
Krisen svikter de rødgrønne
Arbeiderpartiet stagnerer og får ikke nok drahjelp av krisen. SV kunne trengt en oljekatastrofe av et helt annet omfang enn Langesund for å få full uttelling i miljøkampen.

Men i politikernes verden hersker jungelens lov. Velgernes hukommelse er kort og deres takknemlighet over tid nærmest fraværende. Kriseforståelsen blant nordmenn flest har vært overfladisk, og forsvinner nå dag for dag. Eksperter står i kø for å fastslå at det verste er over.
Ap kan lese det direkte av på meningsmålingene der den lange, røde kolonnen har stanset opp. Finanskrisen er ikke lenger noen velgermagnet. Det såkalte styringstillegget uteblir.
Profittsamfunnet
Følgelig kaster statsminister Jens Stoltenberg seg over Høyre og Frp for å mane fram bildet av et kynisk, profittdrevet og privatisert samfunn, der fellesskap og solidaritet er erstattet av alles kamp mot alle. Han smører tjukt på og mener at H har tatt et historisk veivalg og nærmest gjort seg skyldig i svik.
I partilederdebatten mandag sa han med stor patos at Høyre er «utro» og har forlatt de tidligere partnerne V/KrF. Angrepet kan ikke tolkes som annet enn frykt for at det er i ferd med å glippe for de rødgrønne, selv om Stoltenberg fastholder at flertallet er innenfor rekkevidde.
Høyres leder aksler mer og mer rollen som statsministerkandidat på borgerlig side, i den forstand at alle regjeringskonstellasjoner krever Høyres medvirkning. Men hun har for øvrig hatt lite å glede seg over så langt i valgkampen. Meningsmålingene er jevnt over begredelig lesning. Et Høyre på 12-14 prosent og et Frp på 24-26 prosent gir partileder Erna Solberg lite manøvreringsrom.
Høyres strategi om å ønske samarbeid med alle, kan neppe kalles en ubetinget suksess. Vel er Solberg mer synlig i valgkampen enn for noen uker siden, men Høyre er stadig like prisgitt Jensens føringer for hva som skal skje etter 14. september. Solberg er klar og diffus på samme tid.
Hvit ridder
SV er Lofotens hvite ridder og Kristin Halvorsen landets barnehagetante. Begge er saker som går til kjernen av SV program.
Så lenge fjernsynsbildene daglig viste oljen som slo mot svaberg og bukter i tjukke, seige lag ved Langesund, kunne enhver levende forestille seg hvilket oljemareritt et havari i Lofoten ville bli.
Kampen mot oljeutvinning i «merkevaren» Lofoten fikk på kort tid en symbolkraft som ga SV kraftig medvind, godt støttet av Venstre og KrF som er kompromissløse i denne saken. Det er denne oppturen NRKs siste måling fanger opp.
Men Kristin Halvorsens «løfte» om at SV skal vinne kampen om Lofoten, mot et foreløpig avventende Ap, blir trolig tatt like alvorlig av velgerne som hennes løfte å gå av dersom ikke barnehagedekningen var fullt utbygd innen utgangen av 2007.
Det løftet snakket hun seg rundt, og hvor langt SV vil presse Lofoten i en ny Soria Moria-runde, er foreløpig gjenstand for spekulasjoner.
Kryss og tvers
Den første holmgangen mellom partiledere viste kjente spenninger på kryss og tvers mellom, og innad, i blokkene, selv om begrepet blokk kanskje ikke passer på de ikke-sosialistiske. Ingen sa de forløsende ord som kan tyde på at de fire i opposisjon får til noe sammen.
Venstre og Kristelig Folkeparti vil kun regjere med Høyre, men «snakker» gjerne med alle. Den type snakk er Jensen ferdig med for godt. Budskapet er krystallklart: Ingen skal regne med Frps støtte til noe som helst, dersom partiet ikke selv er med i regjering.
Det er snarere slik at Frp rendyrker sine alternative løsninger innenfor tunge områder som miljø, skatt, olje, samferdsel, budsjett, kriminalitet og innvandring. Det framstår stadig mer uforståelig at Frp kan regjere med andre enn seg selv.
Knapt fire uker før valget er det store bildet uendret. Blokkene følger hverandre tett, ingen ting er avgjort. De rødgrønne ligger under resultatet fra 2005 både i prosenter og mandater, men ikke lenger under enn at en god valgkamp kan snu resultatet. (©NTB)

Det er ikke bare Kennelklubben som driver dressurkurs
Denne uka skal det bevises om bittelitt betyr mye
Lesernes kommentarer
Paal Nilsen
18. august 2009 - 17:31
AP`s kulturelite
Svein Båtstrand
18. august 2009 - 17:44
Snur
18. august 2009 - 18:05
Ja, hva har reddet Norge. Er
regjering å flyte på oljen som de er imot.
SV har sin egen lille regjering i regjeringen. Av og til kan en lure på hvem som er
statsministeren. Så mye tull som denne regjeringen har hostet opp, er historisk. Dem
har ikke fått til noe som helst. Som sagt, dem flyter på oljen. Allt annet har gått
nedoverbakke, og får dem holde på lenge nok, går det nedover med oljen også.
Terje Johannessen
18. august 2009 - 18:51
Nå husker vel endel av oss
Hvor pengene da hadde havnet ervel ikke vanskelig å skjønne.
At regjeringen ikke har fått til noe er en underdrivelse det ikke finnes betegnende karakteristikker på.
At markedsøkonomien har fått skudd for baugen er imidlertid noe alle kan se.
At Harry ikke kan se at staten har pøset på masser av penger til bedrifter siste året er jo trist for ham.
Bedrifter som ellers har det samme synet som ham.
Jarle Greva
18. august 2009 - 20:13
Minner!
Kjell Erik Strøm
18. august 2009 - 18:37
Enig med deg, Paal Nilsen.
18. august 2009 - 18:39
Dårlig uttelling
Synes Venstre og KRF skulle skamme seg. Jeg mener de lager kaos i den borgelige leiren. Et kaos som gjør at Stoltenberg (dersom han vil) blir sittende til tross for borgelig flertall.
Terje Johannessen
18. august 2009 - 18:47
Dårlig uttelling?
Hvor mye har staten gått inn med i støtte for å bremse på krisen og dens omfang her i Norge?
Det er ikke småpenger.
Hadde de ikke gått inn med støtte, da tenker jeg pipa hadde fått en annen sur låt.
Om at de rødgrønne kjører landet i grøfta osv, uten tanke på hva som forårsaket krisen.
Kanskje krisen er som en pandemi? Den kommer sterkere igjen neste gang.
Skal man håpe på det for at de rødgrønne skal tjene på det?
Det viser seg ihvertfall at i krisetider er staten med bingen sin god å ha.
Olaf Roalkvam
23. august 2009 - 16:56
Krisepenger!
Hugo Morgan Frøyheim
18. august 2009 - 20:13
STOPP:::::::
OLJEN er det minste problemet det er SV-AP-V-SP-KRF.som er det største problemet.
19. august 2009 - 9:10
Hvilken økonomi vil vi ha
I Norge har vi en blanding av disse to, vi har det som Ole Brum som sier ”ja takk, begge deler”.
Ved planøkonomi er absolutt alt regulert, her heter det at ”man skal yte etter evne og få etter behov”, dette høres fint ut men er vanskelig å gjennomføre i praksis. Det fører med seg en god del korrupsjon i fra de som bestyrer midlene, det har også den bakdelen at de som vil noe mer enn andre, som å starte med egen bedrift e.l ikke har muligheter for dette. Fordelen er tanken om at ingen skal lide av sult, noe som blir ødelagt av korrupsjon.
Ved kapitalisme har vi det motsatte ytterpunkt. Her må alle bake sin egen kake, og det ytes ikke noe fra noe fellesskap, for det finnes ikke. Her er de som vil starte sin egen bedrift forfordelt, de slipper å betale store skatter etc til det offentlige. Og det offentlige yter kun et minimum til de som ikke er selvstendige næringsdrivende, pga at det ikke kommer inn skatteinntekter til fellesgoder. Alle er avhengige av å ha dyre forsikringer mot alle forhold som kan inntreffe. Blir du syk uten forsikring står du på bar bakke, for her må du greie deg selv.
I Norge har vi en sosial profil pr. i dag, her kan de som vil starte sitt eget gjøre dette under visse forutsetninger, men man er ganske fri i sin vilje innen rimelighetens grenser. Vi har en del reguleringer i arbeidslivet som sikrer at alle har en mulighet for å bli tatt godt vare på, uansett helbred. Vi har også ordninger for de som er uheldige og mister jobben sin pga nedleggelser, eller blir syke. Arbeidstakerorganisasjoner har mulighet for gjennomslag for sine medlemmer for å bedre deres kår. Men for at vi skal nyte det beste fra begge sider kreves det at vi alle betaler skatt og avgifter, men dette er jo noe som endrer seg etter inntekt og forbruk, bøtenivået er heller ikke høyt, hvis man ikke vil betale bot er det bare å holde seg innenfor lovens grenser. Når man ser på LO er dette en organisasjon som må stå på den sosiale siden, for arbeidsgiverne står jo på den usosiale siden som ikke ønsker å dele goder med andre. Hvis begge sto på samme side ville man ikke fått et reelt utgangspunkt for forhandlinger om fordeling av bedriftens overskudd.
Sindre Rudshaug
20. august 2009 - 13:07
Drømmesituasjon etter valget!
FrP 27%
H 15%
KrF 12%
Rødgrønt resten
Hadde vært fantastisk. Desverre så er det vel lite sannsynlig at Venstre forsvinner ut av politikken for godt, så vi kunne ha sagt et farvel til den mest arrogante og selvgode tullingen i norsk politisk historie. Det må være lov å drømme litt?:)
Sindre Rudshaug