LYKTES IKKE: LO-leder Roar Flåthen fikk ikke med seg LO-sekretariatet på at tjenestedirektivet er ufarlig. (Foto: Scanpix)

LO-sekretariatet kjøpte ikke tjenestedirektivet

LO-sekretariatet sa mandag nei til Roar Flåthens forslag om å akseptere EUs omstridte tjenestedirektiv.


TJENESTEDIREKTIVET

* EUs tjenestedirektiv skal sikre fri utveksling av tjenester på tvers av grensene. Norge må ta stilling til direktivet innen utløpet av 2009, og det skal gjelde fra 2010.

 

* Direktivet pålegger landene å gjøre det lettere for utenlandske tjenesteytere å etablere seg i landet.

 

* Direktivet skal ikke gjelde for offentlig forvaltning, helsetjenester og transporttjenester. Men dette betyr ikke at landene står fritt. Oftest reguleres de av andre direktiver eller annen EU-rett.

 

* To av regjeringspartiene, Sp og SV anbefaler at regjeringen bruker reservasjonsretten. Det samme gjorde LO opprinnelig, og mange av LOs forbund fortsatt.

 

* LO stilte klare betingelser for at regjeringen skal godta direktivet: Direktivet må hindre tiltak mot sosial dumping, allmenngjøre tariffavtaler, sikre styringen over viktige samfunnsområder og ikke røre ved nasjonale arbeidsrettslige spørsmål.

 

*19. desember fremmet Ap-flertallet i regjeringen sitt forslag til Stortinget om å slutte Norge til tjenestedirektivet.

 

*2. april gikk flertallet i Stortingets næringskomité inn for å si ja til direktivet, mot stemmene til SV og Sp. Etter planen skal Stortinget strø sand på vedtaket 23. april.

LO-leder Roar Flåthen forsøkte mandag formiddag å få LO-sekretariatet til å akseptere at at alle LOs krav for å innføre EUs tjenestedirektiv i Norge, er innfridd.

Men det lyktes ikke.

For i LO er motstanden stor. LO-ledelsen hadde bedt sitt juridiske kontor lage en betenkning som slår fast at tjenestedirektivet ikke vil svekke kampen mot sosial dumping, gripe inn i offentlige tjenester eller norsk arbeidsliv.

Ba om aksept

Ledelsens foreslo at LO-sekretariatet skulle ta innholdet i notatet til etterretning. I sekretariatet sitter lederne for de viktigste forbundene i tillegg til Roar Flåthen og hans nærmeste stab.

Det gikk ikke LO-sekretariatet med på. Det lengste de strakk seg til, var å ta notatet til orientering.

Her kan du lese rapporten fra LOs juridiske kontor som forbundslederne ikke ville kjøpe.

Flisespikkeri?

Forskjellen mellom formuleringene kan synes som flisespikkeri for utenforstående, men er langt fra det ifølge Stein Gulbrandsen. Han er medlem i arbeidsutvalget i Norges største forbund, Fagforbundet:

- Å ta synspunktet i notatet til etterretning, ville vært å akseptere at LOs krav fullt ut ville vært innfridd. Det ville vært uakseptabelt for Fagforbundet. Det vi og sekretariatet gjorde, var bare å ta notatet til orientering, sier Gulbrandsen til ABC Nyheter.

- Råd om veto står ved lag

- Vi registrerer at flertallet i regjeringen har vedtatt ja til tjenestedirektivet. Men vårt råd står ved lag: Her skulle regjeringen ha nedlagt veto i EØS-avtalen, sier han.

Det samme synspunktet gjelder i Norges nest største forbund, Fellesforbundet, og en rekke andre av LOs medlemsforbund også.

ABC Nyheter skrev sist torsdag at EU nektet å underskrive en felleserklæring med Stoltenberg-regjeringen, som lover at LOs krav til tjenestedirektivet blir oppfylt.

Strid på LO-kongressen

Men motstanden i LO er stor. Og til LOs øverste organ, kongressen som avholdes i midten av mai, er det kommet inn mange forslag med krav om at den rødgrønne regjeringen skal nedlegge veto mot tjenestedirektivet.

Arbeiderpartiet og LO-ledelsen kommer imidlertid Kongressen i forkjøpet ved at regjeringsflertallet - mot ønskene til Sp og SV - banker gjennom tjenestedirektivet i Stortinget denne uka.

Arbeiderpartiflertallet i regjeringen hevder at det omstridte direktivet ikke vil ha noen negative virkninger for LO, og vil denne uka skaffe seg flertall for direktivet ved hjelp av Høyre og Frp i Stortinget.

Vedtas i EØS fredag

Allerede fredag vil Norge ansikt til ansikt med EU undertegne på godkjennelse av tjenestedirektivet i Norge. Det skjer på et møte i EØS-komiteen, der EU, Norge, Island og Liechtenstein fatter beslutninger om EØS-avtalen.

Her er redegjørelsen regjeringen har sendt til Stortinget om hva Norge vil underskrive på i Brussel førstkommende fredag:

Sammendrag av innhold

Formål og virkeområde:

Formålet med tjenestedirektivet er å bidra til at det indre marked for tjenester fungerer som forutsatt i EØS-avtalen, ved å fjerne uberettigede restriksjoner på retten til å yte midlertidige tjenester, og ved å sikre retten til etablering for tjenesteytere. Tjenestedirektivet gjelder i utgangspunktet for alle tjenester som er omfattet av EØS-avtalen, jf. direktivet artikkel 1 jf. artikkel 4 nr. 1 jf. EØS-avtalen er artikkel 37. I henhold til disse bestemmelsene er en tjeneste i direktivets forstand definert som tjenester som vanligvis ytes mot betaling, i den utstrekning de ikke kommer inn under bestemmelsene om det frie varebyttet og den frie bevegelighet for kapital og personer.

Når det gjelder offentlige tjenester kan direktivet få anvendelse kun for tjenester som er konkurranseutsatte. Tjenestedirektivet pålegger ikke EØS-statene å liberalisere eller privatisere offentlige tjenester. EØS-statene bestemmer i utgangspunktet selv hvilke tjenester som er av allmenn interesse, som ikke omfattes av direktivet, og hvilke som er av allmenn økonomisk interesse. Tjenester av allmenn økonomisk interesse er i utgangspunktet omfattet av direktivet, men det er gjort en rekke unntak. Tjenestedirektivet berører derfor ikke EØS-statenes organisering og finansiering av offentlige tjenester.

Tjenestedirektivet berører ikke EØS-statenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler. Det berører ikke retten til forhandling, inngåelse eller anvendelse av tariffavtaler og retten til arbeidskamp. Strafferett, skatterett og inndriving av skatt samt trygderett er ikke omfattet. I den grad tjenester er regulert av annen EØS-rett omfattes de ikke av tjenestedirektivet. Finansielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og transporttjenester er derfor ikke omfattet. Det er gjort unntak for helsetjenester, spilletjenester, audiovisuelle tjenester (bl.a. radio, tv og kino), tjenester av bemanningsforetak, vikarbyråtjenester, transport- og havnetjenester, tjenester som tilbys av notarius eller fogder, sosiale tjenester, private sikkerhetstjenester.

Rett til etablering:

Tjenestedirektivet inneholder regler om tjenesteyteres rett til etablering. Tjenesteytere må forholde seg til reglene i den EØS-staten de ønsker å etablere seg i. Tillatelser kan kreves dersom kravene ikke er diskriminerende, behovet for tillatelse kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn, tiltaket er proporsjonalt dvs. tiltaket skal være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tiltaket, og sammenlignbare krav ikke allerede er oppfylt av tjenesteyteren i en annen EØS-stat. Krav til tjenesteyter skal også være klare, presise og objektive og offentliggjort på forhånd. Det kan ikke stilles krav om at man skal ha en viss nasjonalitet eller være bosatt i den staten man ønsker å etablere seg i. Det kan heller ikke stilles krav om at man kun skal kunne være etablert i én EØS-stat. EØS-statene skal vurdere om nasjonalt regelverk er i tråd med direktivet, og endre regler som eventuelt ikke er det.

Midlertidig tjenesteyting:

Tjenestedirektivets artikkel 16 sier at EØS-statene skal respektere tjenesteyteres rett til å yte tjenester på midlertidig basis på deres territorium. Vertsstaten kan anvende sine regler så lenge de ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i hensynet til offentlig orden, helse, miljø og sikkerhet, og er forholdsmessige, altså egnet og nødvendig for å oppnå formålet med reglene. Det kan ikke kreves at tjenesteyteren må etablere seg i vertsstaten. Fra bestemmelsene om midlertidig tjenesteyting er det gjort unntak for tjenester av allmenn økonomisk interesse, herunder posttjenester, distribusjon av elektrisitet, gass og vann og avfallshåndtering. Det er også gjort unntak for lovregulerte yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, krav om visum for tredjelandsborgere, immaterielle rettigheter og registrering av biler som er leaset i en annen EØS-stat. Regler som gjennomfører utsendingsdirektivet (96/71/EF), herunder allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår, er unntatt fra artikkel 16.

Administrativt samarbeid:

EØS-statene skal kartlegge og hvis mulig forenkle forvaltningsmessige prosedyrer for oppstart av og utøving av tjenestevirkesomhet. Der det er hensiktsmessig skal det benyttes standardiserte skjema som skal være likeverdige med sertifikater, attester og lignende som viser at krav i forbindelse med etablering i hjemstaten er oppfylt. Det skal opprettes kontaktpunkter i hver EØS-stat, der tjenesteytere skal få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. Når det gjelder tilsyn med tjenesteyter sier direktivet at myndighetene i etableringsstaten og vertsstaten har plikt til å samarbeide om dette. Vertsstaten skal føre tilsyn med at tjenesteytere på deres territorium overholder de krav som vertsstaten kan stille overfor dem. Etableringsstatens skal føre tilsyn med de bestemmelser de kan anvende overfor tjenesteytere som yter tjenester i andre EØS-stater på midlertidig basis.

Merknader

Det er viktig å arbeide for å redusere handelsbarrierer. Dette må imidlertid kombineres med en god sosial modell. Hensynet til fri bevegelse av tjenester må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbrukerinteresser og lokaldemokrati. Dette har Regjeringen formidlet til de relevante aktørene i EU under arbeidet med direktivet. I forbindelse med beslutningen i EØS-komiteen vil det bli lagt fram en erklæring om at Norge legger til grunn at innlemmelse av tjenestedirektivet i EØS-avtalen ikke vil begrense regjeringens mulighet til fortsatt å føre en aktiv politikk mot sosial dumping, sikre offentlig styring med viktige samfunnssektorer og videreføre trepartssamarbeidet. Ettersom tjenestedirektivet krever lovendring, er Stortingets samtykke til beslutningen i EØS-komiteen påkrevet. Stortinget fikk seg forelagt saken med St.prp. nr. 34 (2008-2009). En ot.prp. med forslag til lovendringer er under arbeid.

Sakkyndige instansers merknader

Samtlige utredninger som regjeringen har fått gjennomført konkluderer med at tjenestedirektivet ikke vil ha negative konsekvenser av betydning for Norge.

Lesernes kommentarer

AP er avhengig av Høyre og FRP

For å få denne saken gjennom i Stortinget må altså Regjeringen ha støtte fra Høyre og FRP. Det må jo føles flaut for statsministeren som har så lite godt å si om Høyre og FRP. Denne saken er svært viktig for landet, og det har jo heldigvis Jens Stoltenberg forstått, men som vanlig har ikke SP og SV forståelse for viktigheten. De tenker som vanlig i snevre baner. Jeg har liten tro på at regjeringen i sin nåværende form overlever valget. Jeg håper jeg har rett. AP hadde styrt bedre alene enn sammen med marginalpartiene/særinteressepartiene de har med seg i regjering. Det er også interessant å se at AP står nærmere Høyre enn de er villige til å innrømme. De vet at i de aller fleste av de virkelig store og viktige sakene har AP og Høyre sammenfallende synspunkter. Norsk politikk har siden krigen vært preget av at de minste partiene får trumfet gjennom sine kompromissløsninger, og når disse interessene får være med å styre så blir resultatet deretter, og det er dyrt for Norge og alle oss som bor her. Det er en av grunnene til at vi har et av verdens høyeste kostnadsnivåer. Jeg håper at norske velgere ser denne sammenhengen og stemmer Høyre til høsten.

LILLA-AP

Jeg har mine tvil om norske velgere lar seg lure av tankegangen din, men det får nå så være...

Nå må fagbevegelsen og LO-forbundene se at Arbeiderpartiet ikke lenger er et arbeiderparti. Det er ganske tullete at det skal være slike bånd mellom deler av fagbevegelsen og AP, når AP vitterlig ikke er et rødt arbeiderparti, men et blått arbeiderparti. Et sentrumsparti. Fagforbundene må vise avstand fra AP etter dette. Gå til venstre.

Selvfølgelig

Jeg kan støtte deg i at LO og AP ikke bør henge sammen slik de gjør. Jeg synes også at LO bør tenke litt lenger enn til det snevre området mellom nesen og navlen. Solidaritet er i dag et fremmedord blant altfor mange LO medlemmer. De har solidaritet til egen forening,og der stopper det, og hva slags solidaritet er det? Solidaritet er et mye videre begrep enn det som utvises av LO. De burde først og fremst sørge for å utvise mer respekt for de ufaglærte og lavtlønte. I dag får LO medlemmer samme lavtlønnstillegg fra 350 000 og nedover. Det finnes så mange lavtlønnte på halve lønna som ikke har råd til å betale kontingenten. Når de får samme tillegg som de med dobbel lønn så fortsetter jo bare ulikhetene.
LO burde også utvise en større grad av solidaritet til næringslivet, for det er ikke uten betydning at bedriftene tjener penger over tid slik at det kan skapes enda mer næringsvirksomhet. I stedet for lønnstillegg burde LO sammen med AP sørge for at mer av eierskapet ble overført til arbeidstakerne og andre private eiere, og det kan bare gjøres ved å legge til rette for privat eierskap.

Eierskap

Først og fremst så var vel poenget mitt at fagbevegelsen må bevege seg ytterligere til venstre når det gjelder samarbeid. Jeg er helt enig omkring poengene dine med lavtlønnstillegg. Fagbevegelsen må være en forkjemper for mindre sosial ulikhet.

Uansett, konklusjonen din når det gjelder "solidaritet" til næringslivet er uklar. Det sees jo på som selvsagt, fra venstre til høyre, at vi må satse på at både offentlig og privat næringsliv har gode betingelser for verdiskaping. Det er veldig viktig. Men når du skriver at man må sørge for at mer av eierskapet blir overført til "arbeidstakerne og andre private eiere", er jeg usikker på hva du mener. Fordi det å legge til rette for privat eierskap er jo ingen ønsket retning for å unngå sosial eller økonomisk ulikhet. Samtidig ser en jo hvilken global økonomisk situasjon det private finansmarkedet har skapt i dag. Å overføre eierskap til arbeidstakere er imidlertid en helt annen ting. Det er jo en typisk sosialistisk tilnærming til arbeidsmarkedet. Det å skape mer økonomisk demokrati gjennom å overføre eierskap til arbeiderne, betyr noe helt annet enn å legge til rette for privat eierskap. Når det er sagt mener jeg at statlig eierskap i dag er mye mer demokratisk enn å legge opp til mer privat eierskap. Staten er oss. Det er vi som stemmer frem politikerne, og ønsket politikk.

Verdiskapning i statlig regi/ privat eierskap

Staten har i første rekke et ansvar for statlige tjenester, helse, omsorg,utdanning, justis,forsvar og skattesystem. Selvsagt må det da lages et regelverk som sørger for at bedriftene opererer innenfor lovlige rammer og som også likestiller norske bedrifter med utenlandske. Norske og utenlandske bedrifter konkurrerer i det samme markedet, og trenger derfor like konkurranseforhold. Statlig eierskap blir komplisert fordi staten blir sittende på flere sider av forhandlingsbordet. Dette er uheldig og kan være konkurransevridende.
Det er derfor mye tryggere at flest mulig private, (ikke bare milliardærer),og helst så mange småsparere som mulig bruker noe av sin formue til å investere i Norske bedrifter, gjerne den bedriften de jobber i. Da må staten gjøre det attraktivt for småsparere å eie aksjer. Da vil også flere investere, og hva er vel bedre enn å være medeier i arbeidsplassen sin?
Arbeiderpartiet liker ikke at private eier for mye.SV tolererer det ikke.SP synes det er ok for noen men ikke for andre. Regjeringen ønsker heller å straffe de som investerer i egne bedrifter ved at de må betale formueskatt for de aksjene de eier i egen bedrift. Det er ingen som tjener penger på å eie aksjer. Fortjenesten eller tapet kommer når aksjen selges til gjeldende kurs. Denne skatten må eierene betale med midler som de må trekke ut av bedriften i form av utbytte eller lønn. Hvis de hadde kunnet la disse midlene stå i bedriftene ville bedriftene blitt mer solide og ikke trekngt like mye bistand i vanskelige tider.
Men hvordan du kan forsvare at statlig eierskap i dag er mye mer demokratisk enn å legge opp til mer privat eierskap er for meg uforståelig. Demokrati = folkestyre. Statlig eierskap utøves av den til enhver tid sittende regjering som ofte bare representerer 30 % av velgerne. Resten er uenige. Dessuten kan staten vri eierskapet til å bli politisk farget. Dette kan igjen føre til at vi får ulik behandling av bedrifter i samme bransje, og du kan da ikke mene at det er ok? Flestparten av den norske arbeidstokken jobber fortsatt i privat sektor og i privateide selskaper, og det er i disse bedriftene verdiene skapes, verdiene som er med å betale lønn til hundretusener av nordmenn. Tenk deg om en gang til, Mads.

Flåten og Stoltenberg.

Disse personene tar ikke hensyn til grasrotas meninger.De har sin egen agenda og strategi å få Norge innordna EU.Det kongelige Norske arbeiderpartiet tar lite hensyn til vanlige folk.De ligger nærmest høyre i politik generelt.