Vi blir stadig eldre, og stadig flere av oss vil trenge pleie. Det betyr at vi også må belage oss på å jobbe lengre. Foto: Scanpix

Kan undergrave pensjonsreformen

SSB-forsker Nils Martin Stølen mener poenget med pensjonsreformen forsvinner dersom ikke offentlige ansatte blir stimulert til å jobbe lenger.


Staten og arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne, sitter nå i knallharde forhandlinger om framtidas pensjoner for offentlig ansatte.

Organisasjonene representerer flere hundre tusen nordmenn i offentlig sektor, og kjemper for å opprettholde dagens pensjonsnivå. Staten ønsker å tilpasse offentlige pensjoner til pensjonsreformen.

Hovedkravet er en garanti for at ansatte skal kunne gå av med full pensjon ved fylte 65 år og få utbetalt 66 prosent av sluttlønn etter en opptjeningstid på 30 år.

Kravet bryter med statens linje om at det skal lønne seg å stå lengre i jobb, og dette kan sende Norge ut i en storstreik for neste uke. Partene jobber nå fram mot et kompromissforslag, som må være ferdig før 3. juni klokka 14.

Jobb lengre, eller høyere skatt

Forsker på pensjon i Statistisk sentralbyrå (SSB), Nils Martin Stølen, mener reformen står i fare dersom ikke offentlig ansatte også stimuleres til å jobbe lengre.

- Å stimulere folk til å utsette pensjoneringen er én av hovedgrunnene bak pensjonsreformen, sier Stølen til ABC Nyheter.

- Det er et åpenbart problem at de eksisterende ordningene for offentlig pensjon bygger på prinsipper som står i motstrid til det som Stortinget har vedtatt, sier Stølen.

I 2040 vil antall personer i Norge over 67 år være dobbelt så høyt som idag. Det er en radikalt forskjellig situasjon fra det som var gjeldende da folketrygden kom på plass på 60-tallet.

- Gunstige tider er over

Det henger blant annet sammen med hvor store årskull som ble født i Norge før og etter krigen.

I mellomkrigstida ble det født få personer i Norge, mens årskullene etter andre verdenskrig økte kraftig. Det fører til at antall pensjonister vil øke kraftig i tida framover.

- Det spesielle er at det ble født så få i mellomkrigstida. Derfor er vi nå i en gunstig situasjon med få eldre per yrkesaktive. Dette er tider som aldri noen gang vil komme tilbake, sier Stølen.

- Den andre årsaken er at levealderen fortsetter å øke. Økt antall eldre gir en betydelig økning i utgiftene til både pensjoner og helse og omsorg, sier Stølen.

- Da folketrygden ble etablert i 1967 visste ingen om hvor sterkt levealderen ville øke. Dersom vi hadde visst det, hadde vi kanskje vært litt mer forsiktige den gangen. Det var ikke lagt til grunn vekst i levealderen, sier han.

Kvinner blir over 90 år

I dag er gjennomsnittsalder for norske menn på 78,2 år, og 82,7 år for kvinner.

I 2060 antas det at norske menn i snitt vil bli 86,3 år gamle, og 90,2 år for kvinner.

Etter at AFP-ordningen i privat sektor ble tilpasset den nye pensjonsordningen i fjor, er turen nå kommet til offentlige ansatte.

Forsker Nils Martin Stølen sier det må lønne seg for offentlige ansatte å stå i lengre i jobb.Forsker Nils Martin Stølen sier det må lønne seg for offentlige ansatte å stå i lengre i jobb.

- Hvis ordningen ikke tilpasses, vil det si at offentlig ansatte blir unntatt fra pensjonsreformen. Dette ville undergrave intensjonen med den, og være i strid med det som Stortinget har vedtatt, sier Stølen.

Han tror partene arbeidstakerorganisasjonen og staten må komme fram til en mellomløsning for å løse floka.

- Det kan virke som en del grunnelementer i dagens ordning blir beholdt, men samtidig er det grunn til å regne med at staten vil stå hardt på prinsippet om levealdersjusteringer, og at det skal lønne seg å utsette pensjonen også for folk i offentlig sektor.

- Dette er spørsmål som må avgjøres nå, sier Stølen.

- Selv med pensjonsreformen kan det på lang sikt være vanskelig å opprettholde den norske velferdsmodellen uten at det skjer en betydelig økning i skattenivået, sier han.

Lesernes kommentarer

Pensjoner/folkertrygden

"Kolaps" i folketrygden spådde Frp for ca 24 -26 år siden, men ingen hørte på dem.
Men nå skaper det problem at ingen hørte. Er stortinget inkompetent?
Det samme skjer gang på gang. Eks helsereform.integrering av asylsøkere, mottak asylsøkere, kriminalomsorgen etc etc.
Når Frp kommer med forslag blir de "buet" på av de andre på stortinget.Fy,fy Frp tar ikke nok hensyn til mennesker/menneskeverd.
Husker da Chilienere i hopetall innvaderte Norge for asylsøknad. Frp/Hagen sa dette var folk som kom hit på grunn av de ville ha bedre levevilkår, ikke på grunn av forfølgelse,
(Sosialbudsjettet i Kristiansand ble sprengt på grunn av dette,)
T Bertsen stod da fram og slaktet utsagnet til Hagen. Nå fikk det fikk være nok av Frp,s grums. Hvem fikk rett?
De ikke "stuerene " forslagene til Frp blir senere tatt fram etter noen år og anektert av de andre på Stortinget og markedsført som sine egne. Da er de spiselige og nødvendige for samfunnet.
Det siste er språkprøve for dem som skal ha norsk statsborgerskap.Hvor mange ganger har Frp foreslått dette. Samme med stykkprisfinansiering innen helsevesenet. Håper nå at de eldre også gies mulighet til å velge i eldreomsorgen,og at overførte midler blir øremerket, og at de eldre får lovbestemte rettigheter.
Frp ville satse på infrastruktur i stedet på aksjer ,hva skjedde?
Vi lar arbeidssøkende som har arbeidet 8 uker i Norge få arbeidsledigetrygd,hva vil dette resultere i på sikt?
Nordmenn som har unger får barnetrygd/barselspenger. Dette blir da kontrollert at det stemmer før pengene utbetales. (det har vel bare vært et publisert tilfelle der barnetrygd har vært utbetalt til personer som ikke hadde unger (en av våre nye landsmenn)ellers har det fungert)
I Østeuropeiske land kan en skaffe papirer på alt, det er bare spørsmål om penger. De som arbeider i Norge kan derfor oppgi feilaktige opplysninger ,og få urettmessige penger uten reaksjon.
I Pakistan ble det avdekket at folk som var døde for flere år siden, fikk utbetalt pensjon fra Norge,
Fødselsraten for innvandrere ligger på 5,7 mens den for etniske nordmenn ligger på1,4 dersom mine informasjoner er riktige.Folk som ikke fullfører videregående skole er økende,.levealder økende. Alt dette må traes med i beregningene når vi ser på framtidige pensjoner, og en bør kanskje snu litt på de offentlige kronene før kaster dem ut.Det bør også sørges for at det ikke deles ut penger urettsmessig,for da blir det ytterligere mindre for oss andre å dele på.
Hadde det kanskje vært bedre med private pensjoner ?

Truer oss

Jasså så de har begynt å true oss med å jobbe lengre eller skatt mer. Jeg foreslår at vi alle norske folk streike med at de fattige skal slippe skatt,de rike ska betale dobbelt skatt. Men helst vil eg oppfordre De norske til å gå til fullmodig streik der streiken går ut på at vi ska halvere skatt eller null skatt og mindre eller null avgifter. På denne måten kan vi alle få ned avgiftene våres. Skal de straffe oss med å true hele norge til å sitte i fengsel?? haha nei vi stoppe opp i norge no og streike alle sammen. Full streik. Ikke betal skatt eller avgifter. betal kun faste oppdrag som vann og kloakk. Så ska vi se ka som skjer med norges stat ganske så fort.

Mye mer i lønn,mye mindre skatter og avgifter.

men er nok redd for at ikke noen støtte meg. så Norge forblir en skatt og avgifts land.
Takk for meg.

Hva med å tegne forsikkring...?

Kansje man bør skaffe seg sin egen pensjon...? - da FrP i sin tid ved at CIH sa det samme som nå skjer ble han ledd av - som vanelig .... men nå kan jo grevskapet Stoltenberg le selv - av seg selv...

Sliterne skal nå lide - de med de tunge løftene - enten de arbeider på sykehjem eller står på gulvet i industrien - som vi sanrt ikke har lenger - det er jo ikke så farlig med dem - de er jo bare vanlige arbeidere - fungsjonærer og ingeniører og selvsagt direktørene - de skal få så det monner - slik har det alltid vært - og slik vil det være...
Kansje LO har utspilt sin rolle ? kansje LO pampene bør gå av...? kansje vi skal lytte mere til FrP...?

Willy Wiksaas

Pensjon og demografi

Demografi (befolkningslære) er enkelt sagt læren om befolkningens sammensetning, størrelse og utvikling. De demografiske endringene i Norge medfører at det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist. Det betyr at det er blir stadig færre som kan betale for pensjonistene. Da folketrygden ble opprettet i 1967 var det ca. 4 yrkesaktive for hver pensjonist i Norge. For tiden er det mindre enn 3 yrkesaktive per pensjonist og i 2050 anslås det at antall yrkesaktive per pensjonist er mindre enn 2.

Dette er dramatisk. Derfor må alderspensjonen i folketrygden tilpasses endringer i levealderen i befolkningen, såkalt levealdersjustering. Det vil si at etter hvert som levealderen i befolkningen øker, må man jobbe litt lenger for å få den samme årlige pensjonen.

Hvorfor er det egentlig slik?
Folketrygden er et såkalt "pay-as-you-go"-system. Staten beregner de yrkesaktives pensjonsbeholdning, men setter ikke av penger til pensjon. De løpende utbetalingene til pensjonistene blir finansiert av de løpende skatteinntektene fra de yrkesaktive. Derfor er forholdet mellom antall yrkesaktive og antall pensjonister uhyre viktig for den økonomiske bærekraften i folketrygden. Og derfor må alle heretter jobbe litt lenger.

I forbindelsen med innføringen av folketrygden i 1967 førte politikerne lange, ørkesløse diskusjoner om bl.a. plasseringen av det enorme fondet som man forestilte seg skulle bygges opp. Og folk flest levde derfor i mange år i den troen at det de betalte i folketrygd ble satt inn på et fond. I virkeligheten klarte politikerne ikke å holde fingrene av fatet, og la andre ytelser inn i systemet, slik at vi endte opp med ”pay as you go”-opplegg.

Allerede på begynnelsen av 80-tallet skrev for eksempel det økonomiske tidskriftet Farmand om at systemet ville sprekke. Men for den politiske majoriteten var dette et ikke-tema. Den politiske majoriteten ser aldri lenger enn til neste valg, selv om demografi er et ypperlig hjelpemiddel til å ta en titt inn i fremtiden. For eksempel var i 1980 alle de som ville være yrkesaktive i år 2000 allerede født.

Nå vil de offentlig ansatte ikke tilpasse seg det nye pensjonssystemet som politikerne - omsider - er blitt tvunget til å vedta. Men hvis det ikke foretas tilpasninger nå, vil det bli mye verre i fremtiden.