ABC Nyheter

Et av Fremskrittpartiets fremste kjennetegn er at det er annerledes. Partiet bygger mye av sin kommunikasjon med velgerne på at de handler i stedet for å snakke, og at de ikke lar seg binde av verken byråkrater eller historie. Mange av dem som vil stemme for Fremskrittspartiet argumenterer med at partiet bør få prøve seg i regjeringskontorene. Man vil prøve noe nytt.

Omdømmet som frisk og annerledes er i en viss grad truet av det som skjer i Oslo kommune. Allerede i starten av valgkampen var Frps politiske motstandere ivrige på å fortelle velgerne at eldreomsorgen i Oslo slett ikke skinner, selv om Fremskrittspartiet sitter med ansvar for eldrepolitikken i Oslos byråd. Antallet sykehjemsplasser har gått ned, og det rimer dårlig med Frps løfter om mange flere plasser.

Dårlig i alle kommuner

Siv Jensen og eldrebyråd Sylvi Listhaug har svart med å vise til at det er bevilgingene fra staten som har vært for små. Dessuten har de ikke hatt makten alene i Oslo, og de har ikke kunne sette opp kommunens budsjett helt etter eget hode. Det aller viktigste poenget for Fremskrittspartiet er at eldreomsorgen er for dårlig i nesten alle kommuner. I Trondheim, der de rød-grønne styrer, kuttes det i år i bevilgningene til de eldre – noe som kan brukes som argument i to retninger – enten at de rød-grønne ikke kan styre, eller at bevilgningene fra staten er for små.

Det er mye vanskeligere for Siv Jensen og Listhaug (det er hun som profilerer Frp i Oslo) å forsvare seg mot kritikken for Holmenkollen-overskridelsene. Budsjettsprekk kommer alle steder fra tid til annen – både i stat og kommune og i offentlig og privat sektor, men det er ikke alltid den kan knyttes så direkte til den ansvarlige politiker som i denne saken. Den avgåtte Frp-byråd Anette Wiig Bryn har holdt opplysninger tilbake for sitt eget bystyre, og hun får kritikk for å ha fordyret prosjektet ved å bruke for lang tid på å ta beslutninger og å presse igjennom spareforslag som var så urealistiske at de i neste omgang virket fordyrende. Det kommer frem så mange detaljer om Frp-byrådens håndtering i denne uken, at den aller viktigste grunnen til kostnadssprekken kommer i bakgrunnen – og det er at et samlet byråd underbudsjetterte hele Holmenkollprosjektet.

Vant på Opera-nei

Den manglende styringen med Holmenkollprosjektet er skadelig for Fremskrittspartiet også på en annen måte. Det er nå klart at man legger ned minst 1,8 milliarder kroner i en hoppbakke som skal brukes en gang i året. Hvor mange sykehjemsplasser kunne man ikke ha fått for de pengene. Da Operaen ble bygget, vant Fremskrittspartiet mange velgere på å være det eneste partiet som stemte nei – med den begrunnelse at man ikke skulle bruke milliarder på prestisjebygg og tilbud til fiffen, når man hadde så mange uløste behov i helse- og omsorgssektoren.

Hvor skadelig Holmenkoll-sprekken blir for Fremskrittspartiet er det i en viss grad opp til partiets motstandere å bestemme. Dersom Jens Stoltenberg og Rune Gerhardsen fortsetter å bruke dette som et bevis på at Frp ikke kan styre, blir det relativt lett for Siv Jensen og Sylvi Listhaug å forsvare seg. Alle skjønner at slikt kan skje, og at det er svært mange forhold utenfor byrådens kontroll som har bidratt til kostnadsøkningen.

Mer alvorlig for Frp blir nok, dersom Fremskrittspartiets kritikere bruker Holmenkoll-saken som en illustrasjon på at Frp er som alle de andre når de får makt. De sliter med den samme gjenstridige virkeligheten, og de ender faktisk ofte opp med å prioritere akkurat som de andre – for eksempel symbolbygg over sykehjemsplasser. Dersom kritikerne argumenter i den retningen, kan de lesse på med flere eksempler, for eksempel Frps finanspolitiske talsmann som sitter i styret for et bompengeselskap som han egentlig er i mot.

Det blir en tøff valgkamp for Frp.