LO-sekretariatet kjøpte ikke tjenestedirektivet
LO-sekretariatet sa mandag nei til Roar Flåthens forslag om å akseptere EUs omstridte tjenestedirektiv.
TJENESTEDIREKTIVET
* EUs tjenestedirektiv skal sikre fri utveksling av tjenester på tvers av grensene. Norge må ta stilling til direktivet innen utløpet av 2009, og det skal gjelde fra 2010.
* Direktivet pålegger landene å gjøre det lettere for utenlandske tjenesteytere å etablere seg i landet.
* Direktivet skal ikke gjelde for offentlig forvaltning, helsetjenester og transporttjenester. Men dette betyr ikke at landene står fritt. Oftest reguleres de av andre direktiver eller annen EU-rett.
* To av regjeringspartiene, Sp og SV anbefaler at regjeringen bruker reservasjonsretten. Det samme gjorde LO opprinnelig, og mange av LOs forbund fortsatt.
* LO stilte klare betingelser for at regjeringen skal godta direktivet: Direktivet må hindre tiltak mot sosial dumping, allmenngjøre tariffavtaler, sikre styringen over viktige samfunnsområder og ikke røre ved nasjonale arbeidsrettslige spørsmål.
*19. desember fremmet Ap-flertallet i regjeringen sitt forslag til Stortinget om å slutte Norge til tjenestedirektivet.
*2. april gikk flertallet i Stortingets næringskomité inn for å si ja til direktivet, mot stemmene til SV og Sp. Etter planen skal Stortinget strø sand på vedtaket 23. april.
LO-leder Roar Flåthen forsøkte mandag formiddag å få LO-sekretariatet til å akseptere at at alle LOs krav for å innføre EUs tjenestedirektiv i Norge, er innfridd.
Men det lyktes ikke.
For i LO er motstanden stor. LO-ledelsen hadde bedt sitt juridiske kontor lage en betenkning som slår fast at tjenestedirektivet ikke vil svekke kampen mot sosial dumping, gripe inn i offentlige tjenester eller norsk arbeidsliv.
Ba om aksept
Ledelsens foreslo at LO-sekretariatet skulle ta innholdet i notatet til etterretning. I sekretariatet sitter lederne for de viktigste forbundene i tillegg til Roar Flåthen og hans nærmeste stab.
Det gikk ikke LO-sekretariatet med på. Det lengste de strakk seg til, var å ta notatet til orientering.
Her kan du lese rapporten fra LOs juridiske kontor som forbundslederne ikke ville kjøpe.
Flisespikkeri?
Forskjellen mellom formuleringene kan synes som flisespikkeri for utenforstående, men er langt fra det ifølge Stein Gulbrandsen. Han er medlem i arbeidsutvalget i Norges største forbund, Fagforbundet:
- Å ta synspunktet i notatet til etterretning, ville vært å akseptere at LOs krav fullt ut ville vært innfridd. Det ville vært uakseptabelt for Fagforbundet. Det vi og sekretariatet gjorde, var bare å ta notatet til orientering, sier Gulbrandsen til ABC Nyheter.
- Råd om veto står ved lag
- Vi registrerer at flertallet i regjeringen har vedtatt ja til tjenestedirektivet. Men vårt råd står ved lag: Her skulle regjeringen ha nedlagt veto i EØS-avtalen, sier han.
Det samme synspunktet gjelder i Norges nest største forbund, Fellesforbundet, og en rekke andre av LOs medlemsforbund også.
ABC Nyheter skrev sist torsdag at EU nektet å underskrive en felleserklæring med Stoltenberg-regjeringen, som lover at LOs krav til tjenestedirektivet blir oppfylt.
Strid på LO-kongressen
Men motstanden i LO er stor. Og til LOs øverste organ, kongressen som avholdes i midten av mai, er det kommet inn mange forslag med krav om at den rødgrønne regjeringen skal nedlegge veto mot tjenestedirektivet.
Arbeiderpartiet og LO-ledelsen kommer imidlertid Kongressen i forkjøpet ved at regjeringsflertallet - mot ønskene til Sp og SV - banker gjennom tjenestedirektivet i Stortinget denne uka.
Arbeiderpartiflertallet i regjeringen hevder at det omstridte direktivet ikke vil ha noen negative virkninger for LO, og vil denne uka skaffe seg flertall for direktivet ved hjelp av Høyre og Frp i Stortinget.
Vedtas i EØS fredag
Allerede fredag vil Norge ansikt til ansikt med EU undertegne på godkjennelse av tjenestedirektivet i Norge. Det skjer på et møte i EØS-komiteen, der EU, Norge, Island og Liechtenstein fatter beslutninger om EØS-avtalen.
Her er redegjørelsen regjeringen har sendt til Stortinget om hva Norge vil underskrive på i Brussel førstkommende fredag:
Sammendrag av innhold
Formål og virkeområde:
Formålet med tjenestedirektivet er å bidra til at det indre marked for tjenester fungerer som forutsatt i EØS-avtalen, ved å fjerne uberettigede restriksjoner på retten til å yte midlertidige tjenester, og ved å sikre retten til etablering for tjenesteytere. Tjenestedirektivet gjelder i utgangspunktet for alle tjenester som er omfattet av EØS-avtalen, jf. direktivet artikkel 1 jf. artikkel 4 nr. 1 jf. EØS-avtalen er artikkel 37. I henhold til disse bestemmelsene er en tjeneste i direktivets forstand definert som tjenester som vanligvis ytes mot betaling, i den utstrekning de ikke kommer inn under bestemmelsene om det frie varebyttet og den frie bevegelighet for kapital og personer.
Når det gjelder offentlige tjenester kan direktivet få anvendelse kun for tjenester som er konkurranseutsatte. Tjenestedirektivet pålegger ikke EØS-statene å liberalisere eller privatisere offentlige tjenester. EØS-statene bestemmer i utgangspunktet selv hvilke tjenester som er av allmenn interesse, som ikke omfattes av direktivet, og hvilke som er av allmenn økonomisk interesse. Tjenester av allmenn økonomisk interesse er i utgangspunktet omfattet av direktivet, men det er gjort en rekke unntak. Tjenestedirektivet berører derfor ikke EØS-statenes organisering og finansiering av offentlige tjenester.
Tjenestedirektivet berører ikke EØS-statenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler. Det berører ikke retten til forhandling, inngåelse eller anvendelse av tariffavtaler og retten til arbeidskamp. Strafferett, skatterett og inndriving av skatt samt trygderett er ikke omfattet. I den grad tjenester er regulert av annen EØS-rett omfattes de ikke av tjenestedirektivet. Finansielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og transporttjenester er derfor ikke omfattet. Det er gjort unntak for helsetjenester, spilletjenester, audiovisuelle tjenester (bl.a. radio, tv og kino), tjenester av bemanningsforetak, vikarbyråtjenester, transport- og havnetjenester, tjenester som tilbys av notarius eller fogder, sosiale tjenester, private sikkerhetstjenester.
Rett til etablering:
Tjenestedirektivet inneholder regler om tjenesteyteres rett til etablering. Tjenesteytere må forholde seg til reglene i den EØS-staten de ønsker å etablere seg i. Tillatelser kan kreves dersom kravene ikke er diskriminerende, behovet for tillatelse kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn, tiltaket er proporsjonalt dvs. tiltaket skal være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tiltaket, og sammenlignbare krav ikke allerede er oppfylt av tjenesteyteren i en annen EØS-stat. Krav til tjenesteyter skal også være klare, presise og objektive og offentliggjort på forhånd. Det kan ikke stilles krav om at man skal ha en viss nasjonalitet eller være bosatt i den staten man ønsker å etablere seg i. Det kan heller ikke stilles krav om at man kun skal kunne være etablert i én EØS-stat. EØS-statene skal vurdere om nasjonalt regelverk er i tråd med direktivet, og endre regler som eventuelt ikke er det.
Midlertidig tjenesteyting:
Tjenestedirektivets artikkel 16 sier at EØS-statene skal respektere tjenesteyteres rett til å yte tjenester på midlertidig basis på deres territorium. Vertsstaten kan anvende sine regler så lenge de ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i hensynet til offentlig orden, helse, miljø og sikkerhet, og er forholdsmessige, altså egnet og nødvendig for å oppnå formålet med reglene. Det kan ikke kreves at tjenesteyteren må etablere seg i vertsstaten. Fra bestemmelsene om midlertidig tjenesteyting er det gjort unntak for tjenester av allmenn økonomisk interesse, herunder posttjenester, distribusjon av elektrisitet, gass og vann og avfallshåndtering. Det er også gjort unntak for lovregulerte yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, krav om visum for tredjelandsborgere, immaterielle rettigheter og registrering av biler som er leaset i en annen EØS-stat. Regler som gjennomfører utsendingsdirektivet (96/71/EF), herunder allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår, er unntatt fra artikkel 16.
Administrativt samarbeid:
EØS-statene skal kartlegge og hvis mulig forenkle forvaltningsmessige prosedyrer for oppstart av og utøving av tjenestevirkesomhet. Der det er hensiktsmessig skal det benyttes standardiserte skjema som skal være likeverdige med sertifikater, attester og lignende som viser at krav i forbindelse med etablering i hjemstaten er oppfylt. Det skal opprettes kontaktpunkter i hver EØS-stat, der tjenesteytere skal få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. Når det gjelder tilsyn med tjenesteyter sier direktivet at myndighetene i etableringsstaten og vertsstaten har plikt til å samarbeide om dette. Vertsstaten skal føre tilsyn med at tjenesteytere på deres territorium overholder de krav som vertsstaten kan stille overfor dem. Etableringsstatens skal føre tilsyn med de bestemmelser de kan anvende overfor tjenesteytere som yter tjenester i andre EØS-stater på midlertidig basis.
Merknader
Det er viktig å arbeide for å redusere handelsbarrierer. Dette må imidlertid kombineres med en god sosial modell. Hensynet til fri bevegelse av tjenester må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbrukerinteresser og lokaldemokrati. Dette har Regjeringen formidlet til de relevante aktørene i EU under arbeidet med direktivet. I forbindelse med beslutningen i EØS-komiteen vil det bli lagt fram en erklæring om at Norge legger til grunn at innlemmelse av tjenestedirektivet i EØS-avtalen ikke vil begrense regjeringens mulighet til fortsatt å føre en aktiv politikk mot sosial dumping, sikre offentlig styring med viktige samfunnssektorer og videreføre trepartssamarbeidet. Ettersom tjenestedirektivet krever lovendring, er Stortingets samtykke til beslutningen i EØS-komiteen påkrevet. Stortinget fikk seg forelagt saken med St.prp. nr. 34 (2008-2009). En ot.prp. med forslag til lovendringer er under arbeid.
Sakkyndige instansers merknader
Samtlige utredninger som regjeringen har fått gjennomført konkluderer med at tjenestedirektivet ikke vil ha negative konsekvenser av betydning for Norge.


Flere kandidater til vervet som ny Venstre-nestleder
Lesernes kommentarer
Tom Tvetmarken
21. april 2009 - 9:37
AP er avhengig av Høyre og FRP
Mads Skaugen
21. april 2009 - 13:04
LILLA-AP
Nå må fagbevegelsen og LO-forbundene se at Arbeiderpartiet ikke lenger er et arbeiderparti. Det er ganske tullete at det skal være slike bånd mellom deler av fagbevegelsen og AP, når AP vitterlig ikke er et rødt arbeiderparti, men et blått arbeiderparti. Et sentrumsparti. Fagforbundene må vise avstand fra AP etter dette. Gå til venstre.
Tom Tvetmarken
21. april 2009 - 17:30
Selvfølgelig
LO burde også utvise en større grad av solidaritet til næringslivet, for det er ikke uten betydning at bedriftene tjener penger over tid slik at det kan skapes enda mer næringsvirksomhet. I stedet for lønnstillegg burde LO sammen med AP sørge for at mer av eierskapet ble overført til arbeidstakerne og andre private eiere, og det kan bare gjøres ved å legge til rette for privat eierskap.
Mads Skaugen
21. april 2009 - 18:21
Eierskap
Uansett, konklusjonen din når det gjelder "solidaritet" til næringslivet er uklar. Det sees jo på som selvsagt, fra venstre til høyre, at vi må satse på at både offentlig og privat næringsliv har gode betingelser for verdiskaping. Det er veldig viktig. Men når du skriver at man må sørge for at mer av eierskapet blir overført til "arbeidstakerne og andre private eiere", er jeg usikker på hva du mener. Fordi det å legge til rette for privat eierskap er jo ingen ønsket retning for å unngå sosial eller økonomisk ulikhet. Samtidig ser en jo hvilken global økonomisk situasjon det private finansmarkedet har skapt i dag. Å overføre eierskap til arbeidstakere er imidlertid en helt annen ting. Det er jo en typisk sosialistisk tilnærming til arbeidsmarkedet. Det å skape mer økonomisk demokrati gjennom å overføre eierskap til arbeiderne, betyr noe helt annet enn å legge til rette for privat eierskap. Når det er sagt mener jeg at statlig eierskap i dag er mye mer demokratisk enn å legge opp til mer privat eierskap. Staten er oss. Det er vi som stemmer frem politikerne, og ønsket politikk.
Tom Tvetmarken
21. april 2009 - 20:51
Verdiskapning i statlig regi/ privat eierskap
Det er derfor mye tryggere at flest mulig private, (ikke bare milliardærer),og helst så mange småsparere som mulig bruker noe av sin formue til å investere i Norske bedrifter, gjerne den bedriften de jobber i. Da må staten gjøre det attraktivt for småsparere å eie aksjer. Da vil også flere investere, og hva er vel bedre enn å være medeier i arbeidsplassen sin?
Arbeiderpartiet liker ikke at private eier for mye.SV tolererer det ikke.SP synes det er ok for noen men ikke for andre. Regjeringen ønsker heller å straffe de som investerer i egne bedrifter ved at de må betale formueskatt for de aksjene de eier i egen bedrift. Det er ingen som tjener penger på å eie aksjer. Fortjenesten eller tapet kommer når aksjen selges til gjeldende kurs. Denne skatten må eierene betale med midler som de må trekke ut av bedriften i form av utbytte eller lønn. Hvis de hadde kunnet la disse midlene stå i bedriftene ville bedriftene blitt mer solide og ikke trekngt like mye bistand i vanskelige tider.
Men hvordan du kan forsvare at statlig eierskap i dag er mye mer demokratisk enn å legge opp til mer privat eierskap er for meg uforståelig. Demokrati = folkestyre. Statlig eierskap utøves av den til enhver tid sittende regjering som ofte bare representerer 30 % av velgerne. Resten er uenige. Dessuten kan staten vri eierskapet til å bli politisk farget. Dette kan igjen føre til at vi får ulik behandling av bedrifter i samme bransje, og du kan da ikke mene at det er ok? Flestparten av den norske arbeidstokken jobber fortsatt i privat sektor og i privateide selskaper, og det er i disse bedriftene verdiene skapes, verdiene som er med å betale lønn til hundretusener av nordmenn. Tenk deg om en gang til, Mads.
Edvard Johan Larsen
21. april 2009 - 17:46
Flåten og Stoltenberg.