Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Foto: Scanpix
NORSK KONTINENTALSOKKEL

Historisk gjennomslag i FN

Norske krav om kontinentalsokkel utover 200-milssonen i Polhavet, Barentshavet og Norskehavet har vunnet gjennom i FNs Kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrenser.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 10

Tekst:

Onsdag 15.04.2009, kl. 11:51

Oppdatert: Onsdag 15.04.2009, kl. 15:48


KONTINENTALSOKKELEN

Kontinentsokkelen er landområdenes undersjøiske forlengelse utenfor kysten; en mer eller mindre flat, relativt grunn brem (kontinentalhyllen) som ender i en brattere skråning (kontinentalskråningen) ned mot dyphavet, ifølge Store Norske Leksikon.

 

Reglene om kontinentalsokkelen finnes i Havrettskonvensjonen av 1982, del VI (art. 76–85).

 

Sokkelens utstrekning kan gå ut over 200 mil fra grunnlinjen, den nærmere avgrensning er fastsatt i detaljerte regler (art. 76 og art. 83).

 

Retten til utnyttelse av naturforekomstene på kontinentalsokkelen er begrenset til selve sokkelen og de sedentære forekomster, ikke til de overliggende havområder (art. 77 og 78).

 

Les spørsmål og svar om kontinentalsokkelen på Utenriksdepartementets hjemmeside.

Det enorme Smutthavet (Banana Hole) i Norskehavet, det mye omtalte Smutthullet i Barensthavet og Vest-Nansenbassenget i Polhavet tilhører norsk kontinentalsokkel utover 200-milsgrensa.

Det har FN-kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser, CLCS, slått fast.

Tre firedeler av fastlandet

Det dreier seg om hele 235.000 kvadratkilometer - nesten tre firedeler av Fastlands-Norges areal, som Norge reiste krav om 27. november 2006.

I dag onsdag kunne utenriksminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse fortelle at avgjørelsen nå har falt - og i stor grad til Norges fordel.

- Kommisjonen har vedtatt sin endelige anbefaling, sier Støre.

- Om det skulle være drivferdige ressurser i disse områdene, så er det norske ressurser, slår utenriksministeren fast.

200 mil - og mer

Alle kyststater har automatisk kontroll 200 mil ut fra kystlinjen.

- Så har Norge en sokkel som strekker seg lenger enn 200 mil. Norges poeng er å slå fast hva som er norsk kontinentalsokkel, sa Støre onsdag formiddag.

- Dette handler ikke om å legge noe under seg, men å legge fram dokumentasjon slik at Norges rettigheter blir reflektert etter moderne folkerett, sier utenriksministeren.

Les også: Løser ikke striden med Russland.

- Vi tror det er veldig viktig for fremtidig ressursutnyttelse og stabilitet. Men dette er viktig også for kyststater i sør, som kan fremme krav om slike avklaringer, fortsetter Støre og slår fast:

Mer Kongerike

- Vi vil nå arbeide for å gjøre dette om til norsk lov om hva som er Kongeriket Norge.

- Hvilke lover og regler som skal gjelde, er noe helt annet enn å fastsette hvor grensene går, presiserer Støre.


- Norge er med dette den første kyststaten rundt Polhavet som har kartlagt sokkelen. Vi kan slå fast at det nordligste punktet for Norge er bare 5 grader fra Nordpolen. Vi er tilfreds med den tilbakemeldingen vi har fått fra Kommisjonen. I det alt vesentlige har vi fått tilslutning.

- Det som befinner seg her, er norsk eiendom, sier Støre.

Og norske krav på kontinentalsokkel slutter ikke med dette. Norge kan tenkes å følge opp med liknende krav i andre områder, som Antarktis. I Norges henvendelse til FN-kommisjonen slås det fast at dette dreier seg om tre konkrete områder, og ikke utelukker nye krav i andre områder.

Her er Norges nye kontinentalgrense:

FNs Kontinentalsokkelkommisjon
• FNs Kontinentalsokkelkommisjonen er etablert under Havrettskonvensjonen for å gi anbefalinger om yttergrensen for kyststaters kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil.
• Kommisjonen består av 21 geologer, geofysikere og hydrologer. De skal vurdere om de «krav» som kyststater gjør på utvidet sokkel, er vitenskapelig og teknisk holdbare.
• Alle stater med kyst har uten videre en kontinentalsokkel på 200 nautiske mil ut fra kysten (1 nautisk mil er 1.852 meter)
• Stater som måtte ha en såkalt geologisk forlengelse under havet som strekker seg lenger ut enn 200 nautiske mil, kan få utvidet grensen for sin kontinentalsokkel utover 200-milsgrensen. (kriteriene for dette er nærmere angitt i «havenes grunnlov», FNs havrettskonvensjon av 1982)
• Etter å ha vurdert dokumentasjonen som kyststatene legger fram, gir kommisjonen anbefalinger om hvor sokkelens yttergrense skal gå. Grenser fastsatt på grunnlag av anbefalinger fra Kommisjonen blir endelige. (©NTB)

Lesernes kommentarer

Sigve Jensen

15. april 2009 - 13:18

Støre

Støre du gjør en super jobb, nå er det bare å få opp en bore rigg og få dundra ut olja som er der

Arild Nyttingnes

15. april 2009 - 13:56

JA..

Slik av vi kan kjøpe mer bensin, osså kan vi tjene masse kroner på avgift til å redde miljøet..:) -for det er viktig..

15. april 2009 - 14:03

Ja---

Og så får vi mere penger vi kan dele ut i øst og vest når børshaiene har fått sitt!

Erik Danielsen

15. april 2009 - 16:05

Griskhet

Dette kan vel ikke handle om annet enn griskhet..?
Det neste blir nok krav rundt Bouvetøya og St Peters den 1. øy...eller kanskje det var St Peters den 2. øy?

De rike landene mesker seg av jordas ressurser. Det gjelder å kjenne etter magemålet og når nok er nok. Snu før griskheten slår tilbake på oss som nasjon.

Thomas Vermes / ABC Nyheter

15. april 2009 - 16:09

Griskhet og petroleum

Til opplysning: Det framgår av artikkelen at havbunnen det dreier seg om ligger så dypt at utvinning av olje og gass er uaktuelt.

Sigve Jensen

15. april 2009 - 21:34

Steinalder

Vel Tomas, vi lever ikke i steinalderen, bare tids spørsmål før dette lar seg gjøre om det ikkje allerede lar seg gjøre, det er da bare 600M vi snakker om, det står kun på posisjonering og nyvinning så er det et faktum, og dette er et faktum som kommer til å bli gjennomført.
Du ser da hva som skjer rundtom i verden, nå brukes det svære offshore fartøyer for å renske bunnen i rike farvann for gull,diamanter etc ingen bombe dette.
Og dette har ingen ting med griskhet og gjøre, simpelthen en foranstaltning for å sikre verdier.
Verdier som eller hadde vert uoppnåelige uten dagens teknologi.
Ja mange land trenger nok desse verdiene, men hvordan skal dei få dei opp eller utvinne dei, når dei ikke klarer å borre et hull etter vann, hvordan skal dei da klare å utvinne resten??

Harald Olsen

15. april 2009 - 18:17

JADA

Og russera kommer til å sitte stille og godta dette.

Jan Terje Bakler

15. april 2009 - 19:33

Griskhet?!?

Hvem andre mener du disse havområdene tilhører? Om vi kontrollerer dem har vi i det minste muligheten til å værne, på tross av at den nye naturmangfoldsloven ikke gjelder havområder ennå. Eller mener du at vi skal avstå områder? Til hvem?

Eilert Steen

15. april 2009 - 20:48

Griskhet vs røverstater

Det kan ikke herske tvil om at dette er en riktig avgjørelse i forhold til en fornuftig forvaltning av havressursene i disse, så kontroversielle, områder.

De som prøver å sverte denne avgjørelsen, ved å påstå griskhet, kan umulig ha fått med seg at griskheten står røverstater for (med, og uten flagg).

Så gjenstår det selvsagt å se om de samme røverstater gidder å bry seg med FN-avgjørelsen, eller fortsetter som før. Kunne jo vært en interessant setting om det ble etablert en FN-misjon i områdene...

Jim

15. april 2009 - 21:20

Norsk suverenitet og håndhevelse

Hva artikkelen ikke sier noe om er de russiske holdningene og deres helt opplagte interesser i de samme områder. Hvordan skal Norge håndheve for eksempel åpenbare brudd på norske fiskeribestemmelser som i dag er svært lite respektert av b.l.a russiske trålere i smutthavet og i områdene rundt Svalbard? Norge og Russland har helt ulike virkelighetsoppfatninger og tildels motstridende næringsinteresser i disse områder og tidligere forhandlinger med russerne om kvotetildelinger har ikke skjedd uten høy temperatur.Norske myndigheters avdekking av systematisk russisk overfiske i Barentshavet - det vil si svartfiske i strid med kvoteavtalene viser russernes holdning. Med Elektrons flukt fra norsk kystvakt toppet frustrasjonen seg hos rederklanen i Murmansk og der omkring. En frustrasjon som kommer av stadig mer nærgående norsk kystvakt og det nye kontrollregimet som setter deres milliardinntekter fra overfiske i fare. Nå må Norge stoppes! var budskapet fra Elektron, og middelet er å by opposisjon mot den selvoppnevnte norske suverenitet som juridisk tvilsom. Norges fokus derimot er vår oppfattelse av retten til suveren håndhevelse av fiskerikontrollen. Dette dannet utgangspunktet for våre diskusjoner i Fn-systemet og som kalles for vårt nye nordområdefokus. Og det er slett ikke bare fiskeri- og økobasert argumentasjon som ligger bak. Olje- og gasspotensialet er kjernen i den uavklarte saken mellom Norge og Svalbard, - gråsonen med sin grunnleggende konflikt mellom Norge og Russland om retten til disse havområder og diskusjonen om grensedragningen etter midtlinje- eller sektorprisnippet. Vi har nå vunnet frem i Fn systemet og klart å karre mest til oss. Spørsmålet til sist blir om disse nye grensene er kimen til en konflikt med Russland der russisk aktivitet som før blir å oppfatte som suverenitetskrenkelser. Hva gjør vi da? Er det mulig å se for seg at dette kan eskalere og bli en potensielt farlig situasjon som kan lede til at Norge og Nato tvinges til handling?