ABC Nyheter

EUs utenriksministre har oppsummert sitt syn på hvordan EØS-avtalen fungerer. De konkluderer enstemmig med at de stort sett er fornøyd. Men på noen områder skurrer det. Det kom fram da ministerrådet 8. desember møttes under ledelse av den franske formannen, utenriks- og europaminister Bernard Couchner. På deres bord lå blant annet en vurdering av EØS-avtalen mellom EU, Norge, Island og Liechtenstein.

Der reiser de skarp kritikk av Norge på to punkter: Miljø og mathandel.

Brekk holder igjen

EØS-rapporten framholder at EU ønsker å intensivere handelen med landbruksprodukter, og beklager mangelen på framgang i forhandlingene med Norge om dette. I utgangspunktet er landbruk unntatt fra EØS-avtalen. Men to underavtaler legger opp til jevnlige forhandlinger om økt handel med råvarer (Artikkel 19) og bearbeidet mat (Protokoll 3).

De siste månedene har det pågått forhandlinger om Artikkel 19, der Norge har holdt igjen mot offensive krav fra EU. Senest 18. og 19. desember var EU-forhandlere i Oslo for å få landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) på glid. Men utsiktene til mer import er så viktig for norsk landbruk, at Artikkel 19 er omtalt i regjeringens Soria Moria-erklæring.

Der går regjeringen inn for å holde igjen Artikkel 19-forhandlinger til en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon WTO er på plass. Og der er som kjent forhandlingene strandet så langt.

- Helt hinsides

Brekk avviser anklagene fra EU.

- Det er jo slik at vi har iverksatt forhandlinger på Artikkel 19, sier statsråden til ABC Nyheter, og legger til:

- Der har vi registrert EU-krav som er hinsides alt.

- I hvert fall hvis man skal respektere avtalens krav til at det skal være en balanse i partenes interesser, sier Brekk.

- Synspunktene fra ministerrådet forandrer ikke vårt ståsted, slår Brekk fast.

- Vi har forholdt oss til Soria Moria-erklæringen, som har lagt rammer for forhandlingene, og det som står nedfelt i selve avtalen. Det er ingen reell balanse i dag. EU har fremmet sine offensive interesser. Norge som stor importør av mat, og ikke eksportør av mat til EU, har holdt igjen, sier han.

Industrien støtter regjeringen

- Vi mener Norge ikke har noe å skamme seg over. Forhandlingene har gått tregt, men dette har sammenheng med at Norge også har blitt stilt overfor urimelig strenge krav fra EUs side, sier direktør Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke.

- Har det vært riktig av Norge å holde igjen?

- Jeg opplever ikke at Norge har gjort det. Det som har vært viktig, er å passe på at norske industriinteresser blir like godt ivaretatt som at EUs interesse av å sikre deres industri konkurransevilkår i Norge, sier Gulbrandsen.

- Tollsatsene skulle kompensere for ulike råvarekostander slik at vi kan konkurrere på selve industrileddet. Men EU har senket sine råvarepriser mens Norge har økt sine, uten at tollsatsene er blitt regulert for å fange opp dette.Dermed har konkurranseforholdet for industrien blitt forrykket. Dette har norske myndigheter forsøkt å balansere i forhandlingene, sier direktøren for næringsmiddelbransjen.

Solheim drøyer utslippskrav

Siden 2001 har Norge kviet seg for å godta et direktiv om begrensning av luftforurensning, i EØS-avtalen.

Dette såkalte tak-direktivet setter tak på utslipp av svovel, nitrogen, ammoniakk og andre kjemikalier til atmosfæren.

EUs ministerråd oppfordrer Norge til å «ta om bord» denne lovgivningen om utslipp.

Bellona enig med EU

Pål Frisvold er miljøstiftelsen Bellonas representant i Brussel, og mener kritikken fra ministerrådet er på sin plass.

- Norge hevder at direktivet er dekket av FNs Göteborgprotokoll, som Norge har forpliktet seg til å følge. Men vi ligger langt etter disse forpliktelsene, blant annet på grunn av utslipp fra offshoresektoren og fiskeflåten, sier Frisvold.

- Godkjenning av EU-direktivet vil koste Norge mer. For i EØS vil overvåkingsorganet ESA tvinge gjennom at kravene blir respektert. FN har ingen sanksjonsmuligheter. Derfor velger regjeringen FN-sporet, for da behøver de ikke å leve opp til kravet, sier Bellona-representanten.

Statssekretær skjønner kritikken

- Denne saken har vært til behandling lenge og er ennå ikke avklart. Jeg skjønner kritikken av at det har tatt lang tid, sier statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet.

- Hva sier du til Bellonas påstand om at manglende norsk tilslutning til direktivet, skyldes at Norge da ikke ville stå like fritt til å bryte sine forpliktelser?

- Ja, det er riktig at sanksjonsmulighetene er sterkere i EØS.

- Er det grunnen til at Norge ikke har godtatt tak-direktivet?

- Nei, jeg ser det ikke sånn. Jeg kan ikke begrunne dette fordi saken ikke er avklart, svarer Heidi Sørensen.

Her er norske myndigheters redegjørelse om takdirektivet.