ABC Nyheter

Den rødgrønne regjeringen i Reykjavik la mandag kveld fram sitt forslag om å sende en EU-søknad.

Allerede i morgen skal Alltinget starte diskusjonen om å overføre mye av sin myndighet til Brussel. Det vil i så fall skje 1079 år etter opprettelsen av det islandske tinget.

Islendinger hevder at de ikke lenger er i stand til å styre seg selv.

Sendes om få uker?

Etter plenumsdebatten vil Alltinget oversende forslaget til komitebehandling, noe som vanligvis tar to-tre uker. Deretter komme innstillingen til avgjørelse i Alltingets plenum.

Her kan du lese regjeringens forslag på engelsk.

En rundspørring ABC Nyheter har foretatt, tyder på et stort flertall for å sende en søknad.

Slik vil de stemme:

Alltinget består av 63 medlemmer.

- Sosialdemokratenes 20 representanter har bestemt seg for EU-medlemskap.

- SVs søsterparti De venstregrønne (VG) er imot EU-medlemskap, men vil gå med på å sende en søknad. Imidlertid står representantene fritt i denne saken. Fem av VGs 14 representanter markert at de vil stemme mot en søknad.

- Selvstendighetspartiet (Høyres søsterparti) med 16 representanter, er sterke EU-motstandere. Deres landsmøte vedtok imidlertid å si ja til å sende en søknad dersom det først avholdes en folkeavstemning om søknad, og så en ny folkeavstemning om forhandlingsresultatet. Også dette partiets representanter står fritt i avstemningen om en søknad. I og med at det ikke blir avholdt noen folkeavstemning i denne runden, vil de fleste eller alle stemme mot å sende en søknad.

- Fremskrittspartiet, Senterpartiets søsterparti, besluttet å si ja til EU hvis deres krav til selvstyre i fiskeri- og landbrukspolitikken blir oppfylt. Deres ni representanter vil si ja til å sende en søknad.

- Den nye borgerbevegelsen har kommet inn på Alltinget med fire representanter. De har erklært ja til å sende en søknad, men på tre betingelser: 1) At det blir full åpenhet og nøytral informasjon om forhandlingene. 2) De islandske forhandlerne skal være fagfolk og ikke politikere. Minst to uavhengige utenlandske rådgivere bør være med i delegasjonen. 3) En folkeavstemning må avgjøre spørsmålet om medlemskap

Her er betingelsene:

Regjeringens forslag fastslår at

«Island er en europeisk nasjon som ønsker å bidra til å bygge et mer demokratisk Europa basert på prinsipper om likhet, sosialt rettferd, humane verdier og respekt for miljøet...»

Regjeringen forbeholder seg retten til å godta eller forkaste utfallet av medlemskapsforhandlingene og lister opp Islands viktigste interesser:

- Nasjonal kontroll over vann og energiressurser, og bruken av disse.

- Nasjonal kontroll over fiskeriressursene, bærekraftig bruk av dem, andel i vandrende fiskebestander og så sterkt mandat som mulig for å ivareta Islands interesser i internasjonale fiskeriavtaler.

- Sikre et sterkt islandsk landbruk bygd på ønsket om matsikkerhet.

- Sikre demokratisk rett til å forvalte offentlige velferdstjenester på sosial betingelser.

- Å sikre arbeidstakernes rettigheter.

Krever ikke unntak

Etter hva ABC Nyheter har grunn til å tro, oppfattes ordlyden ikke som absolutte krav til en medlemskapsavtale, og inneholder ikke krav om direkte unntak fra EUs traktater.

I fiskeripolitikken har EU traktatfestet det motsatte av hva islendingene ønsker på fiskeri. EU skal forvalte alle medlemslandenes fiskeriressurser.

Kommentér:

- Kan Islands betingelser om selvstyre i fiskeriforvaltning bli oppfylt?

- Kan «islands-suget» bli sterkere enn «svenske-suget» i norsk EU-debatt?