ABCNYHETER

ABC Nyheter: - Norske skattebetalere skal ikke betale regningen for Islands høyreorienterte eksperimenter. Vi utbetaler ikke lån til Island før dere har oppfylt det internasjonale valutafondet IMFs krav.

Det var budskapet fra SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen til den islandske befolkningen i kringkastingsselskapet RÚV fredag.

Uttalelsen hennes kom etter at Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen og Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund forrige uke forlangte at Norge umiddelbart må gi kriserammede Island lånene som var lovet.

- Er JEG ansvarlig?

Halvorsen utspill innebærer at ikke en krone blir utbetalt i lån til Island før staten har garantert å tilbakebetale alle innskuddene britiske og nederlandske kunder hadde i den konkursrammede nettbanken Icesave.

Reaksjonene uteblir ikke på Island.

- Jeg er en av islendingene som den norske utenriksministeren mener bør ta konsekvensene av sin ansvarsløse oppførsel. Men jeg og 90 prosent av islendingene har aldri deltatt i noe kapitalistisk eksperiment!

Det er reaksjonen fra Jakobina Olafsdottir mot Halvorsens uttalelser.

Les hele hennes brev til ABC Nyheter.

- Andre bør straffes

Olafsdottir er firebarnsmor, arbeider med en doktorgrad ved universitet og har i ti måneder vært aktivist i kampen mot det som nå skjer med Island. 21. januar talte hun for 10.000 demonstranter utenfor Alltinget.

Hun og storparten av den islandske befolkningen reagerer på at de skal betale for finansakrobatenes spekulative bankvirksomhet. Bankkollapsen og kravene fra briter og nederlendere vil belaste statsbudsjettet og føre til kutt i offentlige tjenester.

- Det var regjeringen og forretningsfolkene, ikke vanlige folk, som var ansvarlige. Det er de som bør straffes, mener Jakobina Olafsdottir.

- Vanlige folk som ikke hadde innflytelse på hvordan ting utviklet seg, burde ikke bli rammet, sier Olafsdottir på telefon til ABC Nyheter.

Uenig i Halvorsens skremsel

- Forstår du Halvorsens ønske om å beskytte norske skattebetalere?

- Ja, men lånene skal betales av islandske skattebetalere – og med rente! svarer Olafsdottir.

Natt til lørdag ble det islandske Alltinget enige om å endre avtalen om Icesave-garantier slik at de tar noen forbehold.

- Er du fortsatt bekymret etter forliket i Alltinget?

- Jeg er glad de gjorde disse endringene. Men avtalen er svært gal likevel. Saken burde kanaliseres inn i rettssystemet. Det er alles rett å ta opp saker for domstolen, men det motsetter Nederland og Storbritannia seg, sier Olafsdottir.

Reiser fra Island

Belastningen på Island blir nå så stor, at Jakobina Olafsdottir planlegger å emigrere.

- Vil du virkelig reise fra Island?

- Jeg mener alvor. Og mest på grunn av mine yngre barn. De må lære språk og tilpasse seg et annet land, kanskje Sverige, kanskje Norge, mens det er tid. Jeg er sint på dem som har stelt det til slik at vi må gjøre dette, sier Olafsdottir, og spår:

- Jeg tror mange vil emigrere.

Det hevder også Eva Jolys i sin kronikk «Sviket mot Island» i Aftenposten.

Men Færøyene bistår

Her i landet forlanger SV i regjering at den islandske stat skal forplikte seg til å følge opp IMFs betingelser og betale hele regninga for de islandske bankspekulantenes konkurs i nettbanken Icesave.

Til sammenlikning har det høyre-styrte Færøyene fått et enstemmig lagting der med på å yte 300 millioner danske kroner i lån som allerede er utbetalt til Island.

Lånet ytes til samme rente det færøyske landsstyret til enhver tid får låne for, for tida 3,5 prosent ifølge den færøyske sentralbankens opplysning til ABC Nyheter. Til sammenlikning avkreves Island 5,5 prosent rente på Icesave-lånet på 3,88 milliarder euro.

- Ikke gjør som Lundteigen sier!

I intervjuet med RÚV sier Kristin Halvorsen at det ikke i Norges eller i Islands interesse å gjøre som Lundteigen sier, å utbetale IMF-koblede lån og gå inn med et eget norsk lån.

Halvorsen sier at hun kjenner til den vanskelige situasjonen på Island, men at det ikke betyr så mye hvis Norge betaler ut sitt lån for Island i den store sammenhengen.

Finansdepartementets svar

ABC Nyheter ba Kristin Halvorsen kommentere hvordan kan det være snakk om at Norge skal betale, når det er snakk om lån?

Halvorsen ønsker ikke å bli intervjuet, men departementet har sendt en epost fra statssekretær Roger Schjerva (SV) med dette svaret:

«Når en gir et lån tar en på seg en risiko. Risikoen ved lån til Island vil være særlig stor hvis spørsmålet om den islandske stats forpliktelser overfor innskytere i de fallerte islandske bankene forblir uavklart, jf. bl.a. den islandske økonomiprofessoren Thorolfur Matthiassons innlegg i Dagens Næringsliv 11. august. Dersom den samlede gjeldbelastning for Island blir større enn det landet kan bære, kan en komme i den situasjonen at Norge må ettergi deler av gjelden. Det vil innbære en direkte kostnad for norske skattebetalere.

Dersom avtalene som den islandske regjering har forhandlet fram med Storbritannia og Nederland kommer på plass, betyr det at en betydelig del av Islands finansieringsbehov vil være sikret. Det vil være viktig for at Island skal komme videre i arbeidet med å stabilisere økonomien. Det vil også redusere risikoen for andre som gir lån til Island, herunder Norge.

Et større internasjonalt samarbeid er beste måten å bidra til at tilliten til Island gjenopprettes og at landet får tilgang på de finansielle ressursene landet trenger, både på kort og lengre sikt. »

I Dagens Næringsliv skrev økonomoprofessor Thorolfur Matthiasson at gjelden etter det islandske bankeventyret vil først bli uhåndterlig dersom islandske politikere stemmer nei til den avtalen som er forhandlet frem med Storbritannia og Nederland.

I fjor høst snakket samme Matthiasson i Dagsavisen om krisa, IMFs krav om kutt i offentlige utgifter og mulig masseflukt fra Island.