ABCNYHETER

Som etter valget i 2005, er det mye som tyder på at Venstre og Høyre, anført av Krf, vil "lykkes" med å sørge for at de rødgrønne vil få en ny periode etter kommende stortingsvalg ved at de for enhver pris vil holde Frp borte fra regjeringstaburettene.

Det er en alminnelig oppfatning at Krf, ved å snu ryggen til Carl I. Hagen, førte velgerne over til sosialistene fordi folket da ønsket en flertallsregjering. Følgene har blitt dramatiske for landet vårt, med tidenes alvorligste avkristning og moraloppløsning. Selv kirkens ledere svikter og antisemittismen har vokst faretruende.

Når Krf-leder Dagfinn Høybråten i ettertid sier og skriver¸ "vi advarte", er det mildt talt "ubeskjedent". Som tidligere Krf-lokalpolitiker smerter det meg å oppleve at partiet stadig beveger seg mot venstre i politikken.

Krf og Frp er de partiene som har mest felles i kristne verdispørsmål og som derfor ville være de mest naturlige samarbeidspartnere. Det er et syn som deles av mange, ikke minst blant Krf's egne sympatisører. Derimot er det tydelig at Høybråten føler det langt mer komfortabelt å spille på lag med landets mest liberale og kristendomsnegative parti; Venstre.

Krf's stadig tilbakevendene unnskyldning er Frp's manglende tilslutning til klimaforliket. Som eneste parti har Frp valgt å lytte til begge sider i klimadebatten - noe de ikke har grunn til å skamme seg over.

Naturvernorganisasjonene var tidlig ute med å uttrykke sin tilfredshet med regjeringens satsning på miljø og klima. Men det var ikke Krf, som dermed plasserer seg som det mest klimahysteriske partiet på Stortinget! Men heldigvis har vi en Høyere Makt som styrer klimaet.

Norsk politikk på dette område har allerede ført til et enormt sløseri og tap av resurser. Bare deponeringen av CO2 på Sleipnerfeltet, som Statoil har drevet med i snart 13 år, har kostet landet 40 milliarder kr. med dagens kroneverdi. Det samme er i ferd med å gjenta seg på Melkøya ved Hammerfest, og med bygging av renseanlegg for CO2 på Mongstad til 10 milliarder kr. Rensingen alene koster så mye at den halverer inntektene av energi-produksjonen.

Like ille er det med all sløsingen av kompetanse. Vi har fått eksempler på sivilingeniører som finner arbeidet så meningsløst at de slutter i Statoil og går over til andre oljeselskap. Alt dette arbeidet fører til bruk av evner og ressurser som burde blitt brukt til langt andre formål. Det siste er at regjeringen har gitt økonomisk garanti for bygging av CO2-rense anlegg på Kårstø.

Noe som tragisk nok og tydeligvis ikke har godt opp for våre politikere, er at disse enorme summene kunne ha reddet hundretusenvis av barn fra sult, sykdom og død i fattige land.

Edrue og ærlige mennesker kan ikke lenger benekte at den globale oppvarmingen ikke utgjør noen trussel. Den stanset for 9 år siden, og har etter det vist en fallende tendens samtidig som CO2-utslippende stadig øker. Det blir en forferdelig dag for de av våre politikere som har støttet dette gigantiske sløseriet, da de må innse at disse pengene kunne ha reddet hundretusener av menneskeliv og lindret mye fattigdom og nød. Dagfinn Høybråten's nye bok bærer den fromme tittelen; "Pengene eller livet".

Tankevekkende for noen og enhver.