortloven. Som mange vil huske, modererte KrF sitt synspunkt etter to år i det nye Stortinget, og Kåre Willoch gjorde om sin rene Høyre-regjering til en borgerlig flertallsregjering.

Slik kan det gå denne gangen også. Høyre kan danne regjering alene med en klar forventning om at alle de andre borgerlige partiene etter en viss nedkjølingstid i Stortinget vil bli med på en flertallsregjering. I mellomtiden er det mulig for Høyre å lage ulike konsultasjonsordninger – både i Stortinget og i Regjeringens viktigste organer – slik at Frp, Venstre og KrF blir med på de viktigste politikkbeslutningene fra første dag.

Det er bare én ting ved denne teorien som ikke holder: Høyre er for lite, og det vil være umulig for Frp’ere å forstå at Høyre skal få regjeringsmakten, dersom partiet er mindre enn Frp. Men det er fortsatt en uke igjen av valgkampen. Ingen vet utfallet av den nye medieregien med Erna Solbergs som statsministerutfordrer, og det er i hvert fall teoretisk mulig å flytte fem prosent av velgerne i løpet av en hektisk sluttspurt.

Aslak Bonde er tidligere politisk journalist i NRK og Aftenposten. I dag dekker han norsk politikk som frittstående analytiker med egen spalte i Morgenbladet og Ukeavisen Ledelse. Han skal daglig kommentere valgkampen og Stortingsvalget i ABCNyheter.no. aslakbonde@politiskanalyse.no.